Hvor blir kosen av?

[Gjest Angelish]

Jeg og min samboer har nå vært sammen i snart 3 år....

I begynnelsen var jo alt bare fryd og vi holdt i hendene hele tiden da vi var ute sammen, feks på kino, i butikker osvosv. og hjemme koste vi nesten hele tiden...

Jeg savner dette utrolig mye.. Det er ikke så mye av det lenger. Og alltid jeg som tar handa hans når vi er ute.

Det blir noen kyss her og der, og litt kosing feks hvis vi ser en film eller noe.

Ellers holder han rundt meg når vi sover (det må vel regnes som kos??)

Vi har hatt en del problemer i forholdet, der problemet var at jeg er usikker og maste en del på han om forholdet osv. Jeg har lovet ham å slutte med det, og så langt har det gått veldig greit. Så derfor vil jeg ikke spørre han om det er noen spesiell grunn til at vi ikke koser så mye lenger...

Er det slik at når en har vært sammen en god stund så blir det mindre av kosen???

Kan nevne at jeg er UTROLIG kjælen, og det kan jo hende samoberen ikke er så kjælen, men tørr som sagt ikke spørre pga jeg vil ikke bryte løftet mitt....

Endret 17. oktober 2008 av Angelish

[Nabodama]

I løpet av 7 år har det ikke forandret seg særlig hos oss. Vi koser mye!

[thapara]

I alle mine forhold har det blitt mye mindre sex og kyssing med tiden, men ikke mindre kos.

[Rawien]

Her har det nesten blitt mer kos enn mindre, men vi ligger ikke omslynget i senga da, det blir for varmt!

[poia]

Vi har vært sammen i 4,5 år, litt mindre sex men kosen blir ikke borte

[Gjest marihan]

Vi har vært sammen i 3 år nå, og kosen har ikke blitt borte hos oss.. Heller motsatt

[Gjest Portis]

Kosen er ikke borte her heller.

Men så kommuniserer vi da, når det er lenge siden han føler han har fått noe kos så sier han klart i fra :D

Jeg er nemlig mindre kosete av meg, så syns det er bra han tar meg litt i øra. Merker jo at forholdet bare blir bedre av å kose mye med hverandre

[Gjest *Ulla*]

Vi har vært sammen i litt over 3 år, og kosen er absolutt ikke borte. Kanskje littegrann mindre enn helt i begynnelsen, men det holder seg ganske stabilt. Men vi har også opp-og-ned perioder, noen ganger masse kosing, andre ganger dårlig stemning som ikke akkurat inviterer til det.

[Gjest Gjest]

Samme som flere her. Vi har vært sammen i ti år nå (siden vi var 19), og koser kjempemye. Dette både ute blant folk, i sofaen med en film, eller om natta når vi skal sove. Har jo blitt mindre sex da. Det kommer vel uansett an på om begge er "kosepersoner" eller ikke. Men jeg vil synes det er merkelig om han aldri vil kose med deg.

- Og selvfølgelig må du jo kunne spørre hvorfor han ikke vil kose!

[Gjest Ansjoni]

Her har ikke kosen forsvunnet, vi har vært sammen i drøye 6, 5 år. Jeg er en ekstrem koseperson, og kunne ikke hatt det på noen annen måte.

[Gjest Angelish]

Jeg samlet mot til meg og spurte ham...

Og svaret var som jeg fryktet....

Pga alle problemene vi har hatt og at jeg har pushet ham med maset mitt så har han ikke lyst. han vet ikke om han har de samme følelsene for meg lenger.

Jeg spurt om han ville det skulle bli slutt, men da sa han nei, men at det blir slutt om jeg ikke klarer slutte mase... Så nå prøver jeg AAAAALT jeg kan for å ikke spørre om ting som angår forholdet (er det han ser på som mas), og selv om jeg er aldri så usikker så må jeg bare snakke om andre ting, feks jobb, ting som skjer osv....

Jeg håper inderlig at dette ordner seg, og at jeg ikke har ødelagt alt...

har dere noen andre tips som kan hjelpe for å forbedre forholdet????

Eller må jeg bare tie stilt og gi ham tid???

Savner kosen så inderlig at jeg blir gal, men jeg må vel bare gi ham tid????

