Hvordan får man normale mennesker til å innse at de er fine?

[Gjest Yoghurt]

kjenner MANGE kvinner som sliter med selvbildet sitt fordi de skulle likt å bli tynnere (litt inkludert meg selv, men jeg har rett og slett klart å stoppe med dette pga alle folka rundt meg som sliter sånn). To av dem er SVÆRT nær og kjær for meg. Jeg blir veldig provosert av å høre gang på gang klaging om å ikke kunne se bilder av seg selv uten å bli deppa, hate å kjøpe klær pga kroppen osv. Så klart er det ikke disse menneskene jeg er så glad i jeg blir sint på, men samfunnet som former tankene til å gå i den retningen. Det er rett og slett forferdelig - for disse jentene er SÅ normale i kroppen. Men akkurat å forandre hele samfunnet, dets skjønnhetsideal osv for å hjelpe de jeg ønsker å hjelpe er nok ikke rett vei å gå. Men hvordan i all verden får jeg dem til å innse at de er normale, og vel så det?

Jeg vet at det ikke er snakk om spiseforstyrrelse her, da dette er en "evinnelig" greie som har pågått i flere år, uten at disse har blitt tynnere. Det er logisk nok at de ikke har blitt det, da de er såpass tynne at det skal litt mer enn normal trening til for å bli kvitt det de har av nødvendig fett på kroppen. Hvordan får man 16-18 åringer til å akseptere at kroppen ikke er ment til å se ut som den gjorde før puberteten? For ja, når jeg spør når de var fornøyd med kroppen sist må vi tilbake til 12 års alderen - syktsykt.

Jeg føler jeg har prøvd alt. Mange forskjellige vinklinger. Samtaler om hvordan man burde stå imot hva samfunnet krever av kvinner, om at vi ikke ønsker at barna våre skal vokse opp under slike forhold. Får da enig respons, men likavel er det samme greie noen dager etter praten. Har prøvd å argumentere for at man må akseptere kroppen sin som det den blir til når man er voksen, men får liksom ikke medhold, får svar som "det er mer enn kvinnelige former på kroppen min" - men det er det IKKE. Jeg blir så lei meg og fortvilet, og det går kraftig utover meg da jeg ønsker å hjelpe, men føler det er for store "makter" i sving og at jeg aldri kan strekke til....

Det er vanskelig når de er normale og har slike tanker, for de ønsker jo ikke å være normale. Ville hjelpe disse to jentene (som ikke kjenner hverandre btw).

RÅD? Lei meg her.

Endret 18. oktober 2008 av Yoghurt

[Gjest Yoghurt]

Det er liksom som om det bryr dem faen hvor magne ganger de får høre at de er fine, sexy, nydelige (både på inn og utsida). Alt det handler om er om man har en BMI lik twiggy

Endret 18. oktober 2008 av Yoghurt

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg - det er alt for mange kvinner som misliker kroppen sin. Det er selvsagt mange grunner til det, men etter å ha tenkt meg om en stund har jeg funnet ut at det ikke er noe i samfunnet som sier at jeg er god nok slik jeg er. Joda, "damebladene" har stadig vekk såkalte artikler om hvordan vi skal verdsette oss selv, men hva er verdien i det når det er en slankereklame på neste side?

Jeg har ikke noe råd til deg når det gjelder vennene dine, men jeg tror det beste vi kan gjøre er å slutte å kommentere egne og andres kropper. Slutt å si at noen eller man selv ser tykke ut, at "hun burde ikke gå med de klærne", ikke gi venner komplimenter når de har gått ned i vekt osv. Fokuser på de bra tingene ved personligheten deres!

Vet du forresten at noen spiseforstyrrelses-organisasjoner i USA arrangere "fat talk free week" denne uken? Videoen er litt pompøs, men den er fin også:

[Gjest -Maggie-]

Jeg er forsåvidt enig med dere ang. "samfunnets fokus" - men. Vi har jo alle et ansvar selv for hvilken informasjon vi tar til oss og hva vi filtrerer ut. Jeg kan skjønne at unge jenter i de tidlige tenåra sliter, men voksne kvinner generelt? Noen nevnte at det ikke er noe i samfunnet som forteller oss at vi er gode nok. Det tror jeg avhenger av hvilke kilder man søker til. Hadde jeg lest "dameblader" og hatt catwalk-modeller som mine referanser, hadde jeg hatt et stort problem. Men det trenger man ikke å ha. Jeg tipper de fleste har fått positive tilbakemeldinger fra folk rundt dem - og det burde kanskje bety mer enn hva et magasin kommuniserer? En annen ting er å fokusere på andre ting ved en selv, f.eks. hva man kan og ikke hvordan man ser ut. Dette er valg man kan ta for å få et annet perspektiv på seg selv og for å jobbe med sin egen selvtillit.

