Venner og være hos hverandre etter skolen.....

[miss]

Hei alle foreldre....

D et er jo alltid et spørsmål om noen kan være med hjem fra skolen,og det er hyggelig at barna har kammerater og venner.

Men det er alltid sånn at det er en gutt som spørr hele tiden og det er alltid greit for pappan og mamman hans.....de sier alldri nei! og da j blir spurt synes jeg ikke det er noe hyggelig å si nei heller......3 dager uka ,noen ganger....

men vi har faktisk andre ting og gjøre i hverdagen oxo som lekser og fritids aktiviteter som tar tid, og har to mindre barn(som også har besøk noen ganger) ved siden av 10 åringen som har med kammerater.

Jeg sier til mine barn at du spørr ikke om å være med andre hjem,du skal bli bedt,og han må spørre meg om lov og lekser går forran alt annet......

besøk kommer i andre rekke og min sønn har alltid et klokke slett å komme hjem.som oftest til middag,d synes jeg er greit.....

De er en gjeng som går samlet hjem fra skolen og da er det greit med at det er stoppe sted hos oss først..... og de er litt ute og leker og ting og tang,men har sagt at da vi spiser må de gå videre.....den andre gutten har ingen grenser og ikke foreldrenehans heller,d spørr selv om han kan være lenger for han vil jo "ikke hjem igjen"...og synes det er best å være hos andre sier mamman....

Vi er 5 stk selv i fam. er det ikke alltid du har beregnet mat til 1-2 til,men det gåtr jo mye i frukt når de stopper her for alle er jo sultene,men det er lett og greit.

Hvordan har der andre det?

i forhold til venner og besøk?

jeg bare lurer hvordan det er rundt om kring......

[Nigo-san]

Jeg er visst litt slemmere enn deg, for jeg synes det er helt kurant å si at "det passer ikke i dag" eller "vi skal ditt og datt", dersom barn spør om å få bli med oss hjem støtt og stadig. Det er jo bare koselig at de kommer en dag innimellom, men når de er små (og for noen når de blir større også, slik som du beskriver) mangler de jo litt antenner og kan ikke vite at det er masete å spørre hver dag. Hvis Petter spør på mandag om å få bli med hjem (og han pleier å gnåle hver dag hvis han har sjansen), så sier jeg gjerne at nei dessverre, vi skal bort, han kan komme på torsdag.

Jeg er helt på linje med deg i forhold til egne barn. De har fått klar beskjed om ikke å mase om å bli med andre hjem. Og hvis de blir invitert skal de spørre meg først- og komme hjem i tid til leksene.

Den moren du snakker om synes jeg rett og slett høres litt ubetenksom ut. Ikke rart sønnen er av samme ulla da, så du er i din fulle rett til å sette grenser her- på en hyggelig måte selvsagt

[Rosalie]

Foreldrene i min vennegjeng måtte da være utrolig uhøflige og fæle - "nå må du gå hjem, for nå skal vi spise middag/besøke farmor/dra å handle" evt. "nei, Lene får ikke ha med noen hjem i morgen, for hun har husarrest/må gjøre lekser/skal slappe av".

[Gjest Gjest_Meg_*]

Her er det sånn at 11-åringen har som regel at hun skal komme hjem etter skolen, spise litt, og gjøre lekser i ro og fred før lillebror kommer hjem halv fem. Hun kan få ha med seg noen hjem et par ganger i uken etter skolen, men da må de ha lite lekser. Hun får bli med noen hjem etter skolen et par ganger i uken også, hvis de har lite lekser. Liker ikke at hun kommer hjem utpå dagen, og så er ikke leksene gjort. Blir vanskelig å hjelpe henne da, når jeg samtidig må ta meg av lillebroren. Kjekkest å besøke noen på fredag, eller at hun blir med på besøk til noen når jeg kjører for å hente lillebroren, og leksene er gjort.

Hun må være sikker på at hun får mat der hun skal, og hun tar like gjerne med seg matpakke.

Det begrenser seg selv hvor mye besøk det blir, da hun bor 3 km vekk fra de andre i klassen. Synes bare det er hyggelig at hun har med venner, eller er med venner, siden det ikke bor barn i nabolaget her.

Skjønner godt ditt problem, når det blir så mye. Synes virkelig foreldrene bør sede med barna matpakke eller frukt, når de stikker innom nesten daglig! -Men jeg syns absolutt at du bare kan si "Nei, det passer ikke! Kom på besøk i ettrmiddag når dere har spist middag!" Er ikke frekt det, bare helt normalt, tror jeg. DU bestemmer!