[Que]

Du må da vel få lov å spørre om ting som angår forholdet? Du har jo rett til å vite hvor det går henn, du er tross alt en del av forholdet du også. Av en eller annen grunn ser jeg for meg at han ikke er noe flink til å fortelle deg hvordan han har det osv. Kanskje dere sliter litt med kommunikasjonen. jeg skjønner godt at du har mange spørsmål jeg og jeg tror rett og slett at jeg hadde blitt litt småirritert hvis han ikke ville si noenting til meg om hvordan han opplever at forholdet går...

[billie]

Jeg synes kjæresten din er feig som sier at det er maset ditt som avgjør om han vil bli i forholdet eller ikke.

Det han sier er at jeg blir her på mine premisser, vi kan aldri snakke om forholdet, og du kan aldri ta opp ting for da forlater jeg deg.

Høres ikke sunt ut å leve med dette. I tillegg høres det ut som at tror du at du må forandre deg for å tilpasse deg hans ego-boble.

I et forhold er det VI og OSS.. Det synes jeg er helt grunnleggende.

Det virker som dere er på helt forskjellige steder følelsesmessig, og det kan bli veldig vondt for deg siden det virker som om du vil dette mest.

Still ham et ultimatum. Vi snakker om forholdet og får dette eventuellt ut av verden, ellers får han bare gå. Det nytter ikke å trippe rundt på tå resten av livet.

[Glitnir]

Ærlig talt, hva er dette for slags holdning fra denne fyren din da? Selvsagt må du kunne spørre hvordan han synes forholdet går, spesielt når du ser tegn på at noe er galt! Skjønner at det er slitsomt dersom partneren trenger bekreftelse flere ganger om dagen på at alt er i orden, men man kan jo ikke da straffe denne med å nekte å snakke om forholdet!

[Gjest TittTitt]

Det blir mye svar som hva de enkelte opplever her, og det er jo veldig varierende.

Vis du er veldig kosete, så vær det. Kos med han når du vil, du vil nok da etterhvert få mye tilbake, for da blir han og tryggere på deg. Du sie rjo at du har vært usikker og at dere har hatt litt problemer med det. Så kan være det er noe som er igjen inni han. Bare vær deg selv, kos når du føler for det. Ta hånden hans når dere er ute. Du merker fort vis han ikke VIL ha kos, eller kose med deg.

Bare gi det litt tid, så kommer det nok. Men ikke hold noe igjen =)

[Gjest TittTitt]

Jeg samlet mot til meg og spurte ham...

Og svaret var som jeg fryktet....

Pga alle problemene vi har hatt og at jeg har pushet ham med maset mitt så har han ikke lyst. han vet ikke om han har de samme følelsene for meg lenger.

Jeg spurt om han ville det skulle bli slutt, men da sa han nei, men at det blir slutt om jeg ikke klarer slutte mase... Så nå prøver jeg AAAAALT jeg kan for å ikke spørre om ting som angår forholdet (er det han ser på som mas), og selv om jeg er aldri så usikker så må jeg bare snakke om andre ting, feks jobb, ting som skjer osv....

Jeg håper inderlig at dette ordner seg, og at jeg ikke har ødelagt alt...

har dere noen andre tips som kan hjelpe for å forbedre forholdet????

Eller må jeg bare tie stilt og gi ham tid???

Savner kosen så inderlig at jeg blir gal, men jeg må vel bare gi ham tid????

Du må bare gå for det du føler. Jeg vet hva du mener. Jeg og min kjæreste hadde det sånn, bare hos oss handlet det om sjalusi, og egentlgi om forhodlet var rba. Det var jeg som maste på han.

Og ikke hør på vha de andre skriver her, vis han har vært i en presset situasjon, og han er LEI av det maset og om å måtte bekrefte hele tiden at alt er bra, så er han lei av det, og da vil ikke han. Slik var min kjæreste og. Du må bare gi han tid, og prøve å ikke mase så mye om akkurat det. For han er jo sammen med deg, han sier han ikke vil slå opp med deg, og da syntes jo han at forhodlt ER bra - bare han er lei av det maset om akkurat det

[Gjest Angelish]

Du må bare gå for det du føler. Jeg vet hva du mener. Jeg og min kjæreste hadde det sånn, bare hos oss handlet det om sjalusi, og egentlgi om forhodlet var rba. Det var jeg som maste på han.

