Han truet med å oppsøke ekselskerinnen

[Atea]

Vi har bare vært sammen noen måneder men da vi kranglet i går, sa han at han skulle dra til en han har hatt ons med noen ganger før han møtte meg. I dag tidlig var stemningen laber her men jeg fortalte han at hvis han planlegger å hoppe rett i en annens seng og i tillegg forteller det til meg, er det mer sårende enn om han bare hadde gjort det uten å si noenting. Jeg lurer også på hvilken betydning han legger i ordene jeg elsker deg, er glad i deg...men han påstår at menn er sånn. Men jeg vet at ikke alle menn hopper rett over til en annen selv om jeg vet om noen eksemplarer som gjør det. Men det ble ikke slutt, og han lovet at han ikke skulle dra til henne. Han skulle først ta med seg pcen sin, scanneren m.m. men gjorde ikke det. Vi har kranglet mange ganger de få månedene vi har vært sammen. Han er rusmisbruker (pulver), men det er ikke hovedårsaken til alt. Jeg har ikke vært moralist eller forsøkt å stoppe han, og han holder det ikke skjult for meg, men jeg ble ganske sinna da jeg oppdaget at når jeg hadde tanket bensin gikk det til å handle stoff. Det var ikke grunnen til krangelen i går. Men hvorfor var det nødvendig av han å si til meg at han skal til sin ekselskerinne? Var det for å straffe meg og få meg til å underordne meg og bli en snill dame som aldri kan hevde sine egne meninger? Jeg vet ikke om han er hos henne nå, men det er ikke slutt mellom oss og han lovet at han ikke skulle til henne. Han sa at han trengte å tenke og ha litt alenetid og akkurat det er jeg enig med han i for jeg har behov for alenetid selv. men er det ikke veldig umodent sagt av han? eller er det ren maktdemonstrasjon? hvordan skal jeg takle dette uten å gjøre det slutt? hvordan skal jeg forholde meg til dette? Noen som har råd???

Men likevel synes jeg det var så umodent av han. Skal han true meg til å bli en såkalt snill dame som nesten ikke tør åpne munnen? Jeg savner han allerede. Fikk telefon fra en ekssvigerbror som straks han hørte hans navn sa at jeg bør holde meg langt unna pga hans stoffmisbruk. Men jeg er så dum at jeg tenker med følelsene og ikke med hodet... Bortsett fra om han virkelig har sex med denne damen. Da er alle broer brent.

[camilla*]

Nei vet du hva. Vært sammen noen mnd og han sier slikt. I tillegg den rusen. La han gå sin vei og ønsk han lykke til. Ikke se deg tilbake. Du forjener bedere enn sånt !

edit - skrivefeil

Endret 18. oktober 2008 av camilla*

[Gjest LanaLane]

En fyr som truer med sånt er ingenting å samle på. Når han i tillegg har problemer med stoff så synes jeg du skal sette kroken på døra. Om du ikke vil forlate ham, gi han et ultimatum og flytt ut en periode til han skjerper seg.

Men hadde jeg vært deg så hadde jeg dratt og ikke sett meg tilbake. Vært noe helt annet om dere hadde vært sammen lenge, da hadde jeg oppfordret deg til noe helt annet.

Men slik som jeg forstår det så er ikke dette forholdet bra for deg og kommer heller ikke til å bli det.

edit:skrivefeil

Endret 18. oktober 2008 av LanaLane

[Gjest Portis]

Da hadde jeg svart med at greit, om du vil dra til henne så vær så god.

Og etter at han hadde gått så hadde alle tingene hans stått på trappa og døra hadde fått ny lås.

Slike menn tar man ikke vare på

[Pingting]

...hva skal du med en løgnaktig, manipulerende, frekk, respektløs, maktsyk, umoden narkoman?

Beklager, det hørtes litt krasst ut - men jeg har en liten mistanke om at du fortjener noen bedre

[Nabodama]

På tide å bruke hodet her! Denne mannen blir nok bare trøbbel, kom deg unna før du involverer deg mer

[Atea]

