Min kamerats samboer la an på meg

[Gjest Gjest]

Jeg hadde bodd utenlands noen år, og gledet med til å se igjen kameratgjengen. Spesielt gledet jeg meg til å se gjengens evige ungkar - en noe sjenert fyr som hadde slitt veldig med å få seg dame. De hadde vært sammen et par år da jeg traff henne første gang.

Ved første øyekast var det ikke noe spesielt med henne, et utseende godt under middels, ganske "ustelt". Men når jeg begynte å snakke med henne, fikk jeg straks veldig sansen for henne. Hun har en enormt bra personlighet, er utrolig morsom, kunnskapsrik, empatisk og engasjert. Kort sagt, hun var en av gutta.

Det tok ikke lang tid før andre i gjengen begynte å påpeke at hun ville tilbringe veldig mye tid sammen med meg når vi treftes, hele gjengen, og at hun på en måte søkte naturlig mot meg, og ikke mot min kamerat, som nå var hennes samboer og forlovede. Hun var etter hvert den i gjengen jeg likte aller best å snakke med, og jeg la ikke så mye i disse ryktene som sa at hun var forelsket i meg. Jeg sa aldri noe som kunne tolkes i den retning mener jeg selv. Det var heller ingen i gjengen som oppfattet det slik at jeg la an på henne det aller minste.

Helt til nå denne uken. Jeg skulle på hotellseminar med jobben, noe denne jenta visste. På hotellet treffer jeg så på henne, som kom med en merkelig historie om at hun skulle møte en venninne som hadde avlyst i siste liten. Hun hadde ny frisyre, ny kjole som sikkert skulle vært sexy, men som var alt for kort og trang til hennes alder og kropp, voldsomt med sminke etc. Hun ble sittende sammen med meg hele kvelden og til slutt ba hun meg inn på rommet sitt. For å gjøre en lang historie kort, hun forsøkte å forføre meg. Men - jeg ligger ikke med damer som har kjæreste, hun har allerede en kjæreste som forguder henne, jeg er ikke det minste tiltrukket av henne og det må ha vært den mest pinlige forførelsen i historien.

Jeg ble fly forbanna og skjelte henne ut. I oppfarelsen ga jeg henne et ultimatum; hvis hun ikke sa dette til sin samboer, ville jeg si det til ham. Han fortjener virkelig ikke dette, han gjør alt for henne. Hun hylgråt og sa at hun hadde misforstått alt, at hun hadde tolket min interesse som det at jeg var tiltrukket av henne. Hun sa hun hadde svært liten erfaring med menn og ikke helt forsto at dette ikke hadde vært flørting. (Her er jeg tilbøyelig til å tro henne, for i følge hennes venninner hadde hun ikke vært sammen med noen mann før min kamerat, som hun traff da hun var rundt 30). Hun tagg meg om å ikke fortelle dette til min kamerat.

Hva skal jeg gjøre?

[Pingting]

Hei!

For en opplevelse! Kan godt skjønne at du er i villrede om hva du skal gjøre, men jeg tror nok ikke det finnes et riktig svar. Du må nok se det an i forhold til hvordan kameraten din er og hvordan han eventualt kunne reagere m.m.

Selv ville jeg absolutt ha foretrukket å få vite det, om jeg var i hans situasjon. Jeg tenker også at dette var et såpass gjennomtenkt og "kaldblodig" trekk fra kjæresten hans sin side at det er STOR mulighet for at noe slikt kan skje igjen. Og sier du det, får de i det minste en mulighet til å snakke om det og finne ut av hva de skal gjøre.

På den andre siden må du vurdere hvordan kameraten din kan reagere. En typisk reaksjon hadde jo f.eks. vært å trodd at du lyver, er sjalu og så videre. Eller er det noe som kan knuse ham helt? Kommer det til å bli slutt før eller senere, tror du? Vanskelige greier det her.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg er enig i mye av det du skriver, Pingting! Dette var i aller høyeste grad planlagt av henne, og hun hadde gitt sin samboer en dekkhistorie. Han stoler 100% på henne og ville gått til verdens ende for henne, tror jeg.

