flere som har begynt å prøve nå?

[Gjest Gjest]

jeg har slutte på p-pillene for noen uker siden. vi har nå begynt prøvingen med engang jeg slutta. er spent på hvor lenge det vil ta.. jeg får for meg at det vil gå fort siden jeg ble gravid som 16 åring og hadde bare glemt en-pille. tok da abort pågrunn av omstendigheten. og håper at det skal gå like kjapt nå.. *drømme drømme*

flere som har begynt prøvingen nå i disse tidene?

litt morro å lage en felles tråd hvos vi diskutere og snakker om ting vi føler eller kjenner. både av forventninger og frustrasjoner og hvem som blir gravid i løpet av denne tråden..

[Gjest L_C]

Det er jo en slik tråd fra før (IKM oktober), men der er det vel mest at man skriver seg på en liste kanskje?

Jeg sluttet på pillene og fikk første pillefrie mens 17.09.2008. VI har prøvd veldig aktivt , men har ikke regnet med at det skal klaffe med en gang.

Jeg ble derfor ikke såå skuffet da jeg begynte å blø dagen før jeg forventet mensen. Til min forbauselse var det alikevel ikke mensen som kom. I dag, den 20.10 er jeg på 6.dagen på etterskudd. Har tatt to tester. En den dagen jeg skulle hatt mens, og en på fredag (3.dagen etter forventet mens). Begge negative.

Såååå skrekkelig kjipt å gå å vente , og samtidig teste negativt...

Jeg er snart 23 år gammel. Forloveden min er 26. Vi er veldig spent!

[Que]

har vel egentlig ikke prøvd aktivt i det hele tatt, men heller funnet ut at vi tar det som det kommer og det kan se ut til at vi har klart det..

Har gått og ventet på mensen en ukes tid nå og testen jeg tok i dag var positiv, streken var svak, men den var der, helt klart... Så nå er jeg litt i tåka og vet ikke helt hva jeg skal ta meg til..

Jeg er forresten kun 18 år og vet at mange sikkert synes at dette er veldig tidlig, men jeg føler meg klar. Jeg har en fantastisk samboer og forlovede (han er 22), et sted å bo (leier, men vi har mer enn nok plass), Han har fast jobb og det har jeg også, er ferdig med videregående utdannelse og blir i så fall å ta høyskoleutdannelse om noen år. Tror dette skal gå bra.. Håper det!!

Lykke til, til alle dere som prøver;D

[Bened]

Vi har prøvd siden juli, vi er 26 og 28. Har gått på pillen i 10 år og har prøvd aktivt siden juli. Alltid fått mensen normalt i perioder der jeg ikke har hatt lyst å gå på piller (brukt annen beskyttelse), men nå har jeg ikke sett antydning til mensen en gang... Har tatt flere tester (siste i helgen) - alle negative. Fatter det ikke... Trodde også det ville være slik at en ble gravid med en gang en glemte å ta pillen til rett tid omtrent. Så jeg er skuffet. Kan være jeg stresser for mye, at det er grunnen, men det er ikke lett å la være.

Du har ikke noe å bekymre deg for enda

[inlisek]

vi har prøvd sidn mai 2007, ikke klaffa enda ...

æ ska t legen på fredag å ta prøva... fikk beskjed at gubben ikke treng å test sæ før d har gått 2 år etter vi starta å prøv... så e spent på ka testan vis

[Gjest imli]

Vi har akkurat begynt å prøve på nummer to. Har en gutt på 6 mnd. Jeg har ikke fått tilbake mensen ennå, så vi tar dette med stor ro... Vi bare har sex når vi vil og koser oss, så ser vi hva som skjer. Greit med en slik tråd, jeg kan jo ikke være med på IKM-trådene fordi jeg ikke har fått mensen tilbake. Merker det er forskjell på å prøve på nummer to, forrige gang var jeg mer stressa gitt...

[Gjest NiChia]

har vel egentlig ikke prøvd aktivt i det hele tatt, men heller funnet ut at vi tar det som det kommer og det kan se ut til at vi har klart det..

Har gått og ventet på mensen en ukes tid nå og testen jeg tok i dag var positiv, streken var svak, men den var der, helt klart... Så nå er jeg litt i tåka og vet ikke helt hva jeg skal ta meg til..

Jeg er forresten kun 18 år og vet at mange sikkert synes at dette er veldig tidlig, men jeg føler meg klar. Jeg har en fantastisk samboer og forlovede (han er 22), et sted å bo (leier, men vi har mer enn nok plass), Han har fast jobb og det har jeg også, er ferdig med videregående utdannelse og blir i så fall å ta høyskoleutdannelse om noen år. Tror dette skal gå bra.. Håper det!!

