Gå til innhold

bryr han seg ikke om oss?


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_cille_*
Skrevet

i går for kjæresten min på fæst,

vi har 3 barn ,

drar noen ganger sammen men for det meste drar han ALENE.Jeg har ikke noe imot at han drar alene på fest, stoler på han.

men saken er at jeg er dritt lei av at han ikke kommer hjem om natten, klokken er nå 4 dagen ETTERPÅ.å han er ikke kommet hjem.gidder ikke å ringe å kjæfte på han heller.

vi har snakket om drikkingen hans 2000 ganger,han fester som regel HVER helg.

når jeg klager sier han at han arbeider så mye , å drar ALDRI en plass uten oss.så han vil ha litt tid med det han vil gjøre,

jeg vet han kjeder seg vist det er bare jeg å han ei heil helg :(

dette sårer meg veldig, jeg har skreket mye, hylet å kjæftet...

men han vet liksom hva han skal gjøre for at jeg begynner å ler, smiler , å blir blid igjen,

jeg tenker noen ganger på å flytte , finne meg noe selv, men jeg har 3 unger , det er jo rå vanskelig bare å finne seg leilighet vist du er alene mor til 3 barn....

jeg elsker han virkelig, vi har det kjempe bra ellers, men er dette noe jeg må velge å leve med ? han kommer jo helt sikkert ikke til å forandre seg..

det ble kanskje litt rotete dette men håper dere skjønner.....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å skrike og hyle hjelper i hvertfall ikke. Hvorfor tar han det som en selvfølge at du skal passe hus og barn hver helg, mens han fester? Hvorfor drar du ikke ut selv, og lar han sitte med barna?

Hvis det å snakke ikke fungerer, må man ty til handling for å sette seg i respekt. Du har ikke godt av å bli tråkket på slik, og du bør gjøre noe for å forandre situasjonen. Hvis du vil gå fra han - så gå! Ikke la barn og slikt hindre deg, for på sikt vil barna få det bedre med en mor som er glad, enn en mor som blir i et dårlig forhold.

Hva sier han når du forsøker å snakke med han om dette?

Skrevet

Jeg skulle skrive et svar, men Gjest over her summerte egentlig alle poengene mine veldig bra! Hører han ikke på deg når du snakker til ham, må det mer drastiske tiltak til.

Skrevet

Hva behager? :sur:

Nei det hadde jeg absolutt ikke akseptert. Hadde møtt bagen sin på trappa når han kom hjem hvis det hadde vært meg. Greit å gå på fest en gang i ny og ne. Men så og si hver helg og komme hjem sent utpå dagen, dagen etter.... Nei, syns virkelig du skal sette foten ned altså.

Skrevet

Hvor gammel er han? Er det hans barn også? Skjønner han ikke at du også trenger tid for deg selv - eller med han? Det er ikke normalt (så vidt jeg vet) å feste hver helg når man er trebarnsfar, og at moren må sitte igjen alene med barna.

Skrevet

At en trebarnsfar heller vi feste hver helg enn å være tilstede for familien sin og i tillegg ikke har vett til å komme hjem til skapelig tid er bare flaut.

Hvilken rollemodell er han for ungene? Er det dette de skal bli vant til,at pappa heller vil sove ut rusen på lørdags formiddag enn å være med oss?

Er det ingen i din familie eller hans familie som reagerer på dette?

Skrevet

Hvorfor ikke skaffe en barnevakt og gå på fest sammen en gang?

Skrevet
Å skrike og hyle hjelper i hvertfall ikke. Hvorfor tar han det som en selvfølge at du skal passe hus og barn hver helg, mens han fester? Hvorfor drar du ikke ut selv, og lar han sitte med barna?

Hvis det å snakke ikke fungerer, må man ty til handling for å sette seg i respekt. Du har ikke godt av å bli tråkket på slik, og du bør gjøre noe for å forandre situasjonen. Hvis du vil gå fra han - så gå! Ikke la barn og slikt hindre deg, for på sikt vil barna få det bedre med en mor som er glad, enn en mor som blir i et dårlig forhold.