Det er noen misforståelser her, er forvirret og klarer ikke skrive helt klart etter det som har skjedd.. Vi bor heldigvis ikke sammen men har bodd litt hos meg og litt hos han siden forholdet startet. Og ja, jeg sa i dag tidlig at han bare måtte dra til henne om han ønsker det, men han ønsket det plutselig ikke lengre...Vi har ikke vært sammen så lenge da men vi har kjent hverandre siden vi var barn så vi var glade i hverandre før sexen kom inn i bildet og forholdet startet. Ang rus så kan jeg ikke sette et ultimatium siden vi kun har vært et par i noen få mnd. Å gjøre det slutt er vanskelig, men vi er begge enige i at om vi skal krangle hver gang vi inntar alkohol, da er det kroken på døra. Jeg har selv vært hekta på pulver for mange år siden, men er det ikke nå. Det kan gjøre det lettere for meg å akseptere eller forstå hans reaksjonsmønster men når han truer med å hoppe på en annen dame straks vi har problemer, synes jeg det vitner om at han har stoppet opp i modningsprossesen pga rus fra tidlig tenåringsalder eller om en ren maktdemonstrasjon. Er så kjempelei nå. Det er ikke slutt men jeg har på følelsen at det er på begynnelsen til slutten. Onsdag skulle han være her etter par timer, men kom ikke før tidlig morgen. Da var han på pulver igjen etter dager på. Jeg ville ikke ydmyke meg og spørre hvor han hadde vært, men han fortalte det neste dag. Dette er jo en ren frustrasjonstråd, men jeg føler at jeg ikke klarer gjøre det slutt, følelsene mine for han er sterke og intense, og jeg vet at alle brudd er harde og at det blir lettere med tida. Alle advarer meg mot han, men over 90 prosent av tida har vi det bare bra sammen. De cirka ti prosentene er ille og helt grusomme. En venninne som vet at han doper seg har sagt at alle forhold har sine bølgedaler i begynnelsen, men jeg er usikker. Jeg sa til han at hvis det blir slutt vil jeg aldri mer bli sammen med noen mann, selv om (det sa jeg ikke) to er sterkt interesserte i meg og er seriøse. Men jeg tenner bare på menn som ikke er snille...Det er visst et mønster jeg ikke har klart bli kvitt, selv om jeg har gått i terapi pga det. Har mest lyst ringe han og spørre om han ikke kan komme tilbake ikveld, men jeg kryper ikke, det er liksom ikke meg...og hva han gjør eller ikke gjør er hans valg og er likevel ingenting jeg kan gjøre noenting med. Venner og venninner har ringt, men jeg kan ikke fortelle alt. Men har lyst å gå på byen og ta en øl, samtidig som jeg har lyst til å isolere meg her hjemme og være i fred for alt. Det siste jeg har lyst til er å gå ut på byen alene. Men jeg kan kanskje ringe en venninne og spørre om hun blir med. Men blir lei av å være så problemorientert, er kjempesliten. I natt sov jeg to timer. Først all den kranglingen, så isfronten også alt tankesurret. Jeg ville selv sagt til en venninne i en tilsvarende situasjon at hun burde kutte han ut, men jeg er midt i en følelsesmessig storm og klarer ikke tenke logisk og med fornuft.

[Nabodama]

Du bør grave fram fornuften likevel.

Når alle advarer deg mot han, og sånn som du beskriver han, bør du ta hintet og avslutte. Selv om følelsene dine sier noe annet.

Du sier jo selv at hadde det vært en venninne, ville du rådet henne til å gjøre det slutt og gå videre

[vilja]

Det skal ikke være bølgedaler i et forhold i begynnelsen. Det reagerte jeg på.

I begynnelsen av forhold skal det være glede, lykkelige ansikt og forelskelse.:)

Sier som de andre: Gå før du blir mer innvolvert. Skummelt med stoff. Har langtidsvirkninger det.

[Atea]

Du bør grave fram fornuften likevel.

Når alle advarer deg mot han, og sånn som du beskriver han, bør du ta hintet og avslutte. Selv om følelsene dine sier noe annet.

Du sier jo selv at hadde det vært en venninne, ville du rådet henne til å gjøre det slutt og gå videre