Når det gjelder min kamerat, ville dette gjøre ham forferdelig vondt hvis han fikk vite det. Han er en snill og stille fyr uten særlig dameerfaring fra før av. Hvordan vil det da føles å bli sviktet slik av en han ville gjort alt for? Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å se ham i øynene, og henne vil jeg absolutt ikke treffe - og det kommer til å bli spørsmål ut av det, også.

[Gjest vh]

Jeg hadde bodd utenlands noen år, og gledet med til å se igjen kameratgjengen. Spesielt gledet jeg meg til å se gjengens evige ungkar - en noe sjenert fyr som hadde slitt veldig med å få seg dame. De hadde vært sammen et par år da jeg traff henne første gang.

Ved første øyekast var det ikke noe spesielt med henne, et utseende godt under middels, ganske "ustelt". Men når jeg begynte å snakke med henne, fikk jeg straks veldig sansen for henne. Hun har en enormt bra personlighet, er utrolig morsom, kunnskapsrik, empatisk og engasjert. Kort sagt, hun var en av gutta.

Det tok ikke lang tid før andre i gjengen begynte å påpeke at hun ville tilbringe veldig mye tid sammen med meg når vi treftes, hele gjengen, og at hun på en måte søkte naturlig mot meg, og ikke mot min kamerat, som nå var hennes samboer og forlovede. Hun var etter hvert den i gjengen jeg likte aller best å snakke med, og jeg la ikke så mye i disse ryktene som sa at hun var forelsket i meg. Jeg sa aldri noe som kunne tolkes i den retning mener jeg selv. Det var heller ingen i gjengen som oppfattet det slik at jeg la an på henne det aller minste.

Helt til nå denne uken. Jeg skulle på hotellseminar med jobben, noe denne jenta visste. På hotellet treffer jeg så på henne, som kom med en merkelig historie om at hun skulle møte en venninne som hadde avlyst i siste liten. Hun hadde ny frisyre, ny kjole som sikkert skulle vært sexy, men som var alt for kort og trang til hennes alder og kropp, voldsomt med sminke etc. Hun ble sittende sammen med meg hele kvelden og til slutt ba hun meg inn på rommet sitt. For å gjøre en lang historie kort, hun forsøkte å forføre meg. Men - jeg ligger ikke med damer som har kjæreste, hun har allerede en kjæreste som forguder henne, jeg er ikke det minste tiltrukket av henne og det må ha vært den mest pinlige forførelsen i historien.

Jeg ble fly forbanna og skjelte henne ut. I oppfarelsen ga jeg henne et ultimatum; hvis hun ikke sa dette til sin samboer, ville jeg si det til ham. Han fortjener virkelig ikke dette, han gjør alt for henne. Hun hylgråt og sa at hun hadde misforstått alt, at hun hadde tolket min interesse som det at jeg var tiltrukket av henne. Hun sa hun hadde svært liten erfaring med menn og ikke helt forsto at dette ikke hadde vært flørting. (Her er jeg tilbøyelig til å tro henne, for i følge hennes venninner hadde hun ikke vært sammen med noen mann før min kamerat, som hun traff da hun var rundt 30). Hun tagg meg om å ikke fortelle dette til min kamerat.

Hva skal jeg gjøre?

Dette er et EKSTREMT ømtålig tema. Det som iallefall er viktigst er å prøve å bevare "stoltheten" til kompisen din. Han kan komme til å bli sint på deg og, så vær forsiktig.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Dette er et EKSTREMT ømtålig tema. Det som iallefall er viktigst er å prøve å bevare "stoltheten" til kompisen din. Han kan komme til å bli sint på deg og, så vær forsiktig.

Ja, jeg er så inderlig klar over det. Samtidig gnager det meg noe fryktelig om jeg har gjort noe feil her. Jeg hadde absolutt ingen intensjoner om å flørte med henne, og det var som sagt ingen andre som oppfattet det slik heller. Men jeg burde kanskje hørt mer på vennene som trodde hun kunne være interessert i meg, og ikke snakket så mye med henne. Men jeg er absolutt ingen typisk "kvinnebedårer" selv, og det falt meg overhodet ikke inn at det kunne være sant.

