Gå til innhold

Er gaver bare for barn?


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Så greit at du vet hva alle tenker og føler da. At du kjenner hver eneste person i dette landet godt nok til å vite akkurat dette. Du er et fantastisk opplyst menneske!

Yepp. En annen positiv ting med meg, som du av en eller annen grunn glemte å nevne, er at jeg ikke gjør meg bedre enn jeg er, og ikke skryter egen smålighet opp i skyene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, absolutt, selvsagt mener nå jeg. Jeg har egen ønskeliste, da alle i familien veldig gjerne vil ha en fra meg. Personlig synes jeg dog det er morsomt å gi vekk gaver og synes alltid det er morsomt hvis jeg føler jeg har fått tak i fine og personlige gaver. :)

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg helt enig med trådstarter! Jula er for alle, både voksne og barn.

Jeg har noen mennesker i svigerfamilien min som mener at jula er kun for barn - og min svoger sa for to år siden at : nå i får dere ikke noe mer. - Jeg bare ?? - og han argumenterte med at det var så mye pes og kjøpe til alle, så han hadde bestemt seg for å slutte med det.

Jaja. Greit nok Det er ikke alle det er like lett å kjøpe til, og det heller ikke alle som vil ha så mye gaver, det kan jeg leve med. Men å si at voksne ikke skal få glede seg til jula og ikke trenger pakker, det er bare svada fra ende til annen!

Selv er jeg voksen men er det noe jeg gleder meg til - så er det jula, og jeg kjenner at jeg blir litt provosert over at flere i slekta vår sier at "det er bare for barna".

Jeg er også enig i det du sier om at barn får altfor mye, og at de ikke klarer å skille gaver og forskjellige tider fra hverandre. Vi har en niese på 3 år, i fjor brukte hun nesten 2 timer på å åpne pakker........ jeg må si at jeg tenkte mitt flere ganger, for det ble jo så mye inntrykk og så mye ting at det gikk nesten rundt for henne. I tillegg har hun bursdag i midten av januar- dere kan vel tenke dere hvordan det var da. Like ille. Foreldrene prøver seg på å si at hun ikke trenger så mange ting - men det virker ikke som om venner og besteforeldre hører etter. Jeg syns nå det og er litt teit.. Og barnet blir jo så "kravstor" etterhvert at det du hører når man kommer på besøk er: har du noe til meg? .... hjelpes meg!

På en måte ivrer jeg litt for å få de litt "gammeldagse" verdiene tilbake, om at skal du ha noe så må du jobbe for det. Du må spare selv, og vente til en spesiell anledning. Jul skal være stas og gøy, og du skal få pakker, men ikke altfor mange. Utenom bursdag/jul syns jeg at pakker skal begrenses.

Det er blitt sånn i dag, at mange barn/unge tror de bare kan få, få, få. Hva slags samfunn er det vi vil ha da? En hel generasjon med kravstore snørrunger? Nei, takke meg til de som har vett til å begrense pakkestrømmen og å forklare barna sine at vi ikke trenger absolutt alt man vil ha.

Så nå går jeg å gleder meg til jul - jeg har ikke barn enda, men jammen vet jeg at jula og dens budskap er for meg også, og sånn vil jeg ha det helt til jeg dør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte ivrer jeg litt for å få de litt "gammeldagse" verdiene tilbake, om at skal du ha noe så må du jobbe for det. Du må spare selv, og vente til en spesiell anledning. Jul skal være stas og gøy, og du skal få pakker, men ikke altfor mange. Utenom bursdag/jul syns jeg at pakker skal begrenses.

Det er blitt sånn i dag, at mange barn/unge tror de bare kan få, få, få. Hva slags samfunn er det vi vil ha da? En hel generasjon med kravstore snørrunger? Nei, takke meg til de som har vett til å begrense pakkestrømmen og å forklare barna sine at vi ikke trenger absolutt alt man vil ha.

Så enig, så enig!