Jeg er enig med deg men jeg klarer ikke å se for meg slutten akkurat nå. Jeg vet at han er glad i meg, men rusen styrer store deler av hans liv. Likevel trodde jeg han var mer voksen, dvs. at han ikke skulle true med å hoppe i senga til en ekselskerinne. Det vitner om så mye umodenhet eller maktdemonstrasjon at jeg blir kvalm. Jeg er villig til å gi han en sjanse til, men er bevisst på at det neppe vil føre det til noe lettere hvis ikke rusbruket blir mer i bakgrunnen. Personlig og også andre kjenner ingen som ruser seg som ikke krangler og er slemme mot hverandre. Absolutt ingen. Men han kunne jo bare dratt til denne dama og ikke plaget meg med det. Men så ombestemte han seg og sa at det ikke kom til å skje. Det virker som om han også er fortvilet over situasjonen, dvs rusen, kranglingen og jeg vet jo at jeg er en halvdel av all krangel som har oppstått. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men kommer ikke til å ringe han. Svarer han ikke, vil jeg nesten automatisk tro at han er hos henne og jeg er ingen selvpiner. Er han der, forteller det meg alt om han og har ingenting med meg å gjøre som kvinne. LIvet mitt går i mønster uten at jeg kan utdype det men jeg faller bare for de såkalte tøffe gutta. Selvfølgelig har jeg gitt andre (de snille) en sjanse men da har jeg gått lei. Jeg er kanskje kravstor. Vet ikke. Men jeg har ikke krevet at han slutter med pulver, det som sjokkerer meg er at han i går morges våknet og sa han elsket meg, og i går kveld sa han skulle til henne...

[Nabodama]

Liker du drama, så kan du være sikker på å få det sammen med slike gutter. Men det er vanskelig å bli lykkelig eller å få et stabilt og godt forhold med en som han.

Finn ut hva du ønsker deg i livet og gå for det. Og se litt lenger fram enn til morgendagen. Innleder du et seriøst forhold med denne fyren, må du også se for deg flere år framover, hvor dere kanskje skal kjøpe leilighet, få barn osv.

[Maryell]

Det skal ikke være bølgedaler i et forhold i begynnelsen. Det reagerte jeg på.

I begynnelsen av forhold skal det være glede, lykkelige ansikt og forelskelse.:)

Sier som de andre: Gå før du blir mer innvolvert. Skummelt med stoff. Har langtidsvirkninger det.

Ja jeg er helt enig i at denne fyren ikke er noe å samle på.

Ville bare kommentere dette med at alt skal være fryd og gammen i starten av et forhold.

Der er jeg ganske uenig, i begynnelsen av et forhold når man lærer å kjenne hverandre og skal bli vant til hverandres gode OG dårlige sider oppstår det ofte en del "barnesykdommer". Man er også mer usikker på den andre parten så tidlig som også kan føre til en del konflikter før man blir helt trygge på hverandre.

[gullet76]

Ville bare kommentere dette med at alt skal være fryd og gammen i starten av et forhold.

Der er jeg ganske uenig, i begynnelsen av et forhold når man lærer å kjenne hverandre og skal bli vant til hverandres gode OG dårlige sider oppstår det ofte en del "barnesykdommer". Man er også mer usikker på den andre parten så tidlig som også kan føre til en del konflikter før man blir helt trygge på hverandre.

Jeg signerer helt og holdent dette!

Men oppførselen til TS's kjæreste faller utenfor disse "barnesykdommene".

TS: VÅKN OPP! - slutt og forsvar hans respektløse og egoistiske oppførsel. Du fortjener mye bedre enn dette.

[Atea]

Jeg vet ikke hvem jeg skal være enig med, men takk for alle svar. Var så dum å forsøke ringe han nå, men han har slått av mobilen. For meg betyr det at det nærmer og ligner skummelt at han er hos henne, men jeg rister det av meg dvs prøver fortvilet å ikke la det ha noe med meg å gjøre. Er bevisst på at det ikke har noe med vårt seksualliv å gjøre, men alt å gjøre med hans holdninger. Jeg tror ikke jeg klarer mer. Kommer ikke til å sette alt på trappa (pcen hans osv). Er han så barnslig eller ego er det hans problem og ikke mitt. Det er mulig han har forsøkt å ringe meg, men har en mobil som sier pip og hvem som har ringt selv om jeg sitter i en samtale. Så vet ikke hva jeg skal tro, og velger ikke tro noenting. Forsøker å være bevisst på at jeg bare og kun må tenke på meg selv og min egen fremtid. Det er ikke lett, men det er vanskeligere å grave seg ned og gråte. Alle har advart meg, men ikke før det hadde gått to mnd. Hvorfor kunne de ikke fortalt det til meg tidligere? At han er rusavhengig. Det ville kanskje ikke gjort noen forskjell, men de håpet vel at jeg skulle komme inn som en frisk pust i hans liv...noe som er umulig. Den friskheten må han sørge for selv. Jeg er så lei nå, så fucked up.

[Perhaps]

- Vi kranglet

- Han sa han skulle dra til en han har hatt ons med noen ganger før han møtte meg.

- Han påstår at menn er sånn.

- Vi har kranglet mange ganger de få månedene vi har vært sammen.

