Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Smårar
Skrevet

Er så lei av å gå rundt å føle sjalusi, jeg pleier ikke være sjalu, men nå kjenner jeg det gnager litt i magen ... eller ... jeg pleide å være VELDIG sjalu før, men det har roet seg veldig med tiden.

Samboer satt på sin PC i går, og i går kom jeg inn på rommet og holdt han litt med selskap og tok en røyk, noe jeg ofte pleier å gjøre.

Da lukket han fort ned ett av msn vinduene han hadde oppe, men sa ikke noe mer, holdt på med det han drev med.

Så jo at det blinket i det msn vinduet han lukket ned, men han maximerte den aldri.

Jeg gikk ut for å hente noe, var kanskje borte i 2 sekunder og da jeg kom inn igjen var akkurat DET vinduet oppe på skjermen, og det ble igjen lukket når jeg kom inn på rommet.

Sa ingenting, bare fortsatte som før, ville ikke lage til en krangel over en filleting heller

Syns bare det er så utrolig synd at han føler at han må gjemme noe for meg, for det var jo ganske åpenlyst at han gjorde det.

Han er en "rett-frem-type", han sier alltid det han mener og syns, legger liksom aldri skjul på noe som helst. Hater utroskap, han har hatt damer tidligere som har vært utro mot ham, men han er jo likevel en liten flørt da. Ikke at han nødvendigvis flørter med vilje, men han er slik av natur.

Jeg vet at han er veldig opptatt av privatliv, om han prater med en god venn, så lar han ikke alle se eller høre hva de prater om dersom temaet er litt sårt for denne vennen. Jeg respekterer det, så absolutt, syns det er en god egenskap.

Men likevel så sitter jeg her med en kjempeklump i magen.

Mange sier jo at den følelsen pleier å være riktig, men samtidig vet jo det at vi kvinner kan tenke litt for mye noen ganger og skape problemer som egentlig ikke er der.

Har holdt masken, ville ikke krangle før jeg skulle droppe han av hos noen folk han skulle bli med på tur med. Men gruer meg litt til han kommer hjem også, for om jeg sier noe da så vil han vel tro at jeg har snoket på maskinen hans, noe jeg aldri vil gjøre.

Blæh, har bare lyst til å grine litt.

Videoannonse
Annonse
Gjest LindaKristin
Skrevet

Jeg forstår deg godt jeg!Men ikke la dette gå å gnage på deg:) Spør han du!Er du en mindre bra kjæreste fordi du blir sjalu? Alle blir jo det av og til...du er jo det fordi du ikke vil miste han..Si rett ut at du føler seg utrygg og litt sjalu..hvis det bare var en kompis sier han jo det:) Kan jo si om det var en kompis selv om han er en privat person..avslører jo likevel ingenting om deres samtale:)

Lykke til,det går så fint!Og du er ikke alene om å være redd av og til..(det er i alle fall det MIN sjalusi dreier seg om:))

Skrevet

Det er grunn til å begynne og lure når han oppfører seg slik. Gjør som en annen her på forumet, i en lignende tråd: Sett msn på loggføring, og sjekk hva du finner om noen dager.

Skrevet

Kommer ikke til å snoke i hans datamaskin.

Han er i tillegg en dataguru og gammel hacker, så han etterlater aldri spor etter seg uansett. Han vil gjerne ha data`n sin så "ren" som mulig så alt av logger og slikt blir ikke bokført.

Det samme har han fikset på min maskin, så det det gjelder ikke bare i hans tillfelle.

Takk LindaKristin, skal prate med han når han kommer hjem i kveld. Fortelle om min uro.

Har opplevd noe lignende tidligere. Han sjekket mobilsvar og jeg kunne tydelig høre at det var ei jente som hadde lagt igjen en beskjed.

Han skrudde den av før han rakk å høre ferdig beskjeden, og hørte den ferdig når han var alene.

Jeg ble sur, for jeg syns det var dumt at han måtte gjemme seg bort for noe slikt, men han forklarte det med at tidligere kjærester hadde mistolket slikt og han ville ikke gjøre meg unødig sjalu.

Han gav meg t.o.m. telefonen etterpå og sa jeg godt kunne høre beskjeden om det roet meg ned, og det hele var at ei fra jobben lurte hadde vært på byen og lurte på om han kunne være "privattaxi" hjem, siden han aldri drikker og har tidligere vært sjåfør på firmafester og slikt.

Får bare nyte dagen så godt jeg kan og heller ta det opp med ham når han kommer hjem tror jeg

Skrevet

Jeg liker ikke at folk ser hva jeg skriver på msn, enten det er veninner eller mora mi for den saks skyld. Ikke fordi jeg skriver noe hemmelig. Det bare er slik. Og når du skriver at han er veldig opptatt av privatliv, så kan det være en naturlig forklaring. Ville ikke bekymret meg før det motsatte var bevist. :)

Gjest Tigress
Skrevet
Jeg liker ikke at folk ser hva jeg skriver på msn, enten det er veninner eller mora mi for den saks skyld. Ikke fordi jeg skriver noe hemmelig. Det bare er slik. Og når du skriver at han er veldig opptatt av privatliv, så kan det være en naturlig forklaring. Ville ikke bekymret meg før det motsatte var bevist. :)

Nett det eg tenkte.

Skrevet

Pratet med ham i går og føler meg mye roligere i dag.

Grunnen til at han ikke tok opp dette msn vinduet når jeg var der inne er fordi han har dårlig erfaring fra tidligere forhold. Han er vant til at hver gang han prater med jenter, så blir alt misforstått dersom dama ser hva som blir skrevet. Og at istedenfor at jeg skulle misforstå eller bli sjalu, så lot han heller være å svare mens jeg var der så han slapp krangling.

Han beklaget dette på det sterkeste siden jeg forklarte at hans metode gjorde meg mye mer usikker og mistenksom, og han skulle ikke gjøre slikt igjen.

Jeg forklarte jo at han kan jo ikke være ansvarlig for hva andre skriver til han, så lenge han ikke skriver noe tilbake som ikke er akseptabelt, og at jeg blir mer sjalu når jeg ser han skjuler noe enn om jeg evnt bare ser hva som står der.

Han sa at han godt kunne huke av for at msn ble loggført, og han kunne godt maile meg alle loggene fra og med da, men det ville jeg ikke at han skulle gjøre.

Men han skulle iallefall ikke skjule noe for meg mer i fremtiden.

Jeg tror på han, han har jo alltid vært åpen om det meste, tom. den gangen han møtte på ei venninne som var sørpefull og kastet seg rundt han og prøvde å kysse han. Da ringte han hjem til meg med en gang og fortalte hva som hadde skjedd. Han brøt all kontakt med denne jenta siden han syns at hun trådde over en grense i vennskapet.

Han sa også at han ville aldri i livet satt dette forholdet på spill, da jeg er den eneste personen som har tålmodighet med hans "sykdom", som forstår han og at han har i følge ham selv, vokst fra å være gutt til å bli mann etter at han hadde møtt meg. (det sier også de andre som kjente han før jeg ble kjent med han, tom. foreldrene hans) så jeg tror på han.

Utrolig glad for at jeg tok denne praten med han og fikk rensket lufta og fikk alt på bordet. Iallefall bedre enn om jeg hadde sjekket datamaskinen hans som andre rådet meg til.

Da hadde jeg nok hatt dårlig samvittighet resten av livet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...