Hvordan takle en partner som overstråler en totalt i sosiale sammenhenger?

[Gjest ts]

Jeg og min kjære har vært sammen i over fem år nå og har det veldig fint med hverandre. Vi har begge vært litt enstøinger tidligere, med bare noen få bekjente. Nå som vi bor sammen og gjør noe aktivt for å utvide vennekretsen har vi fått et par nye venner.

Spørsmålet mitt er hvordan man takler at ens partner overstråler en totalt i sosiale sammenhenger?

Jeg begynner å bli ganske fortvilet og det tar virkelig på selvtilliten min dette. Det hele begynner med at jeg får god kontakt med en person og treffer han/hun alene noen ganger. Jeg tenker at dette begynner virkelig å bli noe som kan minne om et vennskap og jeg introduserer personen til min kjære. Fra derfra er løpet kjørt for min del. Min kjære er veldig sjarmerende og det føles ut som om jeg står på sidelinjen og ser han sjarmere dem i senk helt til de ikke lenger enser min eksistens. De slutter å snakke til meg, de snakker til han. De slutter å ta kontakt med meg per tlf/mail/msn, de tar kontakt med han. De slutter å avtale med meg, de avtaler med han. De slutter å ville være sammen med meg, det er han de vil være med. I begynnelsen trodde jeg at det bare var jeg som var litt "smårar" og følsom, men dette mønsteret har gjentatt seg mange ganger.

Min kjære gjør ikke noe spesielt som jeg kan se, men han har jo et veldig vinnende vesen som jeg selvsagt forelsket meg i. Det er som om alle de jeg får kontakt med forsvinner med ett de begynner å snakke med han, og jeg føler meg rett og slett som et null. Det går kraftig utover selvtilliten min å sitte i et rom med endel mennesker som en gang i tiden viste interesse for meg, men som nå ikke holder tråden mer enn et par minutter før de reiser seg og går over til han i stedet. Han har en mystisk måte å trylle folk inn i timelange samtaler hvor jeg aldri slipper til. (Ikke misforstå, jeg syns det er veldig fint at min kjære har disse egenskapene og det er veldig fint for han, jeg syns det bare er synd at jeg forsvinner i det hele).

Han vet at jeg føler det slik, og syns det er synd, men det er jo ikke så mye han kan gjøre med saken. Han er jo bare seg selv, og jeg kan jo ikke tvinge folk til å like meg heller.

Jeg har forsøkt å være mer aggressiv sosialt sett, men det fungerer ikke. Er jeg bare ikke likenes? Jeg forsøker å være så snill jeg kan og så interessant jeg kan, men dette begynner å gå utover meg i stor grad. Kan jo ikke la være å føle stikk av bitterhet mot min kjære heller, jeg føler meg jo overkjørt av alle, inkludert han.

Jeg vet ikke jeg, kanskje enkelte ikke er ment til å ha venner? Noen andre som føler det slik?

[Gjest Portis]

Prate med ham om problemet?

[Kosemose]

Det høres jo ikke ut som om det er noe galt med deg, men snarere som om kjæresten din har så utrolig sjarm, karisma og utstråling at han bergtar alle og overskygger de fleste inkludert deg. Noen mennesker "tar rommet". Men det høres litt slitsomt ut hvis det er så til de grader som du skriver om. Blir han ikke sliten selv av å være i sentrum hele tiden? Jeg er enig med deg i at han må få være seg selv og jeg syns det høres vanskelig og slitsomt ut at du skal "konkurrere" med ham om oppmerksomheten, men hvis dere snakker sammen om det kan du jo be ham bli litt bevisst på å tone seg ned litt i blant, la andre slippe til, slappe av og ikke måtte være i sentrum og holde hoff hele tiden?

[Gjest Gjest]

Jeg har også en slik mann.

Jeg har ikke de samme problemene som deg, men kan av og til bli litt lei og tenke at han er litt "mye". For oss er det slik at jeg har en del venner som er mine venner og mine venniner som også kanskje er litt mer like meg. De er veldig glade i mannen min og syntes det er veldig kjekkt når han er med, men de liker også veldig godt å være sammen med bare meg av og til for da blir ting litt roligere og mer seriøse. Mine venner er de jeg har truffet via skolen og jobbb som jeg da treffer over en viss tidsperiode og de blir mer "mine" på en måte.

