Nå sliter jeg noe så forferdelig

[Gjest Gjest]

I kveld sa vi hade. Og det på en stygg måte. Og over sms.

Jeg har elsket ham i flere år nå, men med oss har det bare vært tull for det meste.

Nok en gang, våget jeg å håpe på at det løste seg..at nå skulle det endelig være stopp på tullet.

Det var det tydeligvis ikke, og på grunn av ikke bare nå men enormt mye baggasje med oss to - reagerte jeg i kveld.

Når jeg gjør det, får jeg bare tilbake stygge ting at jeg er hysterisk etc og hade.

Dette vet jeg jo selv at jeg ikke er. Han sier alltid det når han blir stilt litt til veggs med det han gjør.

Konklusjon, hade.

Nå sitter jeg her og har sagt hade over sms til den jeg har elsket i flere år - som jeg av hele meg håpet på. Mer enn noen annen.

Jeg kan ikke helt sette ord på hvordan jeg har det her og nå:-( det er et vakuum, det eksploderer nesten inni meg av smerte.

Det verker rett og slett over alt:-(

Det var det.

Hvordan i alle dager går jeg videre, hvordan fjerne følelser og ting jeg av HELE meg trodde for en sannhet frem til for et par timer siden.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, håper vel bare på litt kloke ord og trøst.

[Gjest Gjest]

Så mange lesere men ingen som vil skrive?:-(

[Gjest Tanita]

Vil bare gi deg en og si at du en dag vil finne en (eller han vil finne deg) som virkelig fortjener deg og er god mot deg. Virker ut fra det du skrev at han ikke var bra for deg.

[Gjest missLady]

Vil bare gi deg en og si at du en dag vil finne en (eller han vil finne deg) som virkelig fortjener deg og er god mot deg. Virker ut fra det du skrev at han ikke var bra for deg.

Signere!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar! snill du er.

Hvorfor er det så forferdelig vondt og vanskelig fordi om han kunne være så stygg som ingen andre jeg har kjent.

Å være så kald, og allikevel sitter jeg her og sørger over at vi har sagt hade for godt :-(

k

[Nabodama]

Dette skjedde vel brått, og da er du nok litt i sjokk nå. Det du hadd for to timer siden er fortid, og det er sårt og trist.

Det forsvinner ikke av seg selv, men ved hjelp av tiden blekner det og kommer mer på avstand. Det blir lettere dag for dag, det er definitivt verst i starten.

Hvis du er helt sikker på at dette forholdet ikke er bra for deg, er det best å gå videre når du først har startet prosessen, ellers blir det gjerne bare en utsettelse på det vonde.

Er du usikker og angrer, må du gjøre noe med det.

Føler med deg

[Gjest Gjest]

Signere!

Tusen takk til deg og

[Maryell]

Jeg føler veldig med deg, det er vanskelig å gi gode råd i en sånn situasjon. Det tar alltid tid å komme over noen man har vært så knyttet til. Men det er en ting som er helt sikkert, og det er at det kommer til å gå over med tiden! Det er en fattig trøst akkurat nå, det vet jeg.

Jeg pleier å tenke at alt har en mening, det hjelper.

Ellers kan jeg ikke gjøre så mye mer enn å gi deg en

[Gjest Gjest]

Så mange lesere men ingen som vil skrive?:-(

Det er ikke greit å vite hva man skal si...

Trist at forholdet går over styr, men kanskje det er til det beste siden det har vært mye tull?

Det er tøft nå, men når tida går og du kommer over sorgen, så vil du kanskje være glad for at deres tid var omme. Du kan gå videre til et bedre og mer harmonisk liv sammen med en som passer bedre for deg.

[Gjest Gjest]

Dette skjedde vel brått, og da er du nok litt i sjokk nå. Det du hadd for to timer siden er fortid, og det er sårt og trist.

Det forsvinner ikke av seg selv, men ved hjelp av tiden blekner det og kommer mer på avstand. Det blir lettere dag for dag, det er definitivt verst i starten.

Hvis du er helt sikker på at dette forholdet ikke er bra for deg, er det best å gå videre når du først har startet prosessen, ellers blir det gjerne bare en utsettelse på det vonde.

Er du usikker og angrer, må du gjøre noe med det.

Føler med deg

Dere er så gode, tusen takk

Det hjelper ikke å angre..det er gjort uansett. Det finnes ikke angre knapp med ham.

Det er så frustrerende å sitte igjen og vite at jeg ikke var hysterisk eller noe, alt jeg sa var at jeg var skuffet over at han atter igjen behandler meg stygt.

At jeg har tilgitt og ventet i så mange år, og allikevel er ikke det i tankene hans engang.

Å ikke kunne få anledning til å forklare det engang, bare gå fra det som et åpent sår.

Det som bekymrer meg er jo at jeg har holdt liv i dette flere år nå, og at her har jeg vært før. Og det blir jo ikke bedre

Jeg klarer ikke å bli like glad i noen andre, han var bare den jeg ville ha.

