Skilte foreldre

[Gjest Fulg]

Jeg har fulgt med på stemortrådene de siste dagene. Det er en ting som jeg lurer på. Hvorfor hater en del foreldre hverandre så inderlig at de må kommunisere via barnehage, skole, advokater osv?

Det er tross alt mennesker som, i de fleste tilfeller, har vært veldig glad i hverandre.

Jeg er klar over at det er mange årsaker til brudd, men ønsker ikke foreldre det beste for barna sine? Dette hatet er i alle fall ikke det beste. Skulle ønske de visste hva det påfører ungene.

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Nå har jeg bare KG-erfaring fra dette temaet - med der sies det ihvertfall veldig ofte at det er kvinnen (ekskona) som er sprø og gal .. Så da er det vel ikke så rart at alle (les: eksmann med ny frue) hater henne

[Bekkis]

Aldri vært så god venn med Xmannen min som nå etter at vi har gått fra hverandre jeg ... Men hans nye samboer derimot, skulle gjerne hatt ett bedre forhold til henne også, Xmannen kan ikke ta telefonen en gang når hun er hjemme, helt tragiskt!! har aldri gjort noe for at hun skal føle seg truet i hennes nye forhold, aldri vist noen interesse for Xn utenom ang vårt felles barn( er selv i nytt forhold med nytt barn). når jeg ringer og hun er hjemme får jeg alltid tilbake: send en melding!

[Gjest Gjest]

Det er tydeligvis kvinnens feil. Enten eks-kona eller den nye kona.

Det er uhyre sjelden man ser at noen gir mannen noe ansvar.

[msDelenn]

hat er et sterkt ord, å hate noen intens er veldig sterke følelser.

Valigvis kan jeg tro at det er bitterhet til grunn, kansje også sjalusi. Jeg vet at å føle seg såret og tråkket på over lengre tid kan få en til å føle en slags forakt til personen som utøvet dette...

Hat for meg er undertrykkelse og psykisk og fysisk manipulasjon mm. over flere år samt å aldri få noen respekt som har gjort at jeg hater mitt barns far.

Selvom om han ha sonet sin straff i fengsel så kan jeg kansje tilgi men aldri glemme.

Jeg prøver og prøver å svelge "kameler" og å ignoerere sårende utrykk, men selv etter å prøve hardt å samarbeide og den andre ikke viser seg villig til det. Da er det vansklig.

[Gjest Harepus]

Min manns eks skrev lange hatbrev med stygge og usanne rykter mens de holdt på å skille seg, ikke til å sende til ham, men til hele familien hans, alle hans venner og bekjente. T.o.m kollegaer og kunder kontaktet hun og hun drev og spredte stygge rykter om han i arbeidsmiljøet lenge etterpå. Hun har også brukt barnet som fortrolig siden h*n var 3 år og forteller (fremdeles) villig vekk om hvor j*vlig pappa er som sviktet de fordi han er bare glad i den slemme heksen som stjal ham (dvs meg som kom inn i bildet 2 år etter skilsmissen)..

Hun skjønner fremdeles ikke hvordan han kan velge å være sammen med meg, når de to kunne blitt sammen igjen (noe hun hinter om/tar direkte opp, hele tiden), de hadde det tross alt såå fantastisk koselig sammen, det er noe annet enn "Harepus" som er så absolutt ikke på hans nivå.. Så nei, hun er ikke invitert på kaffebesøk til oss

[Glamma]

Helt enig...har dessverre det problemet med far til mine barn..Jeg gjør så godt jeg kan for at vi skal ha en god kommunikasjon oss imellom for barnas skyld. Men hva hjelper det når han bare er ute etter å lage bråk, uten å vise hensyn til barna? Akkurat i dette tilfellet stemmer det ikke at det skal to til for å lage bråk. Jge gjør så godt jeg kan, men kommer visst ingen vei

[Far til 2]

Den konflikten de voksne opplever tror jeg er mulig å komme over ganske raskt om det gjelder "tradisjonel" kjærlighet. Derimot vil ofte andre ting som relaterer seg til bruddet ha mer å si for langsiktige konflikter.

Et området som synes veldig sårbart er økonomi. Om far sitter igjen med høy inntekt og store verdier, mens mor sitter igjen med "veldig lite", er det ofte angrep på fedrene for dette. Om mor har det greit økonomisk mens far føler han betaler for mye i bidrag, blir det ofte konflikter rundt dette.

Det mest tradisjonelle problemet synes imdidlertid å være barna og deres samvær.

Veldig mange barn og fedre føler at de får begrenset samværet. Barn er som oftest det vi foreldre setter høyest av alt i hele verden, og det å bli fratatt muligheten til samvær blir da en evigvarende konflikt.

Men det er også fedre som ikke stiller opp selv om mor forsøker å støtte alt det samværet som er mulig, uten at far stiller opp. De fleste mødre ser i disse tilfellene hva begrenset samvær gjør med barn og er av naturlige årsaker forbannet på det som skjer.

For meg synes det klart at tradisjonelle problemer mht kjærlighet kan bli borte etter kort tid.

Problemer som omhandler samvær og til en viss grad økonomi vil aldri bli borte.

[Gjest Raptuza]

Mine foreldre har vore skilt i ca 20 år og dei er no 60 år pluss/minus. Hvis far min hadde døydd i dag, hadde nok ikkje mor mi komme i begravelsen hans. Men eg trur nok min far hadde komme i hennas, han har et greit forhold til familien til mor mi. Men hans sambuar hadde nok ikkje likt det, men det er typisk min far å stilla opp i begravelsar....

[gullet76]

Jeg og min eks hadde nok et hatforhold etter bruddet. Men nå er vi kjempe gode venner. De fleste eks-par jeg kjenner har god kommunikasjon med sine ekser, og kommuniserer utenom skole/barnehage.