For det er vel det det handler mest om. Hva slags "grunnmur" man har (for å snakke litt i klisjeer) for å tåle ulike inntrykk.

En annen ting: folk som klager uten å gjøre noe med det, er generelt ganske irriterende. Det går fint an å gjøre noe med kroppen sin for de aller, aller fleste, hvis man føler at det må til.

Egentlig har jeg inntrykk av at mange kvinner klager over kropp av gammel vane eller fordi "det skal være slik", og det er jo ganske synd.

[Gjest vivien]

Jeg ville vel egentlig bare blitt litt irritert av å høre på disse venninnene dine. Hvis de er normalt slanke, og bare vil se ut som Twiggy, så er det ikke noe synd på dem. Det er ikke samfunnet som har laget dette problemet for dem. Det er de selv som innbiller seg at tynnhet er lykken. Selvsagt er det noen krefter i samfunnet som vil fremheve tynnhet, men ikke overalt. Jeg vil absolutt ikke se ut som Twiggy, for jeg liker former. Så jeg er veldig glad for at jeg ikke har en tynn rumpe. Men vi kan ikke alle se ut som våre idealer. Man må bare ha andre fokus her i livet enn KUN utseende.

Det er andre mennesker som virkelig sliter med vektproblemer, som veier flere titalls kilo for mye, som ikke finner klær i vanlige butikker, som får belastningsskader, isolerer seg, har vanskelig for å få kjæreste, osv. Snakk om disse menneskene til venninnene dine. Hvis ikke det stopper sutringen deres, så vil vel ingenting gjøre det. Bare ikke bry deg om det, si at du ikke er så interessert i å høre om det mer.

[Gjest -Maggie-]

Du sa det igrunnen mye bedre enn meg, vivien.

[Gjest strykebrett]

Helt enig med ts her. Det er forferdelig at folk dette jelder jo både gutter og jenter) finkjemmes kroppen sin daglig for å finne feil og mangler. Sammenligner seg selv med retusjerte modeller i blader, uten hensyn på hvordan ett menneske egentlig ser ut. De skuespillerne og modellene ser da ikke sånn ut selv en gang, det er utrolig mye påsminkede muskeldefinisjoner,kamera og fotoshoptriksing.

Syns du kan prøve å være litt "halvstreng" med disse venninnene dine jeg. Neste gang en av de klager kan du prøve å si at "vet du meg hva det er tullprat, du er helt nydelig, sånn gidder jeg ikke å høre på". For det har nesten blitt en greie at man SKAL være misfornøyd med seg selv og klage over det. Mulig at løsningen her er å la vær å snakke om det. Gi heller komplimenter. Pleier å være nøye med å si til de jeg kjenner at "så fin du er" bare sånn på en tilfeldig dag. I stedet for å fokusere på negtiver mener jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Maggie og vivien. Jeg tror heller ikke det er først og fremst "samfunnets" skyld - eller, det blir i hvert fall alt for generelt å skylde på dette. Det er riktignok noen strukturer som gjør det lett å se ned på folk som er (veldig) overvektige, som røyker, som spiser usunt osv, det ser vi jo i media og hvordan endel tar seg til rette og glor nedlatende på de som ikke er "perfekte". Men man kan begynne med seg selv (da tenker jeg ikke på trådstarter, men venninnene hennes) og prøve å se hva som skjer når man syter over at man er stygg og feit når man faktisk er fullstendig normal - hva med den venninna som veier 10 kg mer da (og som man selv sikkert synes ser helt fin ut)?

