Kjærester som får felles hund

[Atea]

Jeg har vært sammen med en mann i noen mnd nå, men han er narkoman, en ærlig narkoman, men det betyr ikke at det ikke er uten problemer. Vi har snakket om å få en hund sammen. Vi bor ikke sammen, jeg vil ikke det pga hans livsførsel og det vil dsi min uavhengighhet. Han er veldig hundevant og kan like mye eller mer om bikkjer enn meg, men jeg er redd en hund kan øke konfliktnivået i forholdet vårt. Blant annet har han uteblitt fra avtaler, tatt mobilen min, og over femti prosent av økonomien er på mitt budsjett fordi vi deler. Men han har problemer med nav for tiden, og jeg har fått tilbake det han har lånt men ikke alt... Men å få en hund sammen med en som vet bedre enn meg, og som er mer sta enn meg og som er avhengig av pulver/pepper tror jeg bare vil føre til konflikter. Vi er enige om hvilken hund, oppdragelse, men er redd jeg vil bli overkjørt og at han bare tar med seg hunden straks vi har en krangel/diskusjon for å straffe meg. Han lider av posttraumatisk stess på¨det verste og har ikke hatt ett forhold til en dame etter det. Det var både drap og selvmord og sjalusi innblandet. Det siste forholdet varte i ca ti år, men det var før det fatale hendte. Det har skjedd fatale ting tidligere, for noen år siden som han bare har fortalt meg og par andre og som jeg aldri kan fortelle videre. Jeg er naiv som fortsetter forholdet, men det jeg spør om er om jeg heller skal skaffe meg en hund som er min, så kan han heller passe den, mens jeg betaler forsikringer, veterinær osv. Samtidig kan den være vår, men min i navnet.

Hva ville dere gjort? Jeg har god tid til å ha hund, og god plass, og har også andre som kan passe den, som har hunder.

Kanskje jeg kan svare meg selv, men jeg er så glad i han at jeg vil dele, men er redd konfliktnivået vil øke, for han kan ta med bikkja og jeg blir sittende to ganger alene, i stedet for bare alene...

[Gjest Gjest]

Hvis denne mannen har uteblitt fra avtaler og tatt mobilen din, samt skylder deg penger, så ville jeg ikke kalt ham ærlig.... I mine øyne finnes det ikke ærlige narkomane. Jeg ville ikke delt en hund med han, men du kan jo som du selv sier, kjøpe en selv som han kan passe innimellom.

[Gjest Gjest_Camilla_*]

Jeg har vært sammen med en mann i noen mnd nå, men han er narkoman, en ærlig narkoman, men det betyr ikke at det ikke er uten problemer. Vi har snakket om å få en hund sammen. Vi bor ikke sammen, jeg vil ikke det pga hans livsførsel og det vil dsi min uavhengighhet. Han er veldig hundevant og kan like mye eller mer om bikkjer enn meg, men jeg er redd en hund kan øke konfliktnivået i forholdet vårt. Blant annet har han uteblitt fra avtaler, tatt mobilen min, og over femti prosent av økonomien er på mitt budsjett fordi vi deler. Men han har problemer med nav for tiden, og jeg har fått tilbake det han har lånt men ikke alt... Men å få en hund sammen med en som vet bedre enn meg, og som er mer sta enn meg og som er avhengig av pulver/pepper tror jeg bare vil føre til konflikter. Vi er enige om hvilken hund, oppdragelse, men er redd jeg vil bli overkjørt og at han bare tar med seg hunden straks vi har en krangel/diskusjon for å straffe meg. Han lider av posttraumatisk stess på¨det verste og har ikke hatt ett forhold til en dame etter det. Det var både drap og selvmord og sjalusi innblandet. Det siste forholdet varte i ca ti år, men det var før det fatale hendte. Det har skjedd fatale ting tidligere, for noen år siden som han bare har fortalt meg og par andre og som jeg aldri kan fortelle videre. Jeg er naiv som fortsetter forholdet, men det jeg spør om er om jeg heller skal skaffe meg en hund som er min, så kan han heller passe den, mens jeg betaler forsikringer, veterinær osv. Samtidig kan den være vår, men min i navnet.

Hva ville dere gjort? Jeg har god tid til å ha hund, og god plass, og har også andre som kan passe den, som har hunder.

Kanskje jeg kan svare meg selv, men jeg er så glad i han at jeg vil dele, men er redd konfliktnivået vil øke, for han kan ta med bikkja og jeg blir sittende to ganger alene, i stedet for bare alene...

Hei:)

For det første tviler jeg ikke på at dere to ville blitt gode hundeeiere, enda man har det litt hardt! Synes det var fælt å lese hvordan dere har det

Men jeg tror nok jeg ville ventet en god stund, tenkt nøye gjennom! For slik dere har det, høres det ikke bra ut med en hund inn i bildet akkurat nå.

En ting er jeg sikker på: Det må stå i ditt navn. Og når man skal skaffe seg hund mens man er kjærester, skal det bestemmes "før" man skaffer den, hvem som skal ha den etterpå!