Jeg har stebarn som er veldig kravstore. Nå skal jeg få mitt første eget barn, og jeg har bestemt meg for at det barnet skal lære seg måtehold. Krysser fingre for at jeg ikke gir etter for forbrukspresset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker gaver og kjøper det gjerne til MEG SELV

Haha, det gjør jeg også. Om jeg har veldig lyst på noe, og det enten er for dyrt/for komplisert for andre å få tak i, så kjøper jeg det gjerne til meg selv, pakker det fint inn, og har det skikkelig festlig når jeg åpner den.

Det høres nitrist ut å ikke kunne glede seg over en presang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ser at en del av det som går igjen både her inne og blant andre jeg snakker med er det at vi bør kutte ut pakker til hverandre, dvs voksne og at man heller bør gi gavene til barna, det er tross alt deres dag. Er dere enige i det? personlig synes jeg det er noe tull, men det er jo greit å høre hva andre mener om det også, dvs hvorfor man skal kutte ut gaver til voksne og gi til barna istedenfor...

"I steden for" er noe tull, synes jeg. De fleste barn får gaver i hauger og spann, og det er vel heller et problem å begrense det heller enn noe annet. Selv gir jeg barna mine nyttige gaver- ski, skøyter, Wall-E sengetøy, hånballdrakter og fotballdrakter, en dvd eller to. Det at jeg IKKE gidder å kjøpe en kjedelig lysestake til tante betyr ikke at jeg kjøper desto mer til ungene.

Jeg synes barn får mer enn nok, og jeg tenker ikke bidra til det. Det går i praktiske gaver, og så leser jeg "Piken med svovelstikkene" høyt på første juledag, uansett hvor mye de griner.

Hadde jeg imidlertid fått en ønskeliste fra en voksen person ville jeg dog ha blitt seriøst overrakset. Voksne folk gjør ikke sånt, og det er ikke fordi jula ikke er for voksne- det er den, med mat, stemning, vin, budskap. Men voksne har nådd hakket over julegaveønsker. Kanskje bortsett fra partnere og foreldre, der foregår det en viss julegavebytting. Men ellers? Jeez, kun'ke falle meg inn...

Men igjen: barn skal ikke få et utall julegaver de ikke ønsker seg. De fleste barn får altfor mye til å sette pris på det, det er bedre å sette grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gis det gave til foreldre/fra foreldre, besteforeldre og søsken.

Men det er ikke sånn fra tanter, kusiner, tremeninger og hele den pakka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gir til våre foreldre, søsken, besteforeldre, niesa vår, fadderbarn, noen venner og deres barn. I min familie får vi fra tanter og onkler, men gir ikke noe tilbake. Mamma setter fremdeles navnene våre på pakkelappen, selv om vi har flytta ut for mange år siden, men det er vel gammel vane tror jeg...

I mannens familie slutta tanter og onkler å gi gave når de fant seg kjærester. Akkurat den tankegangen forstår jeg ikke helt, menmen..

Jeg er helt enig i at barn får mer enn nok, kjenner flere vennepar som har blitt sittende og åpne gavene til barna etter de har lagt seg, fordi barna enten gikk lei eller ikke rakk å åpne før de sovna i pakkehaugen. Jeg gir praktiske gaver som kan brukes til noe, som barna trenger og prøver bevisst å unngå noe som brukes et par ganger og så blir stappet inn i et skap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tycker Nigo har mycket klokt att säga ovan.

Må vara att jag inte är uppväxt med någon stor familj och inte har den vanan att köpa presenter till alla och en var.

Jag tycker om att glädja barnen med mina gaver, att skicka en tanke från tante och onkel i Sverige till dem. Jag blir glad när jag hör att tröjan jag köpte var PRECIS en sån som h*n önskat sig och barnet tar på sig tröjan redan dagen efter (kan vara till bursdag också för den delen), eller när jag chansat och köpt Bionicle till en gutt och det visar sig vara precis rätt sak. Det är kul för det glädjer.

Jag kan gott köpa gaver till mina egna barn "när som helst" i stället för att stressa till jul. Till jul får de oftast praktiska saker av oss. Ser vi tillbud på något vi tror de blir glada för kan de få det då... men de får absolut inte saker varje vecka.