Og trengte ikke annet.

[Maryell]

Jeg tror faktisk jeg tør love deg at du kan bli like glad og mer glad i noen andre som behandler deg på den måten du fortjener!

[Gjest Gjest]

Jeg tror faktisk jeg tør love deg at du kan bli like glad og mer glad i noen andre som behandler deg på den måten du fortjener!

tusen, tusen takk...kan egentlig ikke få sagt hvor godt det er å lese det dere skriver.

Men hvorfor klarer ikke de som behandler meg bedre å få en større plass enn han i hjertet mitt?

At jeg heller ville hatt ham med alle feilene, enn en uten

[Gjest Gjest_kaya_*]

Jeg føler med deg der du sitter, jeg kan så og si føle og ta på smerten din, jeg har vært der jeg også.

Det eneste jeg kan love deg, ligger langt der fremme, og du må kravle deg frem mot det, skritt for skritt, tanke for tanke. Det vil komme stunder der du ikke lengre tror på en forbedring, men jeg lover deg at den kommer..

For 2 år siden skjedde det samme med meg, jeg elsket bare ham, nektet å leve uten ham, men klarte likevel ikke ett samliv pga alt vi dro med oss inn i forholdet, først hver for oss, så alene. Ingenting var vondere enn den kvelden vi skiltes, vi sa hade for siste gang, og det kunne jeg føle på kroppen.

Dag for dag, time for time vil såret ditt leges, det vil gro sterkere, og det vil herdes. En gang kommer den dagen der du slutter å tenke på ham med lengsel og sorg, og heller som en person som på enten godt eller vondt, eller begge deler beriket livet ditt i en lang periode. For meg tok det omtrent 2 år å komme over ett 5 år langt samliv og samboerskap. Det er helt forskjellig fra person til person, det eneste jeg vil råde deg til er å ikke overse sorgen og savnet, føler du for å gråte så gjør du det, ikke fortreng dette, for da kommer det tilbake og slår deg i ansiktet når du minst venter det.

I dag sitter jeg her, jeg tenker ofte på denne mannen som preget livet mitt på en så sterk måte på godt og vondt, men jeg savner ham ikke. Tvert om håper jeg at han også har det bra, slik jeg har det med min ektemann, som elsker meg over alt i verden. Ingenting slår den følelsen, og jeg vet du vil oppleve det samme en dag!

[Gjest Gjest]

Jeg føler med deg der du sitter, jeg kan så og si føle og ta på smerten din, jeg har vært der jeg også.

Det eneste jeg kan love deg, ligger langt der fremme, og du må kravle deg frem mot det, skritt for skritt, tanke for tanke. Det vil komme stunder der du ikke lengre tror på en forbedring, men jeg lover deg at den kommer..

For 2 år siden skjedde det samme med meg, jeg elsket bare ham, nektet å leve uten ham, men klarte likevel ikke ett samliv pga alt vi dro med oss inn i forholdet, først hver for oss, så alene. Ingenting var vondere enn den kvelden vi skiltes, vi sa hade for siste gang, og det kunne jeg føle på kroppen.

Dag for dag, time for time vil såret ditt leges, det vil gro sterkere, og det vil herdes. En gang kommer den dagen der du slutter å tenke på ham med lengsel og sorg, og heller som en person som på enten godt eller vondt, eller begge deler beriket livet ditt i en lang periode. For meg tok det omtrent 2 år å komme over ett 5 år langt samliv og samboerskap. Det er helt forskjellig fra person til person, det eneste jeg vil råde deg til er å ikke overse sorgen og savnet, føler du for å gråte så gjør du det, ikke fortreng dette, for da kommer det tilbake og slår deg i ansiktet når du minst venter det.

I dag sitter jeg her, jeg tenker ofte på denne mannen som preget livet mitt på en så sterk måte på godt og vondt, men jeg savner ham ikke. Tvert om håper jeg at han også har det bra, slik jeg har det med min ektemann, som elsker meg over alt i verden. Ingenting slår den følelsen, og jeg vet du vil oppleve det samme en dag!

Tusen takk for langt og godt svar kjære du

det er så rart vet du, for mens man sitter med denne følelsen som river og sliter i hele kroppen, da føles det som om man er den eneste i hele verden med den følelsen.

Fordi om fornuften sier noe annet.

Derfor er det veldig godt å lese dere skrive om deres erfaringer, det hjelper mye.

Tror jeg er min egen verste fiende her, at jeg klarer å holde liv i følelsene så lenge

Jeg kan bare håpe at jeg sitter med mindre følelser om to år, enn det jeg har hatt tidligere.

Er bare så redd de ikke blekner, for de har ikke gjort det til nå fordi om avstanden har vært der.

Tusen takk for historien din, er virkelig glad på dine vegne at du fant mannen din og at du har det så godt!

