Er gaver bare for barn?

[Gjest Gjest]

Ønskelister er for unger .. hjelpe meg - tror jeg hadde ledd meg ihjel om svigermor kom med ønskeliste til jul .. Det går an å si hva man ønsker seg om noen spør, men å dele ut ønskeliste var noe jeg gjorde før jeg ble 10.

Hva er forskjellen på å si muntlig hva man vil ha, og å skrive det ned? Hvorfor er det ene latterlig og det andre ikke? Jeg leverer ikke ut ønskeliste i hytt og vær. Men mine foreldre ber alltid om å få en nedskrevet liste over ønsker. Om jeg bare sier muntlig ting jeg ønsker meg, så glemmer de det. Ergo skriftlig liste. Når noen sier muntlig til meg hva de ønsker seg, så skriver jeg det ned for ikke å glemme det. Om de da hadde gitt meg en skriftlig liste, så hadde jeg sluppet å skrive det ned.

Jeg synes forøvrig det er stas å få gaver. Det trenger ikke være en dyr gave. Men jeg storkoser meg når jeg får en gave jeg kan klemme og riste på, og flerre papiret av. Det er ikke å "handle for hverandre". Jeg kan fint kjøpe tingene selv som folk gir meg. Men poenget er ikke å få den spesifikke tingen i nevene. Det er overraskelsesmomentet i tillegg.

Jeg synes det høres voldsomt trist ut å ikke kunne glede seg over å få en gave.

Julen er for alle, ikke bare for barna.

[Gjest Aurora Borealis]

Hva mener du nå? Hvis du handler det du selv trenger, så handler du for vennene dine siden de slipper å kjøpe gave til deg? :klø:

Det jeg mente var det jeg skrev, at uansett hva man gir i gaver til andre så handler man for hverandre, uansett om det er snakk om en pose telys eller noe annet. Jeg skjønner ikke helt hva du reagerer på. Er det telysene du ikke liker, eller er det gaver generelt?

(nå må du bestemme deg)

Du sa jo at det er synet av gavene som er det viktigste for deg, så da er så absolutt gaven i seg selv viktig.

Synet av en innpakket gave hører liksom jula til det da. Med selve gaven mener jeg det som befinner seg inni papiret. Jeg elsker å se gavene ligge under treet, og jeg liker å lure på hva som kan være inni (derfor kan jeg ikke handle til meg selv). Det er en viss spenning knyttet til det å ta bort papiret og se hva som lå inni. Men om det er telys, en hjemmelaget dorullnisse eller en ekse konfekt er ikke så nøye. Det er spennende å avsløre det som lå inni, men jeg er ikke kravstor. Telysene er nyttige, dorullnissen er sjarmerende på sitt vis, og konfekten kan jeg nyte sammen med venner og familie.

Det å gi hverandre små gaver utelukker ikke at man inviterer hverandre på kaffe, middag eller lignende. Vi pleier å gjøre begge deler vi.

[Gjest Gjest]

Det jeg mente var det jeg skrev, at uansett hva man gir i gaver til andre så handler man for hverandre, uansett om det er snakk om en pose telys eller noe annet. Jeg skjønner ikke helt hva du reagerer på. Er det telysene du ikke liker, eller er det gaver generelt?

Synet av en innpakket gave hører liksom jula til det da. Med selve gaven mener jeg det som befinner seg inni papiret. Jeg elsker å se gavene ligge under treet, og jeg liker å lure på hva som kan være inni (derfor kan jeg ikke handle til meg selv). Det er en viss spenning knyttet til det å ta bort papiret og se hva som lå inni. Men om det er telys, en hjemmelaget dorullnisse eller en ekse konfekt er ikke så nøye. Det er spennende å avsløre det som lå inni, men jeg er ikke kravstor. Telysene er nyttige, dorullnissen er sjarmerende på sitt vis, og konfekten kan jeg nyte sammen med venner og familie.

Det å gi hverandre små gaver utelukker ikke at man inviterer hverandre på kaffe, middag eller lignende. Vi pleier å gjøre begge deler vi.