[Gjest Kaya83]

Jeg hadde ikke sagt noe.. Hvorfor skal det gå utover kompisen din? Jeg hadde latt som ingenting og oversett henne totalt.. Det er HUN som har gjort noe feil, og det er HUN som bør slite med skammen.. Ingen andre..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg hadde ikke sagt noe.. Hvorfor skal det gå utover kompisen din? Jeg hadde latt som ingenting og oversett henne totalt.. Det er HUN som har gjort noe feil, og det er HUN som bør slite med skammen.. Ingen andre..

Det jeg da tenker, er hva hvis noe slik kunne skje igjen, og at hun faktisk er utro? Da går det veldig ut over ham. Det vil også gjøre fryktelig vondt å høre ham si at han er så heldig, som har en slik flott kjæreste han kan stole 100% på.

[TiaMaria86]

Ja, jeg er så inderlig klar over det. Samtidig gnager det meg noe fryktelig om jeg har gjort noe feil her. Jeg hadde absolutt ingen intensjoner om å flørte med henne, og det var som sagt ingen andre som oppfattet det slik heller. Men jeg burde kanskje hørt mer på vennene som trodde hun kunne være interessert i meg, og ikke snakket så mye med henne. Men jeg er absolutt ingen typisk "kvinnebedårer" selv, og det falt meg overhodet ikke inn at det kunne være sant.

Vel, hvordan kunne du egentlig vite at det lå noe i ryktene? I min vennegjeng har jeg MANGE jeg søker mot, jeg snakker med dem, ler med dem og vi sitter og koser oss alle sammen, jeg legger ikke det spor i det, og samboeren min har heller ikke noe i mot dette, da vi faktisk alle er venner, selv om det i begynnelsen var hans vennegjeng. Du har rett og slett blitt utsatt for planene til ei VELDIG utspekulert jente som må være veldig usikker på seg selv. Jenter med lite eller ingen erfaring med menn, kan fort oppføre seg slik, og i følge andre hadde hun ikke hatt noen før din kamerat.. Det er stor, stor fare for at dette kan skje igjen, dermed grunnlag for å fortelle det til din kamerat, men ikke dermed sagt at du SKAL.

En slik sak er veldig ømtålig, det er veldig bra at du satte henne såpass realt på plass, kanskje, bare kanskje det er nok til å skremme henne fra å prøve seg på noe slikt igjen.. Men tenk om hun gjør noe slikt igjen, og hennes egen kjæreste oppdager det, så kommer det frem for en dag at det har blitt forsøkt før, med DEG. Hva gjør du da når du har din gode venn hylende "Og dette visste du????!" i telefonen...?

Mange saker å ta utgangspunkt her i fra, alt kommer an på kameraten din og hva du selv føler for å gjøre, men var jeg deg, hadde jeg passet xtra på hver gang jeg var ute med vennene våre, og sett etter om hun oppførte seg slik mot noen andre.. Men dess mer tid som går, dess lengre vil du vite det, dess mer sint vil kameraten din bli når det først kommer frem for en dag..

Veldig kinkig situasjon du har havnet i, og uansett hva du velger å gjøre vil du såre veldig mange, men kameraten din fortjener å få vite, og sannheten kommer alltid frem for en dag, husk det..!

Ønsker deg masse lykke til i dette.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Du sier det veldig godt, TiaMaria86!

Jeg tror hun ble veldig skremt, og jeg har fått flere SMS'er fra henne der hun tigger og ber om at jeg ikke skal si noe. Når det gjelder hennes oppførsel mot andre menn enn hennes samboer, er det så enkelt som at hun omtrent ikke klarer å si ett eneste ord til dem. Hun stotrer og stammer og rødmer og ser i bakken og ethvert forsøk på samtale gikk totalt i stå. "Du var den eneste som virkelig så meg slik jeg er", forsvarte hun seg med. Men det kan selvfølgelig komme andre menn...

[Gjest Gjest]

trolleritrollera...

[TiaMaria86]

Du sier det veldig godt, TiaMaria86!

Jeg tror hun ble veldig skremt, og jeg har fått flere SMS'er fra henne der hun tigger og ber om at jeg ikke skal si noe. Når det gjelder hennes oppførsel mot andre menn enn hennes samboer, er det så enkelt som at hun omtrent ikke klarer å si ett eneste ord til dem. Hun stotrer og stammer og rødmer og ser i bakken og ethvert forsøk på samtale gikk totalt i stå. "Du var den eneste som virkelig så meg slik jeg er", forsvarte hun seg med. Men det kan selvfølgelig komme andre menn...