- Han er rusmisbruker (pulver

- Han lovet at han ikke skulle til henne.

- Jeg savner han allerede

- Fikk telefon fra en ekssvigerbror som straks han hørte hans navn sa at jeg bør holde meg langt unna pga hans stoffmisbruk.

Men jeg er så dum at jeg tenker med følelsene og ikke med hodet...

Da synes jeg du straks skal begynne å tenke med fornuften, dersom du er i stand til å se hva den kan være.

Kanskje du er oppvokst i et miljø som verdsetter menn som ikke behandler kvinner (og menn) med respekt, og tenker at du ikke fortjener bedre. Det er fascinerende å lese at du skriver at du savner ham, på tross av alt det han gjør mot deg.

[Gjest Lompa2 i.i]

Vi har bare vært sammen noen måneder men da vi kranglet i går, sa han at han skulle dra til en han har hatt ons med noen ganger før han møtte meg. I dag tidlig var stemningen laber her men jeg fortalte han at hvis han planlegger å hoppe rett i en annens seng og i tillegg forteller det til meg, er det mer sårende enn om han bare hadde gjort det uten å si noenting. Jeg lurer også på hvilken betydning han legger i ordene jeg elsker deg, er glad i deg...men han påstår at menn er sånn. Men jeg vet at ikke alle menn hopper rett over til en annen selv om jeg vet om noen eksemplarer som gjør det. Men det ble ikke slutt, og han lovet at han ikke skulle dra til henne. Han skulle først ta med seg pcen sin, scanneren m.m. men gjorde ikke det. Vi har kranglet mange ganger de få månedene vi har vært sammen. Han er rusmisbruker (pulver), men det er ikke hovedårsaken til alt. Jeg har ikke vært moralist eller forsøkt å stoppe han, og han holder det ikke skjult for meg, men jeg ble ganske sinna da jeg oppdaget at når jeg hadde tanket bensin gikk det til å handle stoff. Det var ikke grunnen til krangelen i går. Men hvorfor var det nødvendig av han å si til meg at han skal til sin ekselskerinne? Var det for å straffe meg og få meg til å underordne meg og bli en snill dame som aldri kan hevde sine egne meninger? Jeg vet ikke om han er hos henne nå, men det er ikke slutt mellom oss og han lovet at han ikke skulle til henne. Han sa at han trengte å tenke og ha litt alenetid og akkurat det er jeg enig med han i for jeg har behov for alenetid selv. men er det ikke veldig umodent sagt av han? eller er det ren maktdemonstrasjon? hvordan skal jeg takle dette uten å gjøre det slutt? hvordan skal jeg forholde meg til dette? Noen som har råd???

Men likevel synes jeg det var så umodent av han. Skal han true meg til å bli en såkalt snill dame som nesten ikke tør åpne munnen? Jeg savner han allerede. Fikk telefon fra en ekssvigerbror som straks han hørte hans navn sa at jeg bør holde meg langt unna pga hans stoffmisbruk. Men jeg er så dum at jeg tenker med følelsene og ikke med hodet... Bortsett fra om han virkelig har sex med denne damen. Da er alle broer brent.

Dersom det er/ har vært rusproblematikk inne i bildet har jeg bare EN ting å si; LØP! Kom deg unna så fort du kan! Ellers finner du deg selv en dag om 8-10 år, som en eneste vond knute av angst hver gang du hører om et nytt overdosedødsfall. Kikker deg halvt håpefullt, halvt engstelig rundt hver gang du passerer narkomane. "Er han der, og i hvilken tilstand..."

Tro meg, det er IKKE verdt det. En sånn fikk ti år av livet mitt. Ti år hvor jeg åpna døre på vid gap hver gang han kom luntende tilbake til meg med et skjevt smil. Og et like knust hjerte hver gang han forsvant igjen. krympet meg i nervøs fohåpning (ja, det er en selvmotsigelse.Med vilje..) hver gang jeg gikk forbi de stedene han pleide å være. Tørr i munnen og med hamrende hjerte hver gang jeg leste om et overdosedødsfall. Måtte stoppe og ta sats før jeg leste videre, hvis det sto noe om mann i 30åra.

la ham flakse langt avgårde, det ER IKKE VERDT DET!

Stor klem, og et dytt i motsatt retning...

[Jade]

10% av tiden (som er ille og grusom) er faktisk ganske masse! Det er 10 prosentpoeng for mye! At han sier at "alle menn er slik" er bare ansvarsfraskrivelse. Det betyr at han forsvarer det at han kunne gått til eks-elskerinnen sin. Det at han trakk det tilbake, er sikkert fordi han så at den tomme(?) trusselen ikke virket på deg. Vil du virkelig være sammen med en som istedet for å bli enige om noe, bruker trusler for å få viljen sin?