Jeg kjenenr når jeg skriver at dette høres veldig barnslig ut. Men når man har en veldig karismatisk partner som alltid er i godt humør og alltid lager sjov så blir det nesten litt sånn. Jeg har funnet meg venner som er mer lik meg, og som dermed likevel fortrekker meg framfor ham. Du må nok bare leite litt bedre, for de finnes så absoludt.

Min mann har blitt venner med et par kompiser av meg som jeg hadde mistet kontakten med. Jeg er veldig glad i ham for akkurat dette, hans mulighet til å få alle til å føle seg så vell og åpne sammen med ham. Jeg syntes faktisk det er litt godt å ha et punkt hvor jeg kan "se litt opp til" ham, men det er nok fordi jeg er ganske dominerende ellers i mange andre settinger. Han utfordrer meg også på disse arenaer, fordi jeg blir tvunget til å være litt mer åpen og frempå jeg også. Jeg har blitt tryggere på meg selv, fordi jeg har sett at det så mange liker ved ham er at han er så lite selvhøytidelig.

Jeg har altså endt opp med å se på dette som noe veldig positivt hvor jeg han hente en del fra ham og utfordre meg selv litt. Jeg ønsker ikke å bli som ham, men jeg ønsker å bli tryggere på den jeg selv er, fordi jeg ser at det er så mye av akkurat det folk liker så godt ved ham.

[Jade]

Kanskje det er en måte han kan være mer inkluderende på? Han sier det ikke er mye å gjøre med saken, men det må kunne gå an å møtes litt på halvveien. Samtidig må ikke du ubevisst trekke deg tilbake.

Du trenger ikke tvinge noen til å like deg. De liker deg jo allerede!

Endret 18. oktober 2008 av Jade

[Østlandet]

Dette har jeg vært borti før og sett på nært hold.

Selvfølgelig går det an å snakke om dette dere to.

Men...

Mener ikke å være stygg. Men her aner jeg et forhold, som er døfødt, på lang sikt.

Men for all del. Jeg har tatt feil før jeg. Mange ganger.

[Gjest Gjest]

Jeg tror du ødelegger for deg selv, ved måten du tenker på; at du sammenligner deg med han. Du må heller forsøke å fokusere det positive. At det er flott at du har en karismatisk og levende partner. At det faktisk er bra at han kommer så godt overens med dine venner og bekjente.

Når du opplever så ofte at venner trekker seg bort fra deg og søker mot han, er det nok også fordi du FORVENTER det. Du må heller overbevise deg om at du også møter mennesker som setter pris på deg for nettopp den du er. Du har helt sikkert noen gode egenskaper som ikke din partner har. Og du har din sjarm og utstråling - men den kommer bare frem når du har tro på deg selv, kjenner glede og ikke sammenligner deg med noen andre.

Så få opp selvtilliten!

[Gjest Gjest]

Hvorfor i all verden kan han ikke inkludere deg litt mer da? Fikk et inntrykk av at du nesten står i bakgrunnen her jeg.

[Gjest Gjest]

Men hvorfor må du la alle dine venner og bekjente treffe kjæresten din? Jeg synes det er naturlig å treffe venninner uten at de har med kjæresten. Det var EN venninne som stadig skulle ha med kjæresten, og det synes jeg var unaturlig. Jeg synes du skal bli ordentlig kjent med en person og utvikle et vennskap, før du presenterer vedkommende for kjæresten din. Hvis da denne personen slutter å kontakte deg, men heller velger kjæresten din, så er det noe feil. Da er det dårlig oppførsel fra denne personen, for hun/han svikter faktisk deg som venn. Og sånne flyktige, overfladiske venner vil du vel ikke ha?! Vil råde deg til å være litt mer egoistisk og selvhevdende. Tenk at det er de som går glipp av noe.

[Gjest Gjest]

Jeg har også en mann som er full av utstråling,positiv,humoristisk og som er som kamelonen,han kan trives med hvem som helst.

Jeg har mine venner han har sine og vi har veldig få felles venner. Mine venner synes han blir litt vel slitsom og useriøs i lengden og jeg makter ikke være med hans venner og bekjente fordi jeg oppfatter det som ekstremt overfladisk.

De på sin side oppfatter nok meg som både alvorlig og kjedelig men det er vel pga av den manglende kjemien og min manglende evne til å tilbringe mer tid med de.

Det får være som det er. Han har 400 bekjente og 50 venner og jeg har ingen kontakt med bekjente,kun mine venner,som jeg kan teller på en hånd.