Hva jeg liker?

Jeg har jo skrevet at jeg synes det er merkelig at folk skal be andre handle for seg. Noe man faktisk gjør hvis man skriver ønskeliste (vet du ikkem har skrevet at du gjør det, men det med ønskeliste for voksne er for meg toppen av tull). Videre mener jeg at en pose telys ikke vitner om omtanke for giveren i det hele tatt - det vitner bare om at vedkommende har brukt minimalt med tid på å kjøpe en pliktpresang, og da er det bedre å la være.

Jeg foretrekker altså å kjøpe det jeg vil ha selv.

Synet på gaver har nok også noe med alder å gjøre. Jeg har det jeg trenger, og penger til å kjøpe ting jeg ikke trenger. I tillegg ser ejg altså ikke vitsen med at folk skal bruke tid på å kjøpe telys til meg. Jeg synes de kan bruke den tiden på noe mye bedre, f.eks. besøke sine gamle besteforeldre eller lufte hunden til naboen.

Det jeg derimot synes er merkelig, er at folk ikke har med seg en oppmerksomhet når de er invitert til andre. Jeg kjøper som nevnt ikke telys til folk, men ejg tar gjerne med meg en skikkelig vin, konfekt eller blomster når jeg er gjest.

[Gjest Gjest]

Men nå må jeg gå.

Kos deg med gaver og telys Aurora B.

Og god jul!!

[Saeria]

Hver sin lyst. Vi får kose oss med jula på hver vår måte.

Selv synes jeg det er koselig å gi gaver, og det er hyggelig å se at også voksne gleder seg over at noen gir dem en oppmerksomhet i jula.

[Gjest Yihaa]

Jeg bruker - på forespørsel - å fortelle hva jeg ønsker meg. Det er ikke snakk om å skrive lister, men gi tips til ting jeg trenger. I år f.eks. ønsker jeg meg en panalovn. Jeg ønsker meg en helt konkret panelovn, og har tenkt å be familien event spleise på denne.

Dette fordi jeg ikke orker pyntegjenstander eller ting jeg ikke har bruk for. Men de som kjenner meg vet i utgangspunktet dette, selv om jeg gjennom årenes løp har fått flere lysestaker enn jeg har tall på.

Å kjøpe en pose telys til noen tror jeg ikke kunne falt meg inn. Men det er en nyttig gave, så helt OK gave egentlig.

Jeg har ved flere anledninger gitt kubbelys som jeg har syntes har vært fine, og det faller vel kanskje inn under samme kategori som telys. Men det koster nok litt mer (uten at prisen skal være hovedpoenget) og er vel litt mer gjennomtenkt - jeg har prøvd å gi bort 3 - 4 kubbelys i fine, matchende fargetoner som er fine å sette sammen på et brett/skål. Slike gaver setter jeg også pris på.

Til TS:

De som foreslår at de voksne ikke skal få gaver gjør det vel stort sett av to årsaker

a) Økonomi. Selv om man kan gi rimelige gaver, blir det likevel fort dyrt hvis man skal gi noe ordentlig til mange.

b) Minimere julas stress & jag. Med jobb, barn og hus har man ikke mye tid til å handle julegaver i julefred og julero. For egen del synes jeg det til en viss grad er koselig, men kan også bli kjasete og masete, og føler vel egentlig mer for å bruke den tiden sammen med familien.

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen kan glede seg over en pose telys fra Rema. Telys kan jeg da kjøpe selv.

Det kan du sikkert, men det er tanken som teller.Og det er en nyttig gave som allefall jeg ville brukt opp. Tenn et lys og tenk på giveren ,koselig...

[Malin23]

Jeg elsker gaver selv om jeg er voksen. Synes det er både kjekt å gi og få. Gleder meg som en liten unge til julaften. Hadde ikke vært det samme uten gaver:-)

[Gjest Bond]

Jeg synes at det er helt greit at voksne får gaver, men etter hvert kanskje litt mindre gaver. Jeg elsker å få gaver, men det er ikke prisen som avgjør om jeg liker det. Jeg synes bare det er spennende å åpne gaver, bli overrasket, å se igjen at noen har klart å vise meg så mye omtanke.

