Besøke venn i utlandet - ville deres kjæreste godtatt dette?

[Anscombe]

Hei alle sammen.

Jeg er bare nysgjerrig på hva som er "vanlig." Saken er at jeg har en kamerat som jobber og bor i utlandet. Han har invitert meg på besøk, og tilbyr seg å la meg overnatte hos ham mens jeg er der (3-5 dager). Jeg vil da tilbringe mye tid sammen med ham, siden jeg reiser alene, og kun kjenner ham på stedet.

Jeg har en samboer (gjennom 3 år), som synes dette er helt uproblematisk. Han kjenner ikke mannen jeg skal besøke. (Jeg har ikke møtt denne mannen på over et år, vi ble kjent på en sjekkeside på nettet, og gikk på noen dater før jeg møtte min nåværende kjæreste. Men vi har mye til felles, og fortsetter derfor å ha litt kontakt.) Jeg er overhodet ikke interessert i denne mannen, og vet at jeg ikke kommer til å gjøre noe galt. Men han er singel, og litt (uskyldig) flørtete av seg.

Dette er på ingen måte noen klage - jeg synes det er topp at samboeren min har så mye tillit til meg at han lar meg bo hos en annen mann (som jeg tidligere har datet) i noen dager.

Jeg bare undrer meg - er dette "normalt"? Hvor synes dere grensen går?

(Jeg er jo litt bekymret for at kjæresten muligens er litt redd for å si at det plager ham. Han kan være litt usikker på seg selv noen ganger. Men jeg tror egentlig at han er ærlig når han sier det er ok.)

[Gjest]

Samboeren min ville ikke brydd seg, jeg derimot, men som sagt sambo hadde ikke tenkt over det i heletatt.

[gullet76]

Det hadde ikke blitt akseptert av noen av oss nei....

[Gjest Gl@mB@be]

Det hadde ikke blitt akseptert her heller (av noen av oss).

[poia]

Jeg hadde ikke "fått lov" til å reise langt avgårde til mennesker han ikke kjente, og det synes jeg ikke han hadde trengt heller.

Synes det er viktig å la samboer/kjæreste bli kjent med personer før jeg/han drar langt for å være alene med de. Da hadde ingen av oss sett det som et problem.

[Gjest Marlo]

Jeg hadde nok ikke klart å godta det, tviler egentlig på at min samboer hadde likt det heller, selvom han mest sannsynlig hadde latt meg dra

[Anscombe]

Takk for svarene, alle sammen. Tror jeg må tenke meg om litt før jeg eventuelt drar. Synes det høres tvilsomt ut når jeg leser meg selv skrive om det, selv om jeg vet at jeg ikke vil gå over streken.

Har stor forståelse for dere som ikke ville godtatt det.

[KnockedUp]

Jeg hadde ikke "fått lov" til å reise langt avgårde til mennesker han ikke kjente, og det synes jeg ikke han hadde trengt heller.

Synes det er viktig å la samboer/kjæreste bli kjent med personer før jeg/han drar langt for å være alene med de. Da hadde ingen av oss sett det som et problem.

Signerer

[Kakee]

Dette hadde nok hverken jeg eller min samboer godtatt.

Syns egentlig det hørtes ut som en ganske spesiell ting å gjøre, hvis han prøver seg på deg..

[Miss Dashwood]

Jeg hadde aldri akseptert noe slikt. Synes rett og slett ikke det passer seg å dra på overnattingstur til noen av det motsatte kjønn, når man er i et forhold.

[Gjest Eugene Onegin]

Hadde jeg ikke brydd meg så mye om.

[Pingting]

Jag har gjort det en gang, men da var det til en fyr som kjæresten min hadde møtt - og i tillegg var overbevist om at var homo.

Men sånn ærlig talt: jeg tror det varierer veldig fra par til par. Jeg skal kanskje få besøk av denne kameraten snart igjen, men min nåværende kjæreste har ikke møtt ham. Så det får vi ta en prat om først - synes han det er ubehagelig er det jo greit.

Endret 19. oktober 2008 av Pingting

[Gjest Gjest]

Samboern min hadde godtatt det uten tvil, så lenge han kunne stole på at det ikke var tvilsomme følelser som lå bak (og det stoler han på så lenge jeg sier det, jeg klarer ikke å lyve). Skjønner ikke helt at det er så farlig å overnatte hos noen av motsatt kjønn forutsatt at man har egen seng og helst rom. Hva når folk bor i kollektiv? Jeg har også flere kamerater jeg holder kontakten med, og kunne godt tilbrakt flere dager sammen med dem om det passet sånn, men det er ikke snakk om romantiske følelser eller interesse fra noen av oss (vet ikke om det ikke har vært det noensinne, men når man har kjent hverandre i mange år og har etablerte og gode forhold på hver sin kant, føler jeg meg ganske trygg.. jeg har også veldig snille og veldig lite fysisk pågående kamerater, også når de er interessert i ei jente ). Samboern min har ikke så mye kontakt med venninner (men har kvinnelige kollegaer :dåne: ), men selv om jeg er mer sjalu av meg enn ham har jeg ikke noe problem med å la ham omgåes de jeg vet _bare_ er venner om han hadde ønsket det.