Han her har nok med dopen sin. Klart han bør få hjelp til å slutte og alt det der, men det er ikke ditt ansvar. Han har helt sikkert foreldre og nære venner som kan ta seg av det. Du har bare vært sammen med han noen måneder, du kan enda komme ut av det uten å ha altfor sterke følelser for han.

Han velger dopen før deg (ellers hadde han ikke latt dopen gjøre slik at han er fæl mot deg). Innse at du har tapt mot dopen, og si takk og farvel. Så kan han selv bestemme om han vil leve med dopen resten av livet, eller prøve å komme seg ut av det. Du har allerede tatt det riktige valget tidligere da du sluttet, tenk hvis han får deg til å begynne igjen?

---

Må legge til at jeg ikke har erfaring med dop, eller venner eller kjærester som har brukt det.

[Atea]

Dersom det er/ har vært rusproblematikk inne i bildet har jeg bare EN ting å si; LØP! Kom deg unna så fort du kan! Ellers finner du deg selv en dag om 8-10 år, som en eneste vond knute av angst hver gang du hører om et nytt overdosedødsfall. Kikker deg halvt håpefullt, halvt engstelig rundt hver gang du passerer narkomane. "Er han der, og i hvilken tilstand..."

Tro meg, det er IKKE verdt det. En sånn fikk ti år av livet mitt. Ti år hvor jeg åpna døre på vid gap hver gang han kom luntende tilbake til meg med et skjevt smil. Og et like knust hjerte hver gang han forsvant igjen. krympet meg i nervøs fohåpning (ja, det er en selvmotsigelse.Med vilje..) hver gang jeg gikk forbi de stedene han pleide å være. Tørr i munnen og med hamrende hjerte hver gang jeg leste om et overdosedødsfall. Måtte stoppe og ta sats før jeg leste videre, hvis det sto noe om mann i 30åra.

la ham flakse langt avgårde, det ER IKKE VERDT DET!

Stor klem, og et dytt i motsatt retning...

Takk for klem og støtte, men jeg løper ikke, ikke ennå... Han går ikke på heroin, har gjort det. Det er amfetamin. Slikt man blir egotripper av og kan selge sin egen bestemor...

Men klart jeg er bekymret. Han er blandingsmisbruker, og har høye leververdier så han bør egentlig ikke drikke men han blander alt, og har også vært borti horse. Og jeg merker at lungene hans er på randen, har jobbet med lungeskadde. Vet ikke hva jeg kommer til å gjøre, har fått sovetablett av ei venninne og skal sove, men vet at vi ikke ses før om noen dager. Og jeg gidder ikke være linselus på mobilen hans og trigge hans ego. Jeg skal be han velge, men vet han velger meg bort, men da er i alle fall det gjort.

Så kan jeg starte på ny igjen, men akkurat nå frister ingen mann meg. Jeg har mer behov for å tenke, sørge og føle hva jeg vil...men jeg vet jo hva jeg ønsker, men får jeg det...? Det kunne ikke falle meg inn å ligge med andre nå annet enn min første kjæreste (han ringte men har dame og da er det utelukket). Sa til en venn at jeg skal sette hardt mot hardt, meg eller makka, men i den kampen taper jeg. Kjenner jo han, så jeg må finne meg i hans misbruk eller løpe. Med misbruk mener jeg misbruk, uker av gangen...Er så sliten så sliten så trett av livet. NOen som har nr til en hjelpetelefon???

[Gjest Våkne opp!!]

Er du dum eller? Hvorfor forsvarer du han? Absolutt alle mener du bør gå fra han før han skaper altfor store problemer og bekymringer i livet ditt. Blir helt oppgitt jeg, du må jo se at han ødelegger for deg...

[Gjest Gjest_1]

TS, jeg synes du har fått mange gode råd i denne tråden, men hver eneste gang kommer du tilbake med masse unnskyldninger for ikke å bryte ut av forholdet.

Det er ikke noe mer å si annet enn å ønske deg lykke til videre med dine valg! Du har faktisk kontroll over ditt eget liv og du har valgt å være et offer for et annet menneskes handlinger, og da synes jeg faktisk ikke synd på deg uansett hvor vondt du måtte ha det.

Du vil alltid gjøre de samme feilene om og om igjen, inntil du lærer av det.