Jeg er ikke gla i å få (hjemmelagede eller ikke) pyntegjenstander og sånt, har litt sær smak gjeldende dette (dvs jo mindre sånt tull hjemme, jo bedre), men det vet mine nærmeste, så jeg får sjeldent ting jeg ikke har bruk for.

Jeg er ikke en av dem som 'har alt'. Synes at det må være ganske rart liv å ha alt, jeg synes det er ganske normalt å begrense seg selv og forbruket i hverdagen. Jeg shopper sjeldent, og er ganske obs på å ikke være en luksus-slave og kjøpe ting jeg ikke 'trenger' og bare 'vil', og da i julen kan samboeren skjemme meg bort litt. Det er jo litt koselig. Men som sagt - det er ikke prisen på gaven som avgjør om jeg ser dete som bortskjemming

Jeg får ikke gave fra mange, en fra familien min og da fra samboer, og en liten ting fra samboerens foreldre også.

Hvis jeg reiser hjem til jul, har vi også en sånn gavebytte-system med vennegjengen hjemmefra (vi trekker ut alle navn, så alle får en å lage en gave til og vi har julefest sammen), men det er da annenhver år jeg gjør dette.

Jeg synes faktisk at det er generelt voldsomt mange gaver i Norge. For meg har det alltid vært naturlig å få gaver fra nærmeste familie, også som barn, men her virker som om gavegiving er en 'storbusiness', med tanter, onkler, venner og så videre. Man leverer gaver med store søppelposer og det er hauger som så vidt får plass under juletreet.

Aja.. nesten glemte - synes det er også ganske fint å GI gaver, nesten finere enn å få. Og jeg setter utrolig mye arbeid i dette. Jeg snoker og driver med 'detektivarbeid' helt fra sommeren for å finne ut hva mine nærmeste kunneh a lyst for. Synes svært lite om alle slags gaveønsker og spør sjeldent om sånt. Synes det ødelegger hele tanken av gaver. Men det er meg da, jeg vet at mange synes det er helt normalt og ok å ha gavelister og sånt.

Endret 18. oktober 2008 av mrs_bond

[Furstina]

Jag är glad för de gaver jag får men egentligen är det onödigt. En personlig julhälsning i ett julkort med tankar, historier och förhoppningar är nästan bättre.

Jag har ingen stor familj och är därför inte van med en stor hög med julklappar. Min man och jag har pratat om vanor och traditioner.

Min mor delar gärna upp presenterna i många gaver - så det blir mer. Ett set med mössa och vantar kommer i två paket, och scarfen i ett tredje. Min mans mor å andra sidan packar in mössa, vantar och scarf i samma paket - både till barn och vuxna.

Jag tror det är ett tecken på en-barnsfamiljer, med inga syskon, tanter, söskenbarn och ganska få gaver - mot en större familj med syskon, tanter och onkler, söskenbarn och gaver från många. Då är det en paketmängd som räcker hela kvällen ändå.

För egen del har jag inget behov av många paket, det är ju ändå samma gaver oavsett hur många paket de delas upp i.

men alltså; jag glädjer gärna barn med gaver men ser inte riktigt behovet att köpa till vuxna eller få själv. Det hade varit bättre med mindre stress både inför jul och på julafton.

En liten omtanke till mor och far eller bestemor och bestefar är trevlig men jag tycker inte jag själv behöver särskilt mycket.

[Gjest Gjest]

Det kan du sikkert, men det er tanken som teller.Og det er en nyttig gave som allefall jeg ville brukt opp. Tenn et lys og tenk på giveren ,koselig...

Og hvilken tanke har man når man rasker med seg en pose telys fra Rema for å få i boks enda en gave?

Mye omtanke det gitt...not.