Og ikke hør på vha de andre skriver her, vis han har vært i en presset situasjon, og han er LEI av det maset og om å måtte bekrefte hele tiden at alt er bra, så er han lei av det, og da vil ikke han. Slik var min kjæreste og. Du må bare gi han tid, og prøve å ikke mase så mye om akkurat det. For han er jo sammen med deg, han sier han ikke vil slå opp med deg, og da syntes jo han at forhodlt ER bra - bare han er lei av det maset om akkurat det

takk...

Det er det som er problemet. at han ikke takler at jeg spør og graver hele tiden, selv om han hver gang jeg spør sier at han synes ting er ok. er jeg som ikke har klart å slått meg til ro med det og fortsatt å mase om det dag ut og dag inn..

Når jeg tenker meg om så kan det ikke være noe godt for ham, og da kan jeg igrunnen også forstå at han ikke har lyst til å kose osv pga han er lei alt...

Litt godt å se at andre vet hva jeg mener og vet hvordan det føles...

Så jeg må vel bare gi ham tid og vise ham at jeg virkelig vil klare å slutte å mase, så kansje ting vil bedre seg etterhvert????

[Gjest TittTitt]

Selvfølgelig vil det bli bedre.

Vri situasjonen om da. Tenk om det var han som spurte deg hele tiden "syntes du forhodlet vårt er bra?" Og alle andre spm du stiller han. Det er sliit. Jeg har gjort det med min kjæreste. Jeg prøver å vi det om til meg, tenk om han hadde spurt meg hele tiden "er jeg pen?".. "er hun penere enn meg?" Selvfølgelig blir du helt "fed up" med å høre slike ting hele tiden.

Tror akkruat det er det typen din er. Og han sier jo det og? Har ikke han sagt at han er lei av den masingen om foholdet?

Vis du hadde vært i tvil på forholdet med han, og du ikke ville være sammen med han, ville du da vært sammen med han? Nei. Og sånn er han med deg og. Tviler sterkt på at han hadde giddet å være sammen med deg vis han ikke ville. Stol på han, og stol på det han sier. Han er jo sammen med deg. Bare vær deg selv, og vær kosete mot han, vær gla og hyggelig. Vis han at du stoler på han, deg selv og deres situasjon. Vær trygg på deg selv. Når han da ser det, da blir han og avslappet, og vil da gi deg mer kos og slike ting. For da er han trygg på seg selv og deres situasjon. Du gjør jo han usikker når du spør de spm hele tiden.

Han er jo sammen med deg

[Gjest Angelish]

jeg har ifølge han gått så langt at hvis jeg ikke gir meg med dette så vil han jeg skal flytte ut for en liten periode. 1-2 uker slik at han får fred og tenke seg om...

og han har og sagt at jo mer jeg maser. jo mer fed up blir han, og jo mer skyver jeg ham fra meg og større blir sjansen at jeg mister ham.. pga han klarer det ikke mer...

SÅ egentlig så kan jeg forstå han kjempgodt etter å ha lest svarene fra deg TittTitt...

Jeg må bare ta meg i nakken og slutte å spørre.. og heller se hva som skjer fremover.. jeg vil jo merke fort om det blir bedre (mer kos osv) eller hva som skjer. ikke sant???

Jeg er så redd for at jeg virkelig har strekket grensene hans så langt at han rett og slett plutselig sier at han ikke orker mer i det hele tatt.. :S

[billie]

Jeg ville tolket det som at det var noe grunnleggende feil dersom samboeren min sa at hvis jeg ikke sluttet å mase så ville han flyttet i løpet at to uker..

Spesiellt dersom maset kom av at jeg hadde en svær klump av uro i magen og følte at ting var galt.

Hvis han var litt mer real så ville han kansje tatt seg god tid til å snakke skikkelig ut med deg, vært ærlig og evnt sagt at han ikke var helt 100 % for tiden og at han håpet du ville forstå.

Da kunne kansje du senket skuldrene fordi han var ærlig med deg og tok seg tid til å få deg til å forstå hva somvar problemet.