Forskjell på alenemødre og alenefedre

[Far til 2]

Hvorfor er det egentlig forskjell på "alenemødre" og "alenefedre" når det gjelder nye forhold.

En bekjent ble for noen år siden intervjuet i NRK fordi han var "alenefar". Årsaken var at forskning viser at alenefedre langt oftere enn alenemødre velger å IKKE inngå nye forhold etter å ha opplevd samlivsbrudd( dette gjelder altså mødre og fedre som har daglig omsorg over 50%). Alenefedre forblir mao alene, mens mødre i større grad velger å inngå nye forhold. Dette var ivertfall situasjonen for noen få år tilbake (2003 ?) ihht den undersøkelsen som ble gjort.

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor det er forskjell på mødre og fedre, men kansje noen kvinner kan komme med noen teorier ?

Endret 16. oktober 2008 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke registrert dette i mine kretser i hvertfall. Her er det vanligere at far går inn i et nytt forhold, og ofte relativt kort tid etter bruddet. Damene holder mer stand og venter lenger. Kanskje alle unntakene fra regelen befinner seg her jeg bor?

[la Flaca]

Jeg spør meg hvor mange alenefedre det var her i landet i 2003. For at man skal få noe reelt ut av slike undersøkelser bør det jo være et rimelig stort antall tilfeller.

[Gjest imli]

Trodde egentlig det ville være motsatt jeg?

[Villa2000]

Nå er kun helgepappa men aldri i livet om jeg vil begynne noe nytt forhold og risikere å ende opp med en ny runde med meklinger, kontrakter og samværsavtaler for barn.

Da er det bedre å glemme hele opplegget.

[Gjest Gjest]

Sitat fra Sissel Gran, å være forlatt:

Den som forlater går ofte rett til en ny partner. Flere menn enn kvinner gjør fortsatt det.

[Gjest Gjest]

Jeg hører oftere om stemødre enn stefedre?

[Far til 2]

Sitat fra Sissel Gran, å være forlatt:

Den som forlater går ofte rett til en ny partner. Flere menn enn kvinner gjør fortsatt det.

Så lenge det fortsatt er slik at de færreste fedre blir omsorgsforeldre blir dette svaret utenom det jeg lurte på.

Forøvrig er jeg enig i at fedre oftere kaster seg inn i nye forhold, men altså ikke i de tilfellene der far er aleneforelder. Ihht til den undersøkelsen som ble gjort (og hvor en bekjent ble intervjuet) er det altså oftere at kvinner inngår nye forhold enn menn.

Det var i forbindelse med en "liten uhøytidlig opptelling" av foreldre med eneomsorg/felles omsorg at jeg kom til å tenke på hva en kompis sa mht det radiointervjuet han hadde vært med på. Og undersøkelsen bekreftes delvis av hva jeg kan se i nærmiljøet. ca 1/3 av alenefedrene har gått inn i nye forhold. Av de som praktiserer felles omsorg er tallet omtrent det samme (jeg vet ikke eksakt ettersom jeg ikke er noen typisk dyneløfter ). Det synes imidlertid som om det er flere mødre som inngår nye faste forhold.

Kansje det er økonomiske forhold som spiller inn. Kansje det er menns image som "en ensom ulv" og kvinners mer sosiale/utadvendte holdning og ønske om samtalepartner ?

Jeg vet ikke, men jeg skulle gjerne lest mer om denne undersøkelsen om jeg fant info på nettet.

[Gjest min erfaring]

De fleste alenemødre jeg kjenner som har både delt omsorg og som er helt alene med barna har brukt lang tid før de fant seg ny kjæreste, en overvekt av dem har ingen kjæreste i hele tatt. Men eks-mennene deres er etablert på nytt igjen, også med nye barn.

Tror det er individuelle forskjeller her og det går nok ikke an å finne en fasit som sier at sånn er det. For jeg kjenner også alenefedre med delt og hel omsorg som også er alene. Og i noen av disse oppløste forholdene har ingen av dem funnet en ny.

Men ut fra en opptelling av venner, familie, nabolag osv. så er det faktisk en overvekt av kvinner som er alene uten ny kjæreste.

[lulle]

Så lenge det fortsatt er slik at de færreste fedre blir omsorgsforeldre blir dette svaret utenom det jeg lurte på.

Forøvrig er jeg enig i at fedre oftere kaster seg inn i nye forhold, men altså ikke i de tilfellene der far er aleneforelder. Ihht til den undersøkelsen som ble gjort (og hvor en bekjent ble intervjuet) er det altså oftere at kvinner inngår nye forhold enn menn.

Det var i forbindelse med en "liten uhøytidlig opptelling" av foreldre med eneomsorg/felles omsorg at jeg kom til å tenke på hva en kompis sa mht det radiointervjuet han hadde vært med på. Og undersøkelsen bekreftes delvis av hva jeg kan se i nærmiljøet. ca 1/3 av alenefedrene har gått inn i nye forhold. Av de som praktiserer felles omsorg er tallet omtrent det samme (jeg vet ikke eksakt ettersom jeg ikke er noen typisk dyneløfter ). Det synes imidlertid som om det er flere mødre som inngår nye faste forhold.