Lykke til, til alle dere som prøver;D

Vi er også veldig unge, begge er 19 år. Han er ferdig med videregående. Mens jeg går første året om igjen etter mange "feilvalg".

Vi begynte å prøve aktivt, å telle ned til eggløsning og sånt i august, men vi har ikke brukt noen form for prevensjon siden desember så vi har også tenkt at kommer det så kommer det.

[Gjest TS]

TS her så flott at mange er med på dette da

lurer egentlig veldig hva dette med IKM er for noe?

vi stresser ikke vi heller, koser oss i senga når vi har lyst. maser ikke og stresser ikke med det

og mensen har ikke kommet tilbake etter p-pille slutt ennå heller.. så jeg vet liksom ikke når jeg skal forvente den.. hadde en falsk bldøning to dager etter jeg slutta bare..

har utrolig mye magesmerter, mye kvalme og slikt. tok test i går men den var negativt.. jaja, kanskje dette er pågrunn av at p-pillene er på vei ut av kroppen (?) slutta på de for en måneds tid siden..

[Gjest L_C]

IKM står for Ikke Kommende Mens

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg (26) og mannen (27) min har også nettopp begynt å prøve.. For andre gang..

Vi startet prøvinga i nov i fjor, men da vi fant ut at vi ville gifte oss først utsatte vi prøvinga til etter bryllupet. Vi giftet oss i aug iår, og sluttet med pillen i juli.

Jeg har hadde mensen 25. aug, og 18 sept.. Skulle hatt mensen nå rundt 14. okt, men den er foreløbig ikke kommet.. Har tatt tester, men begge var negative..(!)

Og nå har vi igjen begynt å snakke om å utsette prøvinga.. Skal nemlig si opp jobben, flytte, og søke ny jobb i en annen by (og det kan vel være vanskelig å få jobb som gravid...?)

Vi har fryktelig lyst på en liten baby, men føler liksom at det aldri ikke passer helt.. Men vet vel egentlig at om det skjer, så finner man alltid en løsning.. Og utsetter vi prøvingen enda en gang, kan det jo ta ekstra lang tid til vi får ønsket vårt oppfylt..!

(og iom at jeg ikke har fått mensen enda, er det jo en ørliten sjanse for at jeg faktisk ER gravid)..

Kjenner at det er litt frustrerende med så mange planer, og forskjellige ønsker som "ikke passer sammen"!

[Gjest TS]

Hei! Jeg (26) og mannen (27) min har også nettopp begynt å prøve.. For andre gang..

Vi startet prøvinga i nov i fjor, men da vi fant ut at vi ville gifte oss først utsatte vi prøvinga til etter bryllupet. Vi giftet oss i aug iår, og sluttet med pillen i juli.

Jeg har hadde mensen 25. aug, og 18 sept.. Skulle hatt mensen nå rundt 14. okt, men den er foreløbig ikke kommet.. Har tatt tester, men begge var negative..(!)

Og nå har vi igjen begynt å snakke om å utsette prøvinga.. Skal nemlig si opp jobben, flytte, og søke ny jobb i en annen by (og det kan vel være vanskelig å få jobb som gravid...?)

Vi har fryktelig lyst på en liten baby, men føler liksom at det aldri ikke passer helt.. Men vet vel egentlig at om det skjer, så finner man alltid en løsning.. Og utsetter vi prøvingen enda en gang, kan det jo ta ekstra lang tid til vi får ønsket vårt oppfylt..!

(og iom at jeg ikke har fått mensen enda, er det jo en ørliten sjanse for at jeg faktisk ER gravid)..

Kjenner at det er litt frustrerende med så mange planer, og forskjellige ønsker som "ikke passer sammen"!

hei. passer det VIRKELIG noen gang?

jeg er som sagt 25, snart 26 år. kan vel si med hånden på hjertet at jeg aldri har følt at "nuh" passer det perfekt med et barn..

har alltid vært noe som har stått i veien.. og rart med det, vi finner "unnskyldninger" fordi vi ønsker den mest perfekte situasjon for barnet vårt... men fins det virkelig noe som den perfekte situasjonen?

det er vel nå som er den mest optimale tiden for meg.

ikke fordi ting er slik jeg egentlig så for meg, pågrunn av at jeg går på et års vikariat (med muligheter for fast) og vi leier, drømte om å ha hus pussa opp og ferdig før et barn kom... men i hvilken alder er jeg i når alt dette er oppnådd?

det viktigste er faktisk at jeg kan gi barnet en trygg og god oppvekst og faktumet er at jeg ikke blir yngre.. jeg syns det er på tide å starte nå, med tanke på at nummer to ønsker jeg før jeg er 30 år.