Jeg kan godt tenke på folk selv om de ikke gir meg lys.

[Saeria]

Det er ikke sikkert den posen med telys er noe giveren rasker med seg da. Det kan faktisk ligge omtanke bak.

[Gjest Bond]

Man kan jo lage noen lys selv også

Husker vi gjorde det når jeg var et barn, man kunne jo da smelte sammen alle slags farger og ting

[Gjest Gjest]

Det er ikke sikkert den posen med telys er noe giveren rasker med seg da. Det kan faktisk ligge omtanke bak.

En pose med telys ligger det aldri omtanke bak. Uansett hva noen måtte påstå.

Det ligger om tanke bak å støpe lys som ms Bond skriver, det ligger omtanke bak telys i en spesiell farge som passer hjemme hos mottager, men det ligger ikke omtanke bak en pose telys fra Rema.

[Gjest Gl@mB@be]

Gjest:

Fælt så opphengt du er i denne jævla posen med telys da?? Nå husker jeg ikke hvem som sa det, men jeg skal vedde på at vedkommende bare forsøkte å få frem et poeng, nemlig at h*n blir glad for det h*n får og at det ikke trenger å koste skjorta. Fatter ikke at det er noe å bråke for!

[Saeria]

En pose med telys ligger det aldri omtanke bak. Uansett hva noen måtte påstå.

Det ligger om tanke bak å støpe lys som ms Bond skriver, det ligger omtanke bak telys i en spesiell farge som passer hjemme hos mottager, men det ligger ikke omtanke bak en pose telys fra Rema.

Så greit at du vet hva alle tenker og føler da. At du kjenner hver eneste person i dette landet godt nok til å vite akkurat dette. Du er et fantastisk opplyst menneske!

[Gjest Gjest_Maja_*]

En pose med telys ligger det aldri omtanke bak. Uansett hva noen måtte påstå.

Det ligger om tanke bak å støpe lys som ms Bond skriver, det ligger omtanke bak telys i en spesiell farge som passer hjemme hos mottager, men det ligger ikke omtanke bak en pose telys fra Rema.

Klart det kan ligge omtanke bak! Hvis man vet at mottakeren bruker mye telys og derfor kan trenge flere, for eksempel. Det er ikke alle som har tid og kunnskap nok til å lage egne lys. Og det er ikke alle som har råd til å kjøpe fancy fargete telys.

Jeg husker min gammelonkel som alltid hadde en plate KvikkLunsj på innerlomma, fordi straks han møtte noen han kjente som var under 18 så ville han gjerne gi dem en gave. En gang jeg møtte han hadde han gått tom for sjokolade, så han ba meg vente utenfor butikken mens han løp inn (ja, bokstavlig talt løp!) for å kjøpe en kvikklunsj til meg. Jeg var 17, kunne kjøpe min egen sjokolade når jeg ville, og strengt tatt var ikke kvikklunsj min favoritt. Men jeg ble like varm om hjertet hver gang likevel. Den snille gamle mannen!

En gave trenger ikke være dyr eller veldig gjennomtenkt. Det handler om at noen vil glede deg.

[IrmaAdele]

Jeg synes det er korselig med gaver. Både å gi og få. Å synes absolutt ikke det er noe som kun er forbeholdt barn.

[Gjest Gjest_mona_*]

Jeg husker jeg gav gaver til barna til venninna mi. De gavene ble glemt å gi på julaften, de forsvant vel i mengden. Gav ikke no mer til de, regnet med da at de fikk gaver nok. Jeg synes faktisk det er en stor glede ved å gi, men når gaven viser seg å ikke så verdsatt da minker jo gleden kraftig. Å gi venninners barn gaver som jeg nå vet får i overflod, der gir ikke jeg lenger. Mulig jeg er sær, men jeg har andre ting å bruke de pengene på da. Mye hyggeligere å gi til de som ikke har i overflod.

[Gjest Gjest]

Fatter ikke at det er noe å bråke for!

Ja, det var rette ræva som feis.