Tacksamhet är viktigt att lära sig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_caskr_*
I min familie sluttet man med gaver fra tanter o.l. når man var 16.

I min familie "når de er konfirmert". Høres gammeldags ut, men helt grei regel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_Julemusa_*
Her er jeg helt enig med trådstarter! Jula er for alle, både voksne og barn.

Jeg har noen mennesker i svigerfamilien min som mener at jula er kun for barn - og min svoger sa for to år siden at : nå i får dere ikke noe mer. - Jeg bare ?? - og han argumenterte med at det var så mye pes og kjøpe til alle, så han hadde bestemt seg for å slutte med det.

Jaja. Greit nok Det er ikke alle det er like lett å kjøpe til, og det heller ikke alle som vil ha så mye gaver, det kan jeg leve med. Men å si at voksne ikke skal få glede seg til jula og ikke trenger pakker, det er bare svada fra ende til annen!

Hmf, det er akkurat slik enkelte i familien min mener også. Og som det eneste "voksne barnet" uten egne barn, føler jeg meg tåpelig som gleder meg til jul på vegne av meg selv, og ikke alle barna i familien. :sjenert:

Jeg gleder meg sinnsykt til jul hvert år, og jeg synes det er en familiehøytid, men i følge enkelte kretser er visst jula kun for barna. Det forventes at man skal sitte en hel kveld og se på barna åpne enorme pakkehauger og glise fra øre til øre og le hjertelig når man ser hvor festlig de synes det er å rive av papiret på gavene sine... Joda, jula er selvfølgelig for barna også, men jeg må innrømme at jeg alltid gleder meg masse til jul på egne vegne også!

By the way; jeg har som nevnt ikke barn. Før jul i fjor var det noen som foreslo at vi kunne kutte ut voksengavene, og at det holdt at vi ga til barna... Er ikke det littegrann spesielt? Jeg blåser selvfølgelig i gavene og mener ikke at det skal være slik at jeg må få noe tilbake for enhver gave jeg gir... Men det å foreslå at "det holder at du gir til barna mine", når de ikke planlegger å gi noe som helst tilbake, for jeg har jo ikke barn... Ehhh, javel, greit! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er jula for voksne også, og vi vioksne kan glede oss til jul, men er det pga gavene vi får?

Eller setter vi etterhvert pris på mye annet enn gavene når vi blir voksne? Hva betyr jul for dere? Betyr det "gaver" først og fremst, eller får juletid andre verdier når man blir voksne?

For meg er i allefall gaver til meg selv underordnet. Det er så mye annet å sette pris på i jula, bl.a. venner, kos, god mat, musikk, julestemningen, spente barn, filmene, fritid, lys, tradisjoner ....

For meg betyr ikke jula først og fremst å få noe jeg ønsker meg lenger, slik var det nok før, da jeg var barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Julemusa_*
Selvfølgelig er jula for voksne også, og vi vioksne kan glede oss til jul, men er det pga gavene vi får?

Eller setter vi etterhvert pris på mye annet enn gavene når vi blir voksne? Hva betyr jul for dere? Betyr det "gaver" først og fremst, eller får juletid andre verdier når man blir voksne?

Selve gavene er av underordnet betydning for meg også, men jeg må innrømme at tanken bak gavene jeg får, står høyt i kurs! Trenger ikke være annet enn at noen har kjøpt en sjokolade som jeg simpelthen elsker. Er ikke sjelden jeg blir rørt når jeg får gaver som virkelig er midt i blinken, og jeg føler at det ligger omtanke bak. Ellers må jeg si det politisk korrekte; det er faktisk hyggeligere å gi enn å få!

Det beste med jula synes jeg er stemningen og det å være sammen med familien. Pynt og god mat gjør selvfølgelig også sitt.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Selvfølgelig er jula for voksne også, og vi vioksne kan glede oss til jul, men er det pga gavene vi får?

Eller setter vi etterhvert pris på mye annet enn gavene når vi blir voksne? Hva betyr jul for dere? Betyr det "gaver" først og fremst, eller får juletid andre verdier når man blir voksne?