Jeg synes generelt syting over egen situasjon, enten det er økonomi, helse eller kropp, er utrolig unødvendig og negativt, og ofte får det jo andre som er i omtrent samme eller litt verre posisjon til å få dårlig samvittighet om de ikke føler seg like ille - og dermed forsterkes spiralen. I et tilfelle gikk jeg så langt som til å si fra at om ikke vedkommende ønsket annet enn å klage om igjen og omigjen og ikke var åpen for tilbakemeldinger og diskusjon, kunne hun like gjerne droppe temaet. Vi er ikke venner lengre i dag Men jeg har ikke noe problem med å diskutere ting som er vanskelige - det er bare at man bør klare å være konstruktiv, eller akseptere sin egen situasjon. Ei venninne av meg er ganske overvektig, men tar tak i helsa si fra "alle kanter". Hun har også et bevisst og reflektert forhold til dette - og da er det bare givende for meg å høre hvordan hun tenker og lever. Har man IKKE tenkt å gjøre noe for å endre seg er det også helt greit, men da bør man heller ikke ta opp temaet til stadighet. De fleste vil få bedre selvbilde av å akseptere seg selv og ville kroppen sin godt, f eks ved å være fysisk aktiv (enten det er å gå turer eller trene) og spise jevnt over sunt, samme om man veier noen kilo for mye eller har for små pupper.

[Gjest Gjest]

Jeg skal ihvertfall bli syltynn slik at jeg kan holde på en mann. Min eks lærte meg masse om kosthold og næring. Jeg SKAL sulte slik at en mann også kan elske meg.

[Gjest Gjest]

Jeg skal ihvertfall bli syltynn slik at jeg kan holde på en mann. Min eks lærte meg masse om kosthold og næring. Jeg SKAL sulte slik at en mann også kan elske meg.

Kvinner er sin egen verste fiende!

Nytter ikke å overbevise en som har dårlig selvbilde,har verdens flotteste kjæreste,hun har en normal kropp,ikke for tynn,ikke for tykk,hun har flott rumpe,flotte pupper osv,får bestandig høre at hun er tykk,puppene er for små,magen er for stor osv.

Har jobbet i 2 år med å "overbevise" henne om at hun er perfekt,når hun mener hun er er sånn å sånn,hvorfor har hun ikke begynt å gjøre noe med det,nytter jo ikke hva jeg sier.

Jeg trur heller at kvinner som holder på sånn,er kvinner som trenger konstant bekreftelser,det er super slitsomt.

[Ethereal]

For mange handler det kanskje om at de kommer i puberteten og får former. Før var de kanskje tynne og formløse, men når de endelig får pupper, rumpe, lår og litt mage (noe som forøvring bare er sånn kvinner skal se ut i mine øyne. Former er finest!), så føler de seg tjukke, selv om de ikke er det.

Dessuten har vi jo den evige "hvis jeg bare gikk ned tre kilo, så ville jeg blitt perfekt".

[Gjest Purple Haze]

Mennesker som kun tenker vekt og utseende, trenger en solid realitycheck!! Hva hvis de fikk en alvorlig sykdom eller skade?

Tre kilo for mye?! Hva er det?

Hadde mine venner, klaget på vekt, uten at de faktisk er overvektige, hadde jeg nok ikke lagt fingrene i mellom, men fortalt dem akkurat hva jeg mente om den sutringen. Tror ikke jeg hadde giddet tilbringe så mye tid sammen med slike mennesker.

[Gjest Yoghurt]

Takk for tilbakemeldinger. Er nok mye rett i det mange av dere sier, at det ikke er trøstende kommentarer men heller en smule streng oppvekker de trenger.

Skal se hvordan det går i de neste ukene, men så klart, jeg tror ikke JEG kan forrandre selbildet til noen som helst. Men jeg skulle ønske å bidra. Null fokus på kropp fra min side framover (minimalt med det fra min side generelt, jeg er ikke den typiske atten åringen som leser i moteblader, for å si det mildt), og ta tak i det når det dukker opp fra de andre får jeg gi et forsøk...

Fortsett gjerne med svar og diskusjon, jeg syns det er et viktig og interessant tema, for det er faktisk GANSKE mange "normale" mennesker som føler seg feite.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er sunt for kvinner å tenke på hvordan man ser ut, og om man er kritisk, så tror jeg det også er positivt.

Nå er jeg en kvinne selv, har fått barn, og er ekstremt opptatt av kroppen min. Sykt vil sikkert noen si. Jeg går på vekten en gang min pr dag, trener hver dag, spiser sunt og riktig i de fleste sammenhenger. Om jeg blir bedt i bursdag er det kjipt, for jeg vet jeg må spise kake. Jeg gjør det jo, men tror ikke dette gagner min kropp noe særlig. Og for meg er det ikke snakk om å unne seg en kake, for jeg liker det ikke spes.

Jeg ønsker ikke å bli en kjerring med bilringer, en valk her og en valk der. For meg er det viktig å ha en helt slett mage, selv når jeg står. Vil aldri godta at jeg legger på meg.