Hva sier han når du forsøker å snakke med han om dette?

vist jeg "later" som jeg skal bare får å se hvordan han blir, så somregel blir han grinete...sånn vist lars driter seg ut drar jeg hjem te mamma me han, vanskelig å forklarte men han gjør sånn at jeg mister helt lysten på å dra bort ( somregel) jeg dro på fest alene for noen uker siden, da gikk det greit, det var planlagt..

jeg for fra han en gang for akkurat dette, så skulle tro han hadde lært men den gang ei...jeg trur han trur at jeg bare truer å truer å ikke kommer til å gjøre noe med det...trur heller ikke han elsker meg så mye som jeg gjør han..vi har et perfekt hus .. jeg elsker å være familie..mange barn, og ferier og arbeid å katt...men trur ikke dette er nok for han..jeg har alltid ønsket meg hus, bil en jobb jeg trives i og barn og kjærlighet...en mann å elske , en mann jeg kan ta meg av....men trur ikke han ser på det slik som jeg, trur ikke han er like fornøyd...føler litt på med det at jeg har lagt på meg etter fødslene...har gått opp ganske mye siden da vi ble sammen,,

vi har ingen problemer sexuelt, det er bare det at jeg ikke føler meg helt vell...det blir mye god mat , sneks og sjokolade....

jeg vil ikke gå fra han, men jeg vil at han skal forandre seg...ta litt mer vare på meg å familien sin....har prøvd alle måter å fortelle han på , føler jeg... så jeg trur at eneste nå er enten leve med eller flytte....

Skrevet

det er en ting å dra på fest avogtil(men kun hvis jeg og kan, ikke samtidig nødvendigivs men uansett....)

men at han blir til 4 NESTE dag? det er uhørt. det kjenner jeg ingen som gjør, selv ikke tenåringer........og jeg kjenner mange som fester mye og lenge. slabbedasken.....

han vil tydeligvis ikke høre på deg, så du må rett og slett bestemme deg for hva du vil. dette er uansett respektløst ovenfor deg.

problem 2 er ditt lave selvbilde. dette synes jeg ikke du skal knytte til din mann, men heller velge å løse fordi du vil ha det bra med deg selv!

som du antyder blir det endel trøstespising, og dette bidrar ikke på humøret ditt.

istedetfor å spise bort følelsene dine må du heller ta tak i dem, forsøk å være aktiv - skap deg et nytt liv, med eller uten din mann.

du kan ikke leve i drømmene dine, du må restarte dine tanker om hva det betyr å være lykkelig og tilfreds.

Gjest Purple Haze
Skrevet

Dette hadde jeg ikke akseptert overhodet! Jeg hadde kommet til å satt hardt mot hardt. Familieterapi eller pakk bag`en din og reis.

For en utrolig respektløs mann. Og ikke minst superegoistisk. Jeg blir helt satt ut av å lese om voksne mennesker som oppfører seg sånn.

Gjest sjokkert
Skrevet
vist jeg "later" som jeg skal bare får å se hvordan han blir, så somregel blir han grinete...sånn vist lars driter seg ut drar jeg hjem te mamma me han, vanskelig å forklarte men han gjør sånn at jeg mister helt lysten på å dra bort ( somregel) jeg dro på fest alene for noen uker siden, da gikk det greit, det var planlagt..

jeg for fra han en gang for akkurat dette, så skulle tro han hadde lært men den gang ei...jeg trur han trur at jeg bare truer å truer å ikke kommer til å gjøre noe med det...trur heller ikke han elsker meg så mye som jeg gjør han..vi har et perfekt hus .. jeg elsker å være familie..mange barn, og ferier og arbeid å katt...men trur ikke dette er nok for han..jeg har alltid ønsket meg hus, bil en jobb jeg trives i og barn og kjærlighet...en mann å elske , en mann jeg kan ta meg av....men trur ikke han ser på det slik som jeg, trur ikke han er like fornøyd...føler litt på med det at jeg har lagt på meg etter fødslene...har gått opp ganske mye siden da vi ble sammen,,

vi har ingen problemer sexuelt, det er bare det at jeg ikke føler meg helt vell...det blir mye god mat , sneks og sjokolade....

jeg vil ikke gå fra han, men jeg vil at han skal forandre seg...ta litt mer vare på meg å familien sin....har prøvd alle måter å fortelle han på , føler jeg... så jeg trur at eneste nå er enten leve med eller flytte....

Du høres ut som en typisk naiv, urealistisk husmor som er fornøyd bare hun har noen å dulle med. Et typisk offer for egoistiske menn.