vi har hele tiden planer for ting, men det går aldri helt etter som vi tror.

tror man må heller planlegge ting som det kommer, ikke hvordan ting skal gå... det er alltid og vil alltid være ting eller situasjoner man syntes kunne vært mer optimale.. og vi ser vel lettere problemene enn løsningene når man skal begynne å prøve..

mens de som først blir gravide sitter da i det og DA begynner å se de enkle løsningene som egentlig aldri munnet ut i de store problemene man så før..

du for din del, med jobbbytte og jobb.. ja da får du kanskje blitt kjent med babyen din og gå hjemme og kose deg før du får en ny jobb på det nye stedet..

det kan fort bli slik at hvis du utsetter også begynner i en ny jobb på det nye stedet at du føler at "ånei! jeg er ny og jeg vil ikke ødelegge sjansene mine her, eller forsvinne etter 8 måneder.."

for når jeg var i jobb før, tenkte jeg.. ikke nå.. må ha utdannelse først..

så tok jeg utdannelsen, klar for at etter dette skulle vi starte prøvingen..

så var utdannelsen ferdig, fikk jobb.. og så ble jeg.. "wææ! jeg fikk et års vikariat, med muligheter for fast.. jeg kan da ikke nå ødelegge mine sjanser for fast da hvis jeg kommer gravid og må gå ut i perm før vikariatet er over.."

og nå når vi bestemte oss for å drite i det, fordi ønsket om et barn er større.. så begynte jeg å tenke " åj, skulle hatt et hus først å da!"

men nei.. hvis jeg skal få barn i min beste alder bør jeg virkelig begynne nå.. så får alt gå seg rundt etter det...

det er nummer 1 prioriteringa mi nå!

for jeg VET at alt vil ordne seg allikevel... for alt annet er overdreven planlegging og tilrettelegging..

derfor har vi begynt, og nå som jeg har først innstilt meg og forberedt meg så mye (psykisk) så er det alt som står i huet om dagen

gleder meg utrolig mye til å oppleve mitt eget barn og følelsen av å være en mamma, barnet mitt sin mamma større lykke finnes ikke!

[Gjest Gjest]

Hei Igjen. Og tusen takk for svar! Ja du har virkelig helt rett når det gjelder om tidspunktet noen gang passer 100%! Det virker som det hele tiden dukker opp nye "unskyldninger" for å vente og å utsette! Men har man faktisk lyst på baby NÅ, så hvorfor ikke prøve NÅ! Og som du sier, at ALT ordner seg til slutt uansett;) Tusen takk for fornuftige ord. Tror vi dropper utsettinga nå, og bare "kjører på" Vi blir nok ikke å bruke el-test å temping, men heller ikke begynne med prevangsjon.. Det som skjer, det skjer. Og om det skjer, finner vi alltids en løsning!

Jippi! Da blir jeg kanskje gravid før jeg hadde trodd (/planlagt) da!

[Gjest TS]

Hei Igjen. Og tusen takk for svar! Ja du har virkelig helt rett når det gjelder om tidspunktet noen gang passer 100%! Det virker som det hele tiden dukker opp nye "unskyldninger" for å vente og å utsette! Men har man faktisk lyst på baby NÅ, så hvorfor ikke prøve NÅ! Og som du sier, at ALT ordner seg til slutt uansett;) Tusen takk for fornuftige ord. Tror vi dropper utsettinga nå, og bare "kjører på" Vi blir nok ikke å bruke el-test å temping, men heller ikke begynne med prevangsjon.. Det som skjer, det skjer. Og om det skjer, finner vi alltids en løsning!

Jippi! Da blir jeg kanskje gravid før jeg hadde trodd (/planlagt) da!

Bare hyggelig

Gleder meg å høre dette! ))

jeg ble kjempe skuffa når mensen kom i dag jaja.. men igjen, da har kroppen kommet seg etter 10 år med p-piller.. og da vet jeg når eggeløsningen er sånn ca.. vi kommer heller ikke til å bruke el-testing eller slikt.. vi lar det gå en naturlig gange på det hele.. barnet er uannsett velkommen når det måtte komme, for jeg vet at timingen vil aldri bli perfekt. alltid ting man gjerne skulle ha hatt i orden først.. men livet er jo basert på stadig fremgang. så det gjelder bare å legge livet rundt dette barnet

så om jeg blir gravid nå de nærmeste månedene eller om et år, så er vi "klare", i den forstand til å gi det all vår kjærlighet.

og jeg har vel tro på at jo tidligere man får barn jo bedre tilpassningsdyktig er kroppen for svangerskapet og for å helbrede seg igjen.. (tenker på strekkmerker og slapp hud) kanskje litt værre når man bikker 30.

dessuten vil jeg at barnet/barna mine skal oppleve besteforeldrene sine lengst mulig.

dessuten vet man aldri når man blir gravid, noen kan bruke et år eller flere..

stresser ikke og har sex når vi vil og ønsker, prøver å ikke drepe sex gleden her..

gleder meg til å få verdens største gave!! :D

tror dette er en overvelmende følelse )

[Redlady]

Vi tenker å begynne i desember. Da har vi vært på dykkeferien som ble bestilt i april.