Og ikke si at dette ikke er sunt, for det er det. Jeg koser meg masse uten at jeg grafser i meg feit og unødvendig mat. Hadde flere gjort det så hadde man kanskje vært litt mer førnøyd med kroppen sin? Det er utrolig mange tykke damer og menn i norges land. Menn er nesten værre de.

Litt lengre oppe så er det ei som sier to eller tre kg for mye, hva er det? Det er når man får slike holdninger at man legger på seg. For når blir det for mye?

Og legge skylden på fødsler etc er bare lite smart å si. Man har et ansvar for sin egen kropp, og med trening så kan man forme kroppen som man vil. Selv etter en fødsel. De fleste gidder ikke, det er kun unnskyldninger for å ikke gidde

[Gjest Yoghurt]

Jeg tror det er sunt for kvinner å tenke på hvordan man ser ut, og om man er kritisk, så tror jeg det også er positivt.

Nå er jeg en kvinne selv, har fått barn, og er ekstremt opptatt av kroppen min. Sykt vil sikkert noen si. Jeg går på vekten en gang min pr dag, trener hver dag, spiser sunt og riktig i de fleste sammenhenger. Om jeg blir bedt i bursdag er det kjipt, for jeg vet jeg må spise kake. Jeg gjør det jo, men tror ikke dette gagner min kropp noe særlig. Og for meg er det ikke snakk om å unne seg en kake, for jeg liker det ikke spes.

Jeg ønsker ikke å bli en kjerring med bilringer, en valk her og en valk der. For meg er det viktig å ha en helt slett mage, selv når jeg står. Vil aldri godta at jeg legger på meg.

Og ikke si at dette ikke er sunt, for det er det. Jeg koser meg masse uten at jeg grafser i meg feit og unødvendig mat. Hadde flere gjort det så hadde man kanskje vært litt mer førnøyd med kroppen sin? Det er utrolig mange tykke damer og menn i norges land. Menn er nesten værre de.

Litt lengre oppe så er det ei som sier to eller tre kg for mye, hva er det? Det er når man får slike holdninger at man legger på seg. For når blir det for mye?

Og legge skylden på fødsler etc er bare lite smart å si. Man har et ansvar for sin egen kropp, og med trening så kan man forme kroppen som man vil. Selv etter en fødsel. De fleste gidder ikke, det er kun unnskyldninger for å ikke gidde

Jeg ser ikke hvor du vil med dette innlegget, det var ikke svar til det jeg spurte om eller rundt diskusjonen hva gjør man for å akseptere seg selv. Eller kanskje mener du jeg skal be venninnene mine om å trene hver dag, og begynne å se på kake som noe man ser på gru med å spise?

Endret 19. oktober 2008 av Yoghurt

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke hvor du vil med dette innlegget, det var ikke svar til det jeg spurte om eller rundt diskusjonen hva gjør man for å akseptere seg selv. Eller kanskje mener du jeg skal be venninnene mine om å trene hver dag, og begynne å se på kake som noe man ser på gru med å spise?

Ja hvorfor ikke? Om de trener og spiser sundt og alikevel har noen kg for lite, så har de kanskje grunn til å klage

[Gjest Yoghurt]

Poenget er jo nettopp det, kjære gjest, at de ikke har noen kilo for mye.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor disse såkalt normalt slanke som mener de har diverse skavanker, absolutt må snakke og klage over det til andre? Selv har jeg som alle andre noen ting på kroppen som godt kunne sett bedre ut, men ville ikke funnet på å legge ut om det til andre. Tror det har noe med selvrespekt å gjøre. Ville rett og slett følt meg litt dum og selvutslettende om jeg skulle klage over dette til mine venninner...

[Gjest hallå]

Det er også en måte å få oppmerksomhet på for når de disser seg selv så sier vi jo "jammen du er jo så flott, fin figur, pene øyne osv" og det er ofte det de er ute etter.

Det er en kollega her som hele tiden forteller at hun nå har hun lagt på seg x kg og nå har hun gått ned x kg, men ingen ser forskjell for klærne sitter som de alltid har gjort. Hun er like slank og fin hele tiden. Men vi trøster og roser henne, og da har hun fått sin dose oppmerksomhet. En gang sprakk jeg og sa hva jeg mente for det er to kolleger her som virkelig sliter og jobber med å legge om livsstilen og de har grunn til å klage men gjør det ikke, og så driver et nek og klager på kiloer som ingen kan se kun for oppmerksomhetens skyld.