Ja, det kan også komme andre menn, eventuelt er hun allerede så i frykt for at du skal nevne noe at alt kanskje bare har blitt blåst ut av henne med tanke på videre oppførsel. Jeg håper hun ikke krysser streken en gang til, jeg er glad for at det skjedde med deg når det først skjedde, i følge ditt innlegg så vil jeg påstå du ga henne så hatten passet, vi får satse på at hun aldri mer tør noe slikt igjen og at det satte spor..!

[Mons]

Jeg var i en tilsvarende situasjon som endte veldig godt. En god kamerat innrømmet at han var litt for enkel for sin samboer som var av den mer kunstneriske og reflekterte typen. Jeg snakket mye med henne på div fester. Så danset vi en gang til en klinelåt og begynte å kline på hennes initiativ. Det varte kun en kort stund før jeg skjønte hva som skjedde, men nok til at han så det. En stund etterpå tok jeg mot til meg og unnskyldte min oppførsel. Han bare lo, og mente hun bare hadde fått dekket sitt behov for oppmerksomhet.

Jeg tror neppe din kamerat har ballast nok til å takle samboerns oppførsel på en sunn måte. Og kanskje denne damen bare "må gå seg til litt". Til sammenligning kan jeg ikke forestille meg at min kamerat sin kone har vært utro mot han i løpet av de tyve årene som har gått siden min episode.

[Gjest Kaya83]

Det jeg da tenker, er hva hvis noe slik kunne skje igjen, og at hun faktisk er utro? Da går det veldig ut over ham. Det vil også gjøre fryktelig vondt å høre ham si at han er så heldig, som har en slik flott kjæreste han kan stole 100% på.

Hvorfor må du fortelle han at han er heldig da? Slik du beskriver kameraten din, så kommer noe slikt som dette til å ødelegge han og han kommer aldri til å stole på ei jente igjen.. Jeg hadde ikke fortalt noe, men jeg hadde dengt henne så til de grader i veggen at hun ikke hadde turt å gjøre noe liknende igjen.. Og nei, jeg mener ikke at du skal banke henne opp, jeg mener at du skal snakke til henne så hardt at hun ikke tør å gjøre noe liknende igjen.. Jeg hadde vært ekstremt stygg i kjeften faktisk, for hun har satt deg i en jævlig situasjon, så uansett hvor dårlig selvtillit hun måtte ha og bla bla bla, så er det ingenting som rettferdiggjør en slik oppførsel.. Jeg driter i selve utroskapen, men det å ødelegge mellom to kompiser er ILLE!

[Gjest Gjest]

I dette tilfellet ville jeg nok (som mann) valgt å la tvilen komme henne til gode og bruke det som heter "det du ikke vet har du heller ikke vondt av å ikke vite".

(selvom jeg EGENTLIG er motstander av det - for man skal ikke behøve å skjule noe følelsesmessig for partneren sin)

OM det så skulle være den minste antydning til at hun legger an på deg igjen, ville jeg fortalt det til kompisen min. Du har gjort det klinkende klart for henne at du ikke finner deg i dette, og dette burde hun da respektere.

Det DU kan gjøre, er å trekke deg litt mere unna henne. Ikke tilbringe like mye tid sammen med henne når kompisgjengen er samlet.

Håper uansett det ordner seg.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Min kjæreste var i samme situasjon, hvor samboeren til hans venn ble forelsket i ham. Hun sa det til ham, han avviste henne, minsket kontakt med dem en periode, og sa aldri noe til sin venn eller noen andre (bortsett fra meg da .

Vennen hans og dama er nå gifte og har 2 barn sammen. Om de er lykkelige, er ikke så lett for meg å si.

Jeg syns han gjorde det riktig når han ikke sa noe. Og syns ikke du skal si noe heller. Hvis hun som prøvde å forføre deg er flørtende og utro av natur, kommer dette til å gjenta seg med noen andre og samboeren hennes får vite det og takle det når det skjer neste gang. Men, hvis det er en gangs tilfelle, så er vi alle bare mennesker med feil og mangler og noe må også tilgis. For vennen din ville det vært mye vanskeligere å tilgi når han vet at du vet og er involvert i det enn om det var med noen andre. Jeg hadde gitt dem en sjanse, men prøvd også å holde meg litt borte fra dem, slik at dama kommer lettere over deg.