Mener du ærlig talt at du ikke fortjener bedre enn dette??? Hvor er selvrespekten din, jente?

Det høres ikke ut som han verken respekterer eller elsker deg, og jeg ville ikke hatt store forhåpninger om at dette ville forandret seg. Du kan jo alltids kaste bort enda mer tid på å forsøkte og forandre han, men jeg tror altså det er bortkastet tid.

Tenker du ikke på hvordan dette føles for barna forresten? Dersom du lar barna vokse opp under slike forhold kommer de antageligvis til å få problemer med å stifte en sunn familie selv, siden verdiene de får av dere er ganske fucked up.

Skrevet

Samboeren min spør alltid om det passer for meg at han stikker ut på byn (og det er ikke ofte). Jeg kan enda ikke huske at jeg har sagt nei. Det samme går andre veien. Å sitte "barnevakt" alene hver helg, hadde ikke vært litt aktuelt engang!

Skrevet
Hvor gammel er han? Er det hans barn også? Skjønner han ikke at du også trenger tid for deg selv - eller med han? Det er ikke normalt (så vidt jeg vet) å feste hver helg når man er trebarnsfar, og at moren må sitte igjen alene med barna.

jeg er 25 å han er 31, han er faen til alle barna , ja..

nei jeg mener ikke at det er normalt jeg heller...

Skrevet
At en trebarnsfar heller vi feste hver helg enn å være tilstede for familien sin og i tillegg ikke har vett til å komme hjem til skapelig tid er bare flaut.

Hvilken rollemodell er han for ungene? Er det dette de skal bli vant til,at pappa heller vil sove ut rusen på lørdags formiddag enn å være med oss?

Er det ingen i din familie eller hans familie som reagerer på dette?

det er mange som reagerer på det, spesielt moren hans.faren hans var vist akkurat likedan han også.moren til sambo hadde pakket kofferten å skulle dra, da hadde faren sagt unnskyld.å sluttet å feste,

når jeg gjore dette så sa samboern min at jeg skulle bare dra, noe jeg gjorde..

jeg flyttet , men vi begynte å "henge" sammen igjen, å følelsene var jo der, å han lovet på tro å ære at han skulle forandre seg.....

Skrevet
Hvorfor ikke skaffe en barnevakt og gå på fest sammen en gang?

joda vi gjør det, men barnevakt er vanskelig der jeg bor, så det er ikke så mange å spørre.....

Skrevet

problem 2 er ditt lave selvbilde. dette synes jeg ikke du skal knytte til din mann, men heller velge å løse fordi du vil ha det bra med deg selv!

som du antyder blir det endel trøstespising, og dette bidrar ikke på humøret ditt.

istedetfor å spise bort følelsene dine må du heller ta tak i dem, forsøk å være aktiv - skap deg et nytt liv, med eller uten din mann.

du kan ikke leve i drømmene dine, du må restarte dine tanker om hva det betyr å være lykkelig og tilfreds.

[/quote ]

ja jeg vil det!! men hvordan skal jeg få dette til??hvordan forandre så mye ? hvordan bli bedre slik ?

hjelp meg :(

jeg er så usikker på hvordan jeg skal forandre ,

Skrevet
jeg er 25 å han er 31, han er faen til alle barna , ja..

nei jeg mener ikke at det er normalt jeg heller...

faren til alle barna :)

Skrevet
Du høres ut som en typisk naiv, urealistisk husmor som er fornøyd bare hun har noen å dulle med. Et typisk offer for egoistiske menn.

jeg trur faktisk dette er litt sant , men vi har det helt topp ellers , så jeg vet han elsker meg...det er bare det at han prioriterer helt feil....

Skrevet

Du skriver i hovedinnlegget ditt at "bryr han seg ikke om oss" og svaret på det er nei.

Men mitt poeng er at det blir for enkelt og kalle han umoden og ansvarsløs for han virker rett og slett ikke lykkelig sammen med deg og barna. Hvis han er 31 og har 3 barn så betyr det at barna fortsatt er relativt små og normalt sett skulle han han villet tilbringe mye tid sammen med dem.

Når han i stedet er ute å fester så virker det som om han gjør det for å glemme, jeg ville tatt meg en ordentlig prat med han evt. fått han i terapi.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...