[TiaMaria86]

Tusen takk for langt og godt svar kjære du

det er så rart vet du, for mens man sitter med denne følelsen som river og sliter i hele kroppen, da føles det som om man er den eneste i hele verden med den følelsen.

Fordi om fornuften sier noe annet.

Derfor er det veldig godt å lese dere skrive om deres erfaringer, det hjelper mye.

Tror jeg er min egen verste fiende her, at jeg klarer å holde liv i følelsene så lenge

Jeg kan bare håpe at jeg sitter med mindre følelser om to år, enn det jeg har hatt tidligere.

Er bare så redd de ikke blekner, for de har ikke gjort det til nå fordi om avstanden har vært der.

Tusen takk for historien din, er virkelig glad på dine vegne at du fant mannen din og at du har det så godt!

Uff, føler med deg i denne saken her kjære deg

Det hender seg dessverre så at man faktisk, som du sier, fort kan bli sin egen fiende i slike situasjoner, husker jeg hadde en som dumpa meg da jeg trodde vi var som lykkligst. Det tok meg nesten 3 år å innse at det IKKE var tilfelle, og at jeg for lengst burde merket at han slet med mer enn han kunne klare, det var bare det at han aldri sa det til meg.. Og i løpet av de 3 årene sørget jeg mye over ham, var forbannet på ham, ønsket ham ett visst sted.. Men innerst inne tenkte jeg på ham aller mest fordi jeg fortsatt hadde følelser for ham, dessverre. Måtte bare bearbeide dem, sette meg ned og evaluere hver og en av dem, og med en gang jeg ble klar over hva jeg satt der og egentlig følte, så forsvant de følelsene fortere enn man skulle tro..!

Du må ikke gjøre samme feilen som meg, la ham "stjele" mange år frem av livet ditt, det er det ikke verdt. Du er i det minste så heldig at du allerede nå er klar over at du muligens sitter i den situasjonen at du selv beholder følelsene ved tvang omtrent. Reager først, grin til du ikke har flere tårer, vær så forbannet at du tror du eksploderer, når denne ustabile fasen er over, sett deg ned og vurder deg selv og kom til en forsoning. Livet går videre, det er du som bestemmer om du vil leve i fortid eller nåtid og heller se frem, det er tungt i begynnelsen, men etterhvert vil det gå bedre

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar til deg og! dere er så snille som tar dere tid til å skrive. Takk for at du delte erfaringen med meg.

Han har allerede stjålet flere år av meg, og det jeg er redd for ja - er at han kommer fortsatt til å gjøre det.

Jeg har jo ikke klart å komme over det til nå..jeg elsker ham så veldig.

Jeg skulle gitt alt for at vi ikke hadde sagt hade

Har forsøkt hver eneste taktikk i boken, men ender opp med å savne ham og lengte uansett.

Jeg har vært i brudd før, og klart man savner etc. Men dette er bare noe så veldig mye verre

[Gjest Gjest_Pia_*]

Oj, det kunne vært meg som skrev det du skrev den 15.oktober. Det du beskriver er mye lik det jeg føler nå. Jeg hadde en hemmelig venn, en inderlig god venn. Selv om jeg er gift, har jeg hatt denne vennen fordi jeg ikke har kunnet annet. Den kjærligheten har vært så sterk mellom oss at jeg ikke har klart å gi slipp. Vi har prøvd begge to, vi har gjort alt som står i vår makt for å unngå å la det utvikle seg. Men det har gjort det likevel. Det har grodd fram dag for dag og vi har begge skjønt at vi må kutte. Vi har aldri vært nærmere hverandre enn en klem og holde hender, men det har ikke vært ønsket heller hittil.

Jeg elsker min ektemann, ja jeg elsker begge to, men et forhold til den andre er helt umulig. Idag var han den sterke og gjorde et nytt forsøk på å kutte, jeg tror han klarte det denne gang. Det gjør så innmari vondt. Jeg vet han var nødt til det, for det ville uansett endt i tragedie.

Jeg føler meg fullstendig knust, tom, død og ønsker at det ikke hadde skjedd, men jeg vet det er det eneste fornuftige. Vi hadde ingen framtid sammen, helt sikkert, og jeg vet at jeg nå må gi slipp. La ham fare, ut av mitt liv. Han tar mye vakkert med seg, men det må bli sånn.

Jeg prøver å trøste meg med at vi har hatt så utrolig mye fint sammen og det kan ingen forandre på eller stjele fra oss. Det lever videre i meg. Det blekner forhåpentligvis bort og blir et vakkert minne bare. Imens får jeg prøve å ta en dag ad gangen og ikke tenke så langt fram.

Noen kjærligheter overlever ikke seg selv, slik er det med alt i naturen. Man må bare ta det som en erfaring, være sterk og gå videre. Jeg ønsker deg styrke og visdom og jeg tror du kommer over det etterhvert. Det finnes en mann der ute for deg når du er klar. La livet gå videre, fattig er den som aldri har elsket. Håper det er til trøst. La meg høre hvordan det går med deg.

Klem fra Pia