Kansje det er økonomiske forhold som spiller inn. Kansje det er menns image som "en ensom ulv" og kvinners mer sosiale/utadvendte holdning og ønske om samtalepartner ?

Jeg vet ikke, men jeg skulle gjerne lest mer om denne undersøkelsen om jeg fant info på nettet.

Nå er det jo forskjell i å være alenefar 100% av tiden og alenefar der mor har helgesamvær. I de tilfelle jeg kjenner til med alenfedre, er det fedre som har barna sine 100% av tiden. Da begrenser det seg jo med muligheter til å treffe nye partnere, og det begrenser seg med muligheter til å utvikle nye forhold.

Forøvrig enig med den som lurte på hvor mange enslige fedre det var i -03 og kvaliteten av en slik studie.

[gullet76]

Kan ikke si at jeg har lagt merke til den tendensen nei. Vet bare om en alenefar som er singel, og han kommer neppe til å forbli det. For han har lyst på kjæreste og med tiden flere barn.

Jeg er også sammen med en alenefar. Han var alene i ett år før vi møttes.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[TiaMaria86]

Bestevennen til min eks har vært 100% aleneforelder siden barnet hans var 8 mnd, han skaffet seg sitt første skikkelige forhold når barnet først var 14.. Morra hadde i mellomtiden 2 bryllup, og 2 skilsmisser og er nå alene, igjen.

[LilleBille]

Jeg kjenner få alenefedre som har 100 % eneomsorgen for barn - men de tre jeg kjenner er alle i forhold, og var rimelig kjappe til å etablere seg på nytt.

De aller fleste av kvinnene i samme situasjon er fortsatt single - eller var single i mange år. Men det kan godt være tilfeldig.

Men - statistikk kan vise så mangt - og man kan ofte få statistikk til å vise det man ønsker ... og jeg tror vel heller ikke en undersøkelse som ble foretatt i 2003 er særlig relevant nå.

[TiaMaria86]

Jeg kjenner få alenefedre som har 100 % eneomsorgen for barn - men de tre jeg kjenner er alle i forhold, og var rimelig kjappe til å etablere seg på nytt.

De aller fleste av kvinnene i samme situasjon er fortsatt single - eller var single i mange år. Men det kan godt være tilfeldig.

Men - statistikk kan vise så mangt - og man kan ofte få statistikk til å vise det man ønsker ... og jeg tror vel heller ikke en undersøkelse som ble foretatt i 2003 er særlig relevant nå.

Nei, det er nesten 6 år siden, mye har nok endret seg siden den gang. Enig der.

[CeeCee]

Skjønner ikke hvorfor dette skal være interessant å diskutere? Hva er poenget med dette innlegget?

[Honey Bee]

Skjønner ikke hvorfor dette skal være interessant å diskutere? Hva er poenget med dette innlegget?

Ikke noe....tullete spør du meg.

[Gjest Gjest]

Dette er bare en stigmatiserende tråd, ikke noe annet.

Men den er ikke vanskelig å slå tilbake på, fordi at de har seg nemelig slik at menn har det rett å slett vanskeligere med å være alene, menn finner seg fortere en ny partner, å menn takler det å være alene dårligere, slik er det med undersøkelsene som er foretatt i de seneste årene. Basta bom.

Endret 18. oktober 2008 av Helen

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vokst opp alene sammen med min far. Mine foreldre ble skilt da jeg var 7 år. Min mor fant seg ny kjæreste ganske fort mens min far ikke har vær i noe forhold etter at det tok slutt

[EmmaW]

Dette er bare en stigmatiserende tråd, ikke noe annet.

Men den er ikke vanskelig å slå tilbake på, fordi at de har seg nemelig slik at menn har det rett å slett vanskeligere med å være alene, menn finner seg fortere en ny partner, å menn takler det å være alene dårligere, slik er det med undersøkelsene som er foretatt i de seneste årene. Basta bom.

Da jeg begynte å lese tråden fra toppen, tenkte jeg at jeg ikke skulle forhåndsdømme Far til 2 på bakgrunn av utallige tidligere innlegg med samme vinkling, men helt ærlig er det akkurat dette jeg også leste ut av hovedinnlegget.

HVEM som hopper fra forhold til forhold er idividuelt, og kan ikke knyttes opp mot kjønn. Personlig mener jeg å ha observert at selvstendige og trygge mennesker er mer tilbøyelige til å klare seg alene. Andre føler seg ikke hele uten en partner, og trenger hele tiden noen til å fylle tomrommet.

I mitt tilfelle har far (som er helgepappa) hoppet direkte inn i et (rent fysisk?) forhold med en jente som er 13 år yngre enn ham (knapt passert tyve).

Selv er jeg klar på at perioden etter samlivsbrudd krever mye alenetid dersom man skal stå igjen som et klokere menneske. Det samme har jeg blitt fortalt av bekjente som har opplevd samlivsbrudd tidligere.

Jeg sparket ham på dør, han har aldri noensinne bodd alene. (Hentet ham fra gutterommet hjemme hos mor i sin tid, selv er jeg erfaren hybelboer.)

Endret 18. oktober 2008 av Helen