Håper ingen blir såret til slutt!

[Stefan]

En kompis er en kompis. Jeg ville fortalt det uansett. Jeg hadde satt pris på å vite det selv om dama mi ville prøvd seg på ham.

[Gjest Betty89]

Synes ABSOLUTT du skal si det. Hva om det var du som hadde en dame som forførte kompissen din. Ville du at han skulle fortalt deg det etterpå, eller ikke?

Bros before whores!

[Miss Dashwood]

:O

Jeg hadde definitivt fortalt det til vennen min! Gode venner kommer før fremmede personer. Han fortjener da å vite hva slags dame han egentlig er sammen med! Det er sikkert ikke siste gang denne dama kommer til å forsøke å forføre andre menn, mens hun er i det forholdet der.

Hadde mine veninner holdt noe slikt skjult for meg, og jeg hadde funnet det ut, hadde jeg droppet dem på dagen. Ekte venner skjuler ikke slike ting.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

for hun har satt deg i en jævlig situasjon, så uansett hvor dårlig selvtillit hun måtte ha og bla bla bla, så er det ingenting som rettferdiggjør en slik oppførsel.. Jeg driter i selve utroskapen, men det å ødelegge mellom to kompiser er ILLE!

Ja, det er nesten dette som jeg synes er noe av det verste; hvordan hun kunne tro at jeg var en sånn type som kunne gjøre dette mot en kamerat!

Hun har selvfølgelig lovet på tro og ære at hun aldri skal gjøre noe slikt igjen. Jeg er egentlig veldig tilhenger av å gi folk en ekstra sjanse, det er bare det å kunne stole på at hun faktisk mener det. Venninna hennes (de har vært venner siden videregående), sa at hun aldri hadde sett denne jenta flørte med noen gutt overhodet, og hun er 33 år gammel nå. Så kanskje hun var "sinnssyk i gjerningsøyeblikket".

Har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre ennå, men det er klart at hvis jeg velger å ikke si noe, kan jeg ikke ha så mye kontakt med dem

[Gjest Kaya83]

Ja, det er nesten dette som jeg synes er noe av det verste; hvordan hun kunne tro at jeg var en sånn type som kunne gjøre dette mot en kamerat!

Hun har selvfølgelig lovet på tro og ære at hun aldri skal gjøre noe slikt igjen. Jeg er egentlig veldig tilhenger av å gi folk en ekstra sjanse, det er bare det å kunne stole på at hun faktisk mener det. Venninna hennes (de har vært venner siden videregående), sa at hun aldri hadde sett denne jenta flørte med noen gutt overhodet, og hun er 33 år gammel nå. Så kanskje hun var "sinnssyk i gjerningsøyeblikket".

Har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre ennå, men det er klart at hvis jeg velger å ikke si noe, kan jeg ikke ha så mye kontakt med dem

Jeg er helt enig i den derre "bro's before hoe's"-greia.. Men jeg syns ikke det er riktig å ødelegge han for det.. Ting kommer garantert til å bli vanskelig mellom dere, enten bare ubehagelig eller fullstendig katastrofe.. Hun blir kanskje dumpet, men sannsynligvis ikke.. Fordi - alle mennesker er avhengig av anerkjennelse og kjærlighet.. Derfor kommer han nok til å snu det døve øret til deg og la tvilen komme henne til gode.. Men selvtilliten kommer til å falle rett til bunns og han kommer til å bli deppa og mistenksom.. Og hun kommer til å tro at hun slapp unna.. Så da slipper hun sikkert unna neste gang også.. Og neste gang.. Og neste gang..

Så jeg hadde virkelig ikke fortalt noe, for jeg kunne aldri såret en god venn såpass mye.. Jeg tror hun er en særs usikker person som trodde hun hadde sjans på noe som hun trodde var uoppnåelig for henne.. Jeg tror det er veldig lett å bli blendet og gjerne gjøre noe man vanligvis ikke ville turt i en slik situasjon.. Det betyr IKKE at hun skal komme unna med det, men er det verdt å fucke opp forholdet ditt til kompisen din over det liksom?