Hvor mye hensyn tar dere til familien når dere skal flytte, finne ny jobb osv. ?

[Eve Luna]

Jeg og samboeren har ei datter på nå 8 måneder og en hund. Vi bor i en leilighet i Oslo i 4 etg uten heis.

Vi begynner å merke at vi trenger mer plass og ønsker å flytte til et hus (rekkehus, tomannsbolig, enebolig o.l. ). Bør være hage der slik at vi kan slippe ut hunden uten nødvnedigvis å gå tur med den.

Og vi bør flytte før vi har flere barn. Det haster ikke med flere barn ennå, men jeg tenker at jeg vil ha 2-3 år mellom barna eventuelt. Og denne leiligheten er liten for flere barn.

Men vi har ikke råd til et hus i Oslo. Da må det evenuellt være i utkanten av Oslo. Men vi har også diskutert å flytte til Skien.

Og her er problemet.

Min mor bor i Asker og er dårlig til bens. Hun er på rehabilitering og blir snart sikkert uføretrygdet.

Hun syns det er vanskleig nok å komme til Oslo. Når jeg sa til henne at vi vurderte å flytte til Lillestrøm område så var hun sur og syntes at dette blir for langt unna for henne. Selv om jeg prøvde å forklare at med direkte toget til Lillestrøm så bruker hun sikkert mindre tid dit enn til meg nå.

Hun vil altså ha meg og barnebarnet sitt i nærheten. Og jeg forstår det. Det er hennes første barnebarn. Hun har ikke noe annet familie enn meg og broren. Og siden hun ikke jobber så er hun veldig opptatt av meg og min datter.

Men når er det altså slikt at hvis vi flytter til Skien så får vi det vi ønsker. Vi har da råd til en flott hus der og vi kan lett få jobber der og vi er da akkurat halvveis mellom min familie og samboer sin familie. Slik at det blir lettere for dem også å besøke oss.

Men for mamma vil dette være katastrofe. Hun hadde blitt skikkelig sur. Det er minst 2 timers tur dit fra Asker. Og jeg vet uansett jeg vil ikke klare å besøke henne med min datter hver helg. Hun kommer til å føle seg tilsidesatt. Selv om hun er velkommen til oss når som helst og kan overnatte så mye hun vil.

Så spørsmålet mitt er : Hvor mye hensyn tar dere til familie (ikke kjernefamilie) når dere skal flytte eller få dere ny jobb, de store avgjørelser i livet?

For jeg merker at jeg verger meg å vurdere Skien noe mer pga henne. Og jeg tør ikek engang nevne tanken til henne foreløpig.

Dette ble litt langt ser jeg, men håper dere kan svare allikevel.

[Fluffie]

Min aerlige mening er at dere maa velge det som passer best for dere selv. Dere er fortsatt saapass naerme at det er ikke noe stort problem for de fleste aa dra paa besoek, pluss at dere kommer naermere din samboers familie (det er sterkt argument, synes jeg, at datteren deres kommer naermere dem).

Husker jeg ikke feil gaar det baade tog og buss mellom Asker og Skien, og selv om det tar litt tid saa er det ikke akkurat Finnmark det er snakk om...

[Sans]

Jeg tar akkurat så mye hensyn at jeg selv kan få et godt liv.

Dvs at hvis jeg skal kun lytte til de som er de nærmeste UTENFOR kjernen, så ville ikke livet mitt blitt så bra som det kunne ha blitt.

Jeg tar gjerne hensyn til foreldrene mine, men først må jo mine og min families behov være fylt.

Men jeg skjønner problemet ditt, og jeg forstår at din mor synes det er leit om du skal være langt unna... Kommer an på deg og hva du føler du er villig til å ofre for moren din, og det avhenger vel av hva slags forhold dere har til hverandre?

[IngjerdØ]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg flytta! Skjønner godt problemstillinga, men når alt kommer til alt, er det dere som bestemmer! Og dere må gjøre det som føles rett for dere! Og det er jo supert jor jenta deres nå også å vokse opp i et hus med hage osv, når hun nå begynner å leke ute osv

Jeg skjønner din mor også, selvfølgelig vil hun ha dere i nærheten!

Men jeg mener at dere selv må velge hva dere vil! vil dere til Skien, så reis dit!

Din mor kommer sikkert til å være sur en stund, så går det over.. Når hun ser hvor bra dere får det, at dere da får plass til flere barn, får gode jobber osv, så går det nok over! For hun vil nok bare det beste for dere

Og reising er jo en vanesak.. Det kommer til å gå seg til det også, og det er like viktig å ta hensyn til din samboers familie, som din egen..

Og når dere får flere barn, er nok alle vanskelighetene glemt

Lykke til

[Leanne]

det er da deres avgjørelse hvor dere vil flytte henn...

Vi hadde kjøpt et hus med 15 min kjøretid til mine foreldre og 10 min unna svigers... Der bodde vi i 3 år.

I høst flyttet vi, og nå bor vi og våre to barn nesten 3 timer unna begge sett med besteforeldre.. Dette var ikke de noe glade for heller...

Men nå reiser vi og besøker de annenhver helg, og kommer da gjerne torsdagskveld og blir til søndag.. Så da får de mange timer sammen med barnebarna når de først ser de...

Alt går seg til Og som tidligere nevnt i tråden, får man et barn til er alt glemt

[Gjest Gjest]

Jeg tror at om dere først flytter til Skien vil det sikkert føles som en overgang for moren din, men jeg tror også hun finner ut at det ikke blir mer tungvint for henne. Det går vel tog fra Asker til Skien, så det antagelig er lettere for henne enn om hun må bytte diverse busser i Oslo. Hun får sitteplass og kan hentes av dere på stasjonen. Mulighetene blir også større for at hun kan overnatte hos dere, være barnevakt lengre osv.

Sånn jeg ser det er det ikke hensynsløst eller hjerteskjærende langt å flytte innen det sentrale/forholdsvis sentrale Østlandet, men jeg ser heller ikke på det som menneskerettsbrudd å flytte Bergen/Oslo/Trondheim... Noen ganger har partene foreldre fra forskjellige deler av landet, hvem skal man ta hensyn til da? Selvfølgelig hadde det vært fint å ha alle besteforeldrene i samme kommune eller i gangavstand, men det er dessverre (og litt heldigvis?) ikke alltid det går.