Men grunnen til at jeg mener at den burde stå i ditt navn, og være hos deg, er pga dette med at hvis dere krangler, tar han hunden med seg for å straffe deg! Nei, det går ikke. I en slik situasjon er han kanskje ikke seg selv, men han tenker ikke på hundens beste i en slik situasjon, som er min største tanke med dette.Hadde kjæresten min vært narkoman og stukket av med katten min, i en tilstand jeg vet at han ikke hadde vært seg selv, ville jeg dødd.

Synes egentlig at dere burde vente.

Hilsen Camilla

[KnockedUp]

Ikke enig i at det ikke finnes ærlige narkomane, men noget ustabile må man regne med at de er. Din kjæreste høres absolutt ikke ut som noe unntak. Jeg ville aldri skaffet hund sammen med en person som ikke var stabil, det er et stort ansvar og jeg mener man skal ta det nesten like alvorlig som om det var et barn det var snakk om. Hvis du har veldig lyst på hund kan du selvsagt få deg en, men da synes jeg det burde være DIN hund, som dere kan ha "felles omsorg" for mens dere er sammen. Om han går med på det er en annen sak.

[la Flaca]

En hund har ikke godt av å bo sammen med et menneske som bruker amfetamin. Så enkelt er det dessverre. Flytt ut og få deg hund eller la være.

[girlypai]

dette kan være litt hardt og brutalt men det er disse to tingene jeg tenkte..

nummer 1, du er sammen med en narkoman.. er DU helt fri for narkotika?

jeg har aldri prøvd dette og har også nulltorelanse for bruken av dette. hadde aldri i verden vært sammen med en mann som drev med dette.

jeg føler at dette er mennesker som har narkotika som nummer 1, pågrunn av den sterke avhengigheten. driver du også med dette, i tide eller utide syntes jeg dere absolutt ikke skal ha hund. rusens påvirkning gir INGEN god oppdrager rolle eller omsorgsrolle. dette hører ikke hjemme med dyr eller barn!

nummer 2, er du fri for dette, okey- DU betaler for hunden. den er din.

narkomane kan bli så desperate at de kan selge ting for å få penger. en hund er ganske mye verdt og han kan faktisk finne på å selge den dersom abstinensene står i taket (da står ikke samvittigheten hans mye å holder han igjen)

jeg syntes ærlig talt at dere ikke bør få dere hund uannsett..

en hund kan øke konflikter i stor grad. hvis dere begge eier den, er det ekstra irriterende når den andre ikke tar det like store ansvaret når hunden skal på fler daglige turer (uannsett vær ute) tørke tiss og bæsj inne, vaksiner, full kontroll på, oppdragelse.. dette kan det bli krangling av.. kjøp deg en hund som er dindindin da, i tilfelle.. for da vet du at ansvaret ligger på deg.. og du kan ikke forvente noe av han. men alt er et pluss hvis han vil gå tur osv.

obsobs!!dessuten kan hunden bli aggressiv og bjeffe når din kjæreste kommer rusa. de merker og senser en endret atferd som den ikke liker..og en hund vil ofte fotfølge dere og liker ikke være hjemme allene.. (min hund er hos min mor og hund når jeg er på jobb)

bare min mening!

[Gjest ................................]

Du er sammen en narkoman som ikke klarer å ta vare på seg selv, i tillegg forsvarer du ham!!!

Han stjele, lyver og doper seg!! Men likevel vil du ha en hund med han...og ditt største problem er om han vil bruke hunden mot deg???

Det er faktisk et levende dyr det er snakk om! ! ! !

Innlegget er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

Endret 18. oktober 2008 av mrs_bond

[Atea]

Først må jeg takke for svarene. Jeg har i mellomtiden pratet med hundekjennere og de gir de samme rådene. Så jeg er klar over at om jeg skal ha hund, skal den være min i navnet og jeg skal stå for kostnadene til veterinær, vaksiner osv. Jeg er ikke narkoman og bruker ikke stoff, han er hundevant og har kjørt i blant annet Nomeløpet men da knarket han ikke på den tiden. Men jeg er likevel avhenigig av avlastning, dvs noen som kan passe bikkja men kjenner mange som har hunder (Jakthunder), men må jo spørre dem først om de stiller opp når jeg f.eks. skal på ferie. Jeg er ingen narkoman og selv om min mann er det, er det ikke åpent hus her. Vi lever helt vanlig, dvs et stille og rolig liv.

Men vi har våre konflikter, og har vi en bikkje sammen, er jeg sikker på at han vil ta den med seg- årsak, pga at det vil såre meg.

Jeg skal tenke gjennom saken, men da må jeg alliere meg med andre som har bikkjer som ikke ruser seg. Det vet jeg jeg får til, men nå er konfliktnivået så høyt mellom oss at noen felles hund er uaktuelt. Det blir det aldri, selv om nivået senker seg. Han kan self få passe den, men ikke bruke den i en evt konflikt. Jeg tenker på hunden, ikke på verken han eller meg. Pga narkobruk har han mista retten for 20 år siden til å ha mer enn to bikkjer. Tragedie ja. Så det blir mitt ansvar, det ble også bikkja vi passa noen uker nå. Jeg måtte ut om morran, osv osv .

