Han har gått tilbake til eksen

[Gjest kreps80]

Jeg er knust...

Kjæresten min (nå x) og jeg har vært hodestups forelska i flere måneder. Han studerer her, men er fra en annen kant av landet. Tror aldri en fyr har vært så forelska i meg noen gang, jeg har aldri fått forelskelsa gjengjeldt på den måten noen gang, og jeg har aldri vært sammen med noen jeg har følt meg så på bølgelengde med. Alt stemte. Han har så vanvittig mange fine egenskaper, men på grunn av tidligere svik er jeg veldig forsiktig med hvem jeg åpner meg for, og vi tok det med ro. (Tydeligvis ikke rolig nok!)

Så begynte han å bli rar, og lukket seg. Sånn menn visstnok ofte kan bli når et forhold begynner å bli seriøst. Jeg skulle ikke gå i fella med klenging og masing, så jeg forholdte meg rolig og positiv.

Til slutt mistet jeg tålmodigheten, og fikk dratt ut av han at eksen fremdeles var inne i bildet. Han hadde tidligere sagt at jeg var den eneste for han, og dette jobbet jeg hardt meg meg selv for å tørre å stole på. Han visste hvor landet lå og hvor mye som står på spill for meg når det gjelder å stole på en mann igjen, uten at jeg noen gang ga han følelsen av "issues" av den grunn.

Han som liksom hadde vært singel lenge før han møtte meg. Han hadde vært sammen med henne i mange år, siden siste året på videregående. Det var KOMPLISERT, liksom. Det var ikke helt slutt en gang, men de hadde et uavklart avstandsforhold. (Facebook har han ikke, så ingen Relationship-status kunne ha advart meg)

Jeg ble ubeskrivelig forbanna og såret. Tror rett og slett jeg skremte han. Jeg er ikke ustabil til vanlig, men når dette med tillit trigges kan jeg nesten ikke kontrollere meg selv. Han prøvde å forklare seg og sende meg lange mailer. Han visste ikke hva han skulle gjøre, og syntes det var vanskelig å velge den ene foran den andre, fordi han var så glad i oss begge to. Henne hadde han kjent hele livet men det hadde lenge gått dårlig og hun bor i tillegg langt unna, og meg hadde han kjent noen måneder. Jeg ville ikke høre, jeg var klar for å hive han til havs og truet til og med med å fortelle det til henne. Men jeg var så gla i han tross alt, så etter en stund tok vi opp kontakten.

Han hadde fremdeles ikke bestemt seg, og jeg merket at han gikk og slet med dette. Jeg følte meg lurt inn i en slags konkurranse, lekt med og under en konstant sammenligning og uttesting, og jeg hatet det. Jeg ville aldri ha blitt sammen med han hvis jeg visste sannheten. Selvtilliten min punkterte helt, for hva har vel jeg å stille opp med hvis ungdomskjæresten fremdeles er inne i bildet etter så mange år? Hun er pen, han kjenner henne ut og inn, og de har mange tradisjoner sammen der hvor de kommer fra.

Fra og med da var jeg ikke meg selv lenger, og jeg virket som en ustabil drittkjerring. Når han til og med skulle hjem i ferien for å snakke med henne, smalt det. Kjeftet og kalte han stygge ting gjorde jeg og...

Nå har jeg gjort det så vanvittig lett for han å velge henne... og det har han gjort. Sier han, da. Piggene kom ut til slutt og nå er han bare sint på meg. Det kan jo være fordi han er frustrert. Han har tross alt lagt seg langflat, sier han vet han har oppført seg som en idiot, men det hjalp ikke.

Han som sier han er så kresen på damer, jeg som følte meg så utvalgt og sett, og vi hadde det så veldig, veldig godt sammen før dette. Bortsett fra dette er han en kjempebra fyr, og vi passer så godt sammen. På mange måter skjønner jeg også at han ikke vil gi opp noe langt og meningsfult for noe nytt bare etter noen måneder med forelskelse. Han er tradisjonell av seg, ordentlig. Nå har han jo i tillegg "bevis" på at jeg ikke er helt i vater, og kan lettere rasjonalisere valget sitt.