Jeg er også inne på den tanken om at det aldri vil passe helt, da jeg kun har en liten fast stilling og resten vikariat frem til nyttår i år. Så jeg jobber hardt for tiden med å finne meg jobb, om enn bare et vikariat som varer litt lenger, slik at jeg får rett på fødselspenger og min kjære får pappapermen sin

[Gjest Trulte29]

Hei! Jeg vil også melde meg på denne tråden.

Slutta på pilla i slutten av mai, og fikk første mens (utenom siste pillemens) i midten av juli. Etter det har jeg ikke hatt antydning til blødning i det hele tatt, nå er det 14 uker siden sist gang. Av frykt for at det skulle være noe galt fatt med meg (hormonelt eller cyste-greier) har jeg vært hos lege og gynekolog, alt fint på ultralyd og ikke noe galt med hormonprøver. Gynekologen ville likevel sette meg på provera for å få blødning, deretter pergo for å stimulere eggløsning. Har henta tabl på apoteket i dag, så tenkte å ta første provera-pille i kveld. Blir spennende å se hva som skjer nå, om jeg får noen bivirkninger av disse pillene, og ikke minst om det funker....

[Gjest Ras]

Jeg sluttet med pillen i august. har hatt til menstruajsoner etter dette, den andre fikk jeg idag. Disse to syklusene har vært nokså lange:( men er glad den kom idag, så vi kan prøve igjen nå

Ellers er jeg 26 år og føler at jeg er helt klar for å få mitt første barn nå. man merker vel etter hvert at det blir på tide å ta seg av noen andre enn bare seg selv etter hvert;)

[Nathalia]

Jeg er 25, mannen 28. Vi har ikke begynt å prøve enda, men tenkte å starte neste mnd. Har meldt meg på ikmnovember- lista, og gleder meg veldig.

Jeg har hatt lysst på barn lenge, manne ville vente. Alle rundt meg ble og blir gravide i hytt og pinevær, og jeg ble litt lei meg og frustrert. Etter noen dager sa plutselig samboer at vi godt kunne begynne å prøve, helt utav det blå. Jeg ble helt ekstatisk!! :rødme:

Vi har hatt litt "problemer" med sexlivet ang hans sexlysst. Så det kan bli spennende å se hvordan vi skal få dette til. Da må vi jo ha sex ganske ofte plutselig. Men han er klar over dette. Håper bare det går bra , slik at det ikke blir lenge til det klaffer og derfor mye mas og slit.

Som sagt over, så "passer"et aldri. Men vi har eget hus og god okonomi. Vi har vært sammen i 8år, og samboere i 3.

Gleder meg!!! Lykke til alle sammen!

[LilleEkorn]

Hallo

Ny prøver her Sluttet med p-ring i september etter at vi giftet oss Og etter det så har vi altså hatt en mnd med prøving. Men tror hele syklusen min er litt i ulage for å si det sånn... Hadde en slags mens på to halve dager, så jeg håper jeg kan begynne å vente på neste EL nå

Er ganske så babysjuk, og mannen er nesten verre Så her er det bare å stå på :rødme:

[Lefsa]

Hei. Vi skal begynne på barn nummer to nå. Ringen ble tatt ut på fredag, og mensen begynte mandag morgen. Så nå får vi se hvor lang tid det tar denne gangen. Sist slutta jeg på pilla 28 februar, siste dag av mensen og fikk ikke mensen igjen etter det.... :-)

Sønnen vår blir straks tre år, forresten. Håper litt på jente denne gangen da....

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

ååååå!!! blir jo ikke mindre babysyk av å høre på alle deres historier

når jeg leser dette har jeg lyst å grabbe tak i kællen og dytte han inn i senga!!

blir spennende å se utviklingen her inne da

kanskje vi skal starte måneds tråder?

feks" November prøverene"? eller no..

også kan vi oppdatere hverandre når mens kommer, eggeløsninger, uteblitt mensen.. symptomer og ellers andre ting i livet