Spørsmål igjen:)

[Gjest Gjest]

Er det noen steforeldre her inne UTEN barn fra før, som med hånden på hjertet kan si at de ikke tenker tanken "ååh, vi har det så fantastisk sammen! Men så er det den ungen da..." ? Eller tenker de aller flesten den tanken? At stebarna rett og slett ødelegger litt, og egentlig er litt turn off?

[Gjest Gjest]

Er det noen steforeldre her inne UTEN barn fra før, som med hånden på hjertet kan si at de ikke tenker tanken "ååh, vi har det så fantastisk sammen! Men så er det den ungen da..." ? Eller tenker de aller flesten den tanken? At stebarna rett og slett ødelegger litt, og egentlig er litt turn off?

Hvis jeg skulle valgt fra starten av, før jeg ble kjent med barna, ville jeg antakelig ha ønsket at de ikke fantes. Nå er jeg blitt glade i dem, og savner dem når de ikke har vært hos oss på en stund. De blir en naturlig del av livet.

På den andre siden så er jeg ikke sikker på om jeg hadde falt for samboeren min om han ikke hadde barn. Ikke fordi barna i seg selv var utslagsgivende, men fordi det å få barn former et menneske kraftig. Jeg ble forelsket i den personen samboeren min var etter at han hadde blitt pappa. Det er ingen garanti for at jeg hadde falt for han da han var barnløs.