Hvorfor kunne jeg ikke bare trekke meg stille tilbake og be han gi lyd fra seg når han hadde bestemt seg?

Dette er to måneder siden jeg gikk, og de første ukene var det godt å ha tatt en avgjørelse, men nå blir det bare verre. Han er jo ingen typisk drittsekk, og jeg savner han sånn. Jeg har prøvt alle triks i boka, også tatt en liten sydenferie, men jeg spiser ikke og får ikke sove. Sjefen klager over at jeg gjør en dårlig jobb. Og X har bestemt seg for at vi ikke skal ha kontakt mer. Jeg tror det ble for komplisert for han, han måtte bare finne seg en måte å forholde seg på, og vi er så forelska at vi ikke greier å holde oss unna hverandre når vi først treffes.

Hva kunne jeg ha gjort annerledes? ...og er alt håp ute?

[Gjest Wolfmoon]

Jeg tror strengt tatt ikek du kunne gjort så mye annerldes, bortsett fra at du kanskje kunne ha ordlagt deg på en annen måte.

Det er tross alt han som må bestemme seg, og han kan ikke holde deg på "pinebenken" over lenger tid. Det er ikke rettferdig, hverken ovenfor deg eller hun andre.

Skjønner godt at du ikek føler deg så bra nå, og at du tar det tungt. Men du hadde kanskje ikke følt deg så mye bedre hvis du hadde måttet leve i uvisshet over lengre tid heller?

[Gjest kreps80]

Jeg tror strengt tatt ikek du kunne gjort så mye annerldes, bortsett fra at du kanskje kunne ha ordlagt deg på en annen måte.

Det er tross alt han som må bestemme seg, og han kan ikke holde deg på "pinebenken" over lenger tid. Det er ikke rettferdig, hverken ovenfor deg eller hun andre.

Skjønner godt at du ikek føler deg så bra nå, og at du tar det tungt. Men du hadde kanskje ikke følt deg så mye bedre hvis du hadde måttet leve i uvisshet over lengre tid heller?

Hva burde jeg ha sagt?

Han var veldig klar over at det ikke var rettferdig.

Det hadde ikke vært bedre å leve i uvisshet, men da hadde jeg i det minste hatt en sjans...

Det er jo JEG som har ødelagt alt!

Skjer da stadig vekk at ungdomskjærester går hver sin vei og finner en ny. På mange måter sier det så mye om han som person også, at han er stabil over så lang tid i et forhold og ikke alltid må ha en ny forelskelse. Hva må til for å kunne konkurrere med trygghet, visshet, tradisjoner og sånn?

[Gjest Wolfmoon]

Det hørtes bare ut som om du hadde klikket mentalt og ikke fikk lagt frem det du mente på en grei måte, og det er aldri bra.

Hva som skal til for å kunne konkurrere med trygghet, visshet, tradisjoner og sånn? At han er over henne!

[Gjest kreps80]

Det hørtes bare ut som om du hadde klikket mentalt og ikke fikk lagt frem det du mente på en grei måte, og det er aldri bra.

Hva som skal til for å kunne konkurrere med trygghet, visshet, tradisjoner og sånn? At han er over henne!

Hvordan kommer bra, stabile menn over slike, da? Han er ikke forelska i henne, de er begge usikre på om de vil fortsette, men de har dype følelser for hverandre.

Hvem har ikke dype følelser etter så mange år sammen? Jeg har det for min forrige eks og det vil jeg alltid ha. Det betyr ikke at man bør være kjærester

[Gjest meg igjen]

Er det lov å dytte tråden oppover?