[miss]

Nigo-san,takk godt å høre... jeg også tenker jo det er jo foreldrene som gjør at gutten blir sånn... og gutten er grei og koselig det er ikke det.Men alt med måte mener jeg.

Og jeg har sagt i fra altså at de ikke passer,og jeg liker litt avtaler jeg da.... at den dagen kan du bli med hjem,og tenker at da bør de også be med seg venner hjem til seg selv,andre synes jo også det et morrsomt å være på besøk hos andre inklusiv min sønn.

[miss]

wadjet.... hva du mener er ike godt å si?det er ike sånn jeg vil ha det heller og ikke sånn vil jeg være heller.....

[Rosalie]

wadjet.... hva du mener er ike godt å si?det er ike sånn jeg vil ha det heller og ikke sånn vil jeg være heller.....

Hva jeg prøver å si? Det der var sånn vi hadde det, og det der er sånn jeg vil ha det dersom jeg får barn. Ingen av oss led noen overlast av den grunn, for vi kunne jo møtes ute etter at middag og lekser var unnagjort, i tillegg til at veldig mange av oss gikk på håndball, fotball og korps sammen.

[thapara]

Jeg synes det er fint om man kan gjøre ting litt spontant i hverdagen. At man ikke må planlegge om man skal være med noen hjem, men da må det også være helt greit å si at det ikke passer, om du skjønner?

Jeg lærte av mamma da jeg var liten at når venners foreldre sa at det var middagstid og IKKE spesifikt inviterte meg til å spise, var det på tide å gå hjem. Det samme tror jeg alle vennene mine hadde hørt. Så gikk man heller tilbake etter middag, men da pleide vi å ringe først.

[Jade]

Synes det er koselig å ha venner med hjem fra skolen. Det skjer ikke kjempeofte. Gjesten får da også middag før han blir hentet av foreldrene. Passer det ikke, så sier vi fra, og blir enige med foreldrene om en dag som passer.

Venner i gaten, kommer på besøk ofte. Men da må leksene være gjort først, og det må passe for oss. De kan gjerne få drikke om de er tørste, men mat får de få hjemme (selv om gutten vår spiser mens de er her). Hvis jeg sender gjestene ut av huset fordi det ikke passer med besøk lengre, så må de ut selv om de ikke har lyst hjem. Da får de heller ringe på hos noen andre, eller leke ute.

Edit: Og selvsagt er det vi voksne som bestemmer.

Endret 18. oktober 2008 av Jade

[Kara W]

Nå er det noen år siden jeg var liten, men det var sjelden det var et problem å bli med noen hjem etter skolen. Det første vi måtte gjøre når vi kom frem var å ringe foreldrene og si ifra. Da kunne de gi beskjed om når vi måtte være hjemme, om de kunne hente oss, eller om vi hadde glemt en avtale som gjorde at vi måtte snu og dra hjem igjen med en gang. På slike spontan-besøk gikk vi hjem når den vi besøkte skulle spise.

Man kunne også avtale besøk. Da pleide barna først å avtale seg imellom på skolen. Den som skulle få besøk gikk da hjem og spurte foreldrene. Foreldrene kunne da ringe de andre foreldrene og si at det var i orden, eller man sendte beskjed med barna på skolen neste dag. Ved slike besøk fikk man som regel middag og foreldrene kom og hentet på kvelden.

Jeg mener at foreldre har rett og plikt til å si ifra når besøk ikke passer. Barn skjønner ofte ikke slik selv, og blir ikke fornærmet av å høre det.

[camilla*]

Da de var mindere og hadde lite lekser var det oftere vennebesøk etter skolen

Jeg sier ifra om morgenen om det passer eller ikke til barna her. Og først og fremst må leksene være gjort.

Der hvor vi deler på kjøring til aktiviteter med andre foreldre (vi kjører alltid til) er barna med hjem , gjør gjerne litt lekser her og spiser , leker før jeg kjører dem.

Sier ofte nei hvis det blir ringt og det ikke passer. Sjelden det kommer noen på døren da vi ikke bor på felt.

de som bor på felt her, har vanen med at de sier nei om det ikke passer og barna må hjem når det er middag.

Barn trenger grenser, og de trenger tid til lekser. Ikke vær redd for å si nei.