[la Flaca]

Jeg ser ikke helt poenget i å ta "kjæresten" med i beregningen i det hele tatt. Dere bor jo ikke sammen og har bare vært på datern i noen måneder, i tillegg er han kun fokusert på seg og sitt pga. dopbruken sin. Så i praksis har han ingen ting med et hundekjøp å gjøre. Skal du ha hund må du vite at du alene kan ta deg av den. Og sørge for at den skjermes fra konfliktene du har med denne fyren til stadighet.

Jeg var i et liknende forhold selv i min ungdom, og vet hvor desillusjonert man kan bli når man så innmari gjerne vil få det til å fungere. Det er vanskelig å ta et skritt tilbake og se hvordan ting egentlig er.

[Atea]

Jeg ser ikke helt poenget i å ta "kjæresten" med i beregningen i det hele tatt. Dere bor jo ikke sammen og har bare vært på datern i noen måneder, i tillegg er han kun fokusert på seg og sitt pga. dopbruken sin. Så i praksis har han ingen ting med et hundekjøp å gjøre. Skal du ha hund må du vite at du alene kan ta deg av den. Og sørge for at den skjermes fra konfliktene du har med denne fyren til stadighet.

Jeg var i et liknende forhold selv i min ungdom, og vet hvor desillusjonert man kan bli når man så innmari gjerne vil få det til å fungere. Det er vanskelig å ta et skritt tilbake og se hvordan ting egentlig er.

Poenget med å ta han med i beregningen er borte nå, men vi har snakket om det når alt var bra mellom oss. Jeg bruker ikke dop og har både tid og mulighet til å få meg hund og har flyttet så jeg har også en hage (som vil gjøre det lettere hvis jeg f.eks. får influensa...). Vi bor ikke sammen men har vært sammen i noen måneder nå og har alltid vært enten her hos meg eller hos han, men nå har vi noen dager hver for oss pga en krangel fredag. Jeg vet om andre som har fått problemer med hvem som skal ha hunden eller katta når forholdet har kjørt seg i ett hjørne og de har fortalt hvor sårende det er å både være involvert i et samlivsbrudd og i tillegg miste eller krangle om hvem som skal ha ansvaret for f.eks bikkja. Mens andre igjen har klart å samarbeide. Men siden han er narkoman og ustabil vet jeg jo at skal jeg ha bikkje må den være mitt ansvar. Ja, det er ett pluss hvis han f.eks går tur med den men jeg er klar over at hele ansvaret blir mitt. Men før jeg evt. går til det skrittet og skaffer meg en hund, må jeg alliere meg med andre som har hunder som kan passe den når jeg drar på ferie osv.

Jeg har hatt lyst på bikke lenge men har ikke skaffet meg en pga bosituasjonen. Har hatt bikkje før så jeg er klar over hvor stort ansvar det medfører.

[la Flaca]

Ja, ferieproblematikk må man jo uansett løse på andre hold, i og med at man som regel ferierer sammen med partneren. Vi bruker venner og familie, men pensjonat er også en mulighet.

Når det gjelder ansvarsfordeling og eierskap så står bare mitt navn på kontraktene på begge våre dyr. Vi er gift men enige om at jeg beholder dyrene ved et brudd.(selv om jeg tror det hadde blitt krise for mannen å gi fra seg den elskede pusen sin) Jeg er også den som har tatt initiativ til å anskaffe dyr, valgt oppdretter og valp/ kattunge, tar med på kurs og treninger, sosialisering, miljøtrening, til veterinær etc. Jeg krever ingen ting av mannen min, men han tar frivillig på seg tisseturer, kloklipp, børsting, fóring og daglige gjøremål. Likevel hadde jeg klart meg fint uten hans hjelp, selv om vi også har to barn å ta vare på. Jeg ville ikke anskaffet dyr uten å vite at jeg kunne ta meg av dem på egen hånd.

[Gjest Gjest]

Jeg og min samboer kjøpte oss hund i sommer... Nå har vi en gutt på snart to år, og venter forhåpentligvis ei jente til våren. Alikevel gjorde jeg det klart at jeg skulle kjøpe hunden, og den skulle stå i mitt navn. da er det ingen tvil om hvem eieren er. Jeg tror ikke dette ville blitt noe problem ved ett eventuel brudd, men for sikkerhets skyld. Jeg betaler alt som har med hunden å gjøre, og hun betaler alt for de to birmaene hun har..

[Kakee]

Jeg syns det er uansvarlig å i det hele tatt vurdere å skaffe hund sammen med en som driver såpass mye med narkotika, og tydeligvis er så ustabil.

Bra du har kommet deg vekk fra den tanken!

[Gjest Gjest]

Du sier at du vil ha en hund i ditt navn slik at han ikke kan ta den med seg etter en krangel for å såre deg. Men er det noen garanti for at han ikke tar den med seg allikevel? Hvis dere oppholder dere i samme hus er det jo ikke noe problem for ham å ta den med seg når han forlater huset.