[Gjest Gjest_tulla_*]

Greit nok at man kanskje kunne ordlagt seg på en annen måte..

Men hvis en fyr må faktisk TENKE OVER om han vil være med meg heller ikke, når det sannsynligvis finnes så mange andre der ute i verden som ikke hadde nølt ( hadde de blitt kjent med deg ) så hadde jeg tatt`n i trusa og drite i han uansett. Jeg syns iallefall ikke du er verdt at han må skrive liste opp og ned med positive negative egenskaper for å se om han vil ha deg eller ei anna jente....

[Gjest liss]

Uff, jeg føler med deg! Er i en lignende situasjon selv nå, og har det utrolig vanskelig.

Jeg møtte "den perfekte mannen" og vi falt pladask for hverandre ved første blikk. Aldri vært så intenst forelsket i en fyr før, og han var også helt ute på bærtur etter meg. Uheldigvis bor han på andre siden av landet, men vi hadde kontakt hver dag og klarte ikke å slutte å tenke på hverandre. Han kom på besøk hos meg og alt var fryd og gammen.

Men så begynte kontakten å avta, han avlyste et besøk hos meg og jeg fikk dratt ut av han at han holdt på med eksen fremdeles. Jeg hadde hatt mine mistanker, men visste ikke det var noe alvorlig. Dro til ham for å snakke med ham, og det viser seg at følelsene for meg tydeligvis er døde og at han vil satse på eks-kjæresten. Hun bor nærmere ham og de har vært sammen i flere år, så jeg føler jeg ikke kan konkurrere i det hele tatt.

Oppførte meg litt som en idiot da jeg var der, men generelt relativt bra. Forsøker å ikke klikke og ringe og skjelle ham ut, for jeg vet det ikke kommer noe godt ut av det. Men det kommer ikke noe godt ut av å ikke gjøre en dritt heller, for jeg vet at han ikke kommer til å savne meg - han kommer bare til å glemme meg.

Så jeg tror ikke det er så mye du kunne ha gjort, og du har vel heller ikke gjort noe galt (men jeg kjenner følelsen, jeg ligger og tenker på hva jeg gjorde galt..). To som har vært sammen lenge har ofte dype bånd, og selv om det er veldig lett å bli betatt/forelsket i ei ny for et kort og intenst øyeblikk, så er det vanskelig å bryte de båndene.

Du er heldig da, for han jeg holdt på med virket det ikke som det var et dilemma en gang.. Det var et lett valg for han, og han har vært veldig kald og konfliktsky i stedet for å ta kontakt, si at han tross alt liker meg, legge seg langflat e.l. Det var bare plutselig punktum finale, ingenting å snakke om. Det må føles ille å bli holdt på "pinebenken", men det er verre når han dumper deg uten å blunke!

Jeg vet ikke om alt håp er ute for deg, selv sitter jeg jo selvsagt og håper innerst inne at det går til helvete med de to og at jeg får en ny sjanse. Men jeg tror ikke det er sunt å klamre seg til slikt, tror du bare må innstille deg på å komme over det! Tiden leger alle sår - en ekstrem klisjé og lite trøst når man er midt oppi sorgen, men det er ikke mindre sant.

Håper du begynner å føle deg bedre

[Ethereal]

Jeg skjønner at du oppførte deg på måten du gjorde. Tror ingen forventet at du skulle vært mer tålmodig eller tilgivende. Alle mennesker har en grense, og når han så til de grader trampet over din, er det ikke rart det sprakk for deg. Vi sier alle ting vi angrer på. Ting som er deilig å få ut der og da, og som etterpå gjør like vondt for oss selv som den som får kommentaren skylt i fjeset.

Tror nesten det beste er å respektere valget hans og bite i det sure eplet. Ting kan være vondt lenge, men tror du ikke feks at du hadde sliti med det i ettertid hvis han valgte deg? Hadde du ikke alltid vært usikker på om han fremdeles var forelsker i x-en?