For meg er i allefall gaver til meg selv underordnet. Det er så mye annet å sette pris på i jula, bl.a. venner, kos, god mat, musikk, julestemningen, spente barn, filmene, fritid, lys, tradisjoner ....

For meg betyr ikke jula først og fremst å få noe jeg ønsker meg lenger, slik var det nok før, da jeg var barn.

TS her, Jeg er jo helt enig i at jula har en annen mening enn pakker, men for meg er det også viktig at barna lærer det samme. For meg er jula egentlig mest knyttet opp til det å glede seg... Jeg gleder meg allerede til jul, og ja også til pakkene. Men mest til advent, til å pynte huset, bake sammen med mamma og mormor, forsøke gamle oppskrifter.. og invitere folk...

Det jeg er redd for er at vi i dag opphøyer barna på en slik måte at de aldri vil oppleve dette... Det er barnas dag så de må få alt, de må bestemme når pakkene åpnes og de får en slik haug at de aldri kommer gjennom den... Hva med å nyansere det litt, disse barna vil jo aldri lære at de ikke er den viktigste på planeten, og når de får barn hva skjer da???

Jeg tror faktisk det er bra om barna ikke får alt de ønsker seg,selv om det betyr at vi voksne må begrense oss, og jeg tror det er bra at de må vente med å åpne pakkene til middagen er spist og talerknene vasket opp osv. Jeg husker at jeg syntes det tok uendelig lang tid, men i dag er det noe jeg gleder meg over, dvs å trekke ut tiden litt til slik at jeg kan glede meg litt lenger... Jeg vil at mine barn skal lære seg å like julen på en måte som gjør at de vil fortsette å like julen også når de blir voksne... ikke bare som barn når de er omringet av en pakkehaug...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres voldsomt trist ut å ikke kunne glede seg over å få en gave.

Julen er for alle, ikke bare for barna.

Åh, jeg er så enig... Jeg ELSKER å få gaver, og det gjør samboeren min også. Jeg driter godt i hva andre mener om det, for å si det rett ut ;)

Og hvis julen og pakkene bare var for barna, så hadde det jammen blitt stusselig i de "mellomperiodene" der barna er voksne, men ikke har fått egne barn enda.

Mitt inntrykk er at de som mener at julegaver bare bør gis til barn og ønskelister og gaver til voksne er noe tull, er de som klager hvert år over hva de skal finne på i julegaver og ikke gleder seg over å gi bort noe i det hele tatt. Sånne sure grinebitere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her, Jeg er jo helt enig i at jula har en annen mening enn pakker, men for meg er det også viktig at barna lærer det samme. For meg er jula egentlig mest knyttet opp til det å glede seg... Jeg gleder meg allerede til jul, og ja også til pakkene. Men mest til advent, til å pynte huset, bake sammen med mamma og mormor, forsøke gamle oppskrifter.. og invitere folk...

Det jeg er redd for er at vi i dag opphøyer barna på en slik måte at de aldri vil oppleve dette... Det er barnas dag så de må få alt, de må bestemme når pakkene åpnes og de får en slik haug at de aldri kommer gjennom den... Hva med å nyansere det litt, disse barna vil jo aldri lære at de ikke er den viktigste på planeten, og når de får barn hva skjer da???

Jeg tror faktisk det er bra om barna ikke får alt de ønsker seg,selv om det betyr at vi voksne må begrense oss, og jeg tror det er bra at de må vente med å åpne pakkene til middagen er spist og talerknene vasket opp osv. Jeg husker at jeg syntes det tok uendelig lang tid, men i dag er det noe jeg gleder meg over, dvs å trekke ut tiden litt til slik at jeg kan glede meg litt lenger... Jeg vil at mine barn skal lære seg å like julen på en måte som gjør at de vil fortsette å like julen også når de blir voksne... ikke bare som barn når de er omringet av en pakkehaug...

Veldig enig med deg!

Jeg synes det er en uting som mange barn får lov til nå, dette med å åpne en liten gave på lillejulaften og en liten en på morgenen på julaften. For å korte ned ventetida liksom. Det er jo ventetida som gjør jula så magisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...