Hvis man selv tror det kan dukke opp følelser og at man kanskje vil strekke grensene for vennskapet, og vet med seg selv at man egentlig ikke har fortalt samboern hele sannheten - da mener jeg at en bør tenke seg om. For da er man ikke ærlig, og kan finne på å såre eller bedra den man er sammen med. Men det har ikke å gjøre med at man kan eller ikke kan overnatte i leiligheten til noen av motsatt kjønn.

[Gjest Gjest]

Saken er at jeg har en kamerat som jobber og bor i utlandet. Han har invitert meg på besøk, og tilbyr seg å la meg overnatte hos ham mens jeg er der (3-5 dager). Jeg vil da tilbringe mye tid sammen med ham, siden jeg reiser alene, og kun kjenner ham på stedet.

Dette høres da bare hyggelig ut. Noe sånt ville kjæresten min godtatt hvis han på forhånd hadde blitt opplyst om hva slags mann denne kameraten er, at han vet at vennskapet er helt vennskapelig.

Jeg har venner både her og der i verden, og har besøkt en av de (i Frankrike) mens jeg har hatt kjæreste. Bodde hos han i 5 dager... Møtte også en kamerat på kafè mens kjæresten min var på pub og så fotballkamp da vi var i England en gang.

Å ta med kjæresten, og heller være på hotell enn å bo hos kameraten kan være en løsning? Både kjærestetur og å møte gamle venner! Enten at mennene introduseres, eller at bare du møter kameraten din.

Jeg har ikke møtt denne mannen på over et år, vi ble kjent på en sjekkeside på nettet, og gikk på noen dater før jeg møtte min nåværende kjæreste. Men vi har mye til felles, og fortsetter derfor å ha litt kontakt. Jeg er overhodet ikke interessert i denne mannen, og vet at jeg ikke kommer til å gjøre noe galt. Men han er singel, og litt (uskyldig) flørtete av seg.

Dette har jeg mer trøbbel med. Dere ble kjent på en sjekkeside, dere har datet og han er flørtete..? Sett deg selv i kjæresten din sin situasjon. Hadde du godtatt det?

Det hadde ikke jeg! Det ville nok ikke kjæresten min heller, men selv om han hadde syntes det var ok, så hadde jeg ikke syntes det var ok selv. Så jeg hadde blitt hjemme! Hadde følt det veldig ubehagelig hvis en som visste at jeg har kjæreste, flørtet med meg... Hvor god "venn" er egentlig han...?

[Gjest Tigress]

Eg ville ikkje hatt noko problem med noko slikt, og det ville ikkje kjærasten min heller.

[Gjest Wolfmoon]

Enig med Tigress igjen, jeg ser virkelig ikke problemet. Men det handler selvsagt mye om hvordan jeg ser på et forhold da, og vennskap uavhengig av kjønn er viktig for meg.

[Gjest Tigress]

Eg trur nok mange forhold er ulike mitt og Tiger sitt her, altså, og det skjønar eg godt. Men når eg traff Tiger så var det då eg prata om eit prosjekt eg hadde gjort saman med ein gut som ikkje eg var saman med, så det låg jo implisitt at eg var ei dame med gutevener. Det var jo den dama han falt for, så å brått lage pes når eg skal henge med gutevenane mine, ja då trur eg eg hadde fått hovudet hans sjekka... Heimen vår er designa av eksen hans, ho blei kobla inn då vi kjøpte kåken, og eg har gutevener eg har delt sovepose med, så vi har det rett avslappa på den fronten... Men eg skjønar at det kan verke problematisk viss ein ikkje er vant med det. Faktisk. Sjå det var overraskande lite dogmatisk frå mi side, eller kva?

[Kara W]

Her hadde det gått bra. Vi ville nok begge ha ønsket å vite mest mulig om personen den andre skulle møte, og hva slags forhold de hadde til dem, men det ville ikke falt oss inn å nekte den andre å besøk en venn.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Det er selvfølgelig ikke et spørsmål om å tillate noe eller ikke. Voksne mennesker gjør som de vil.

Om jeg ville likt det eller ikke er en annen sak. Det kommer helt an på hva slags type kjæresten min og den hun skulle til var. Hvis de tidligere hadde hatt en flørtete tone mellom seg ville jeg overhodet ikke likt det. Hvis de var barndomsvenner som aldri hadde hatt følelser for hverandre ville det vært helt greit.

[Pingting]

Det er selvfølgelig ikke et spørsmål om å tillate noe eller ikke. Voksne mennesker gjør som de vil.

...men du mener vel ikke med det at det er greit å ture frem som en vil, uten å bry seg om partnerens følelser? Enig i at "tillate" er feil ord, men å være i et forhold betyr jo også å ta hensyn til hverandre.