Ønsker meg så inderlig ekte venninner...

[Ginajannoo]

Jeg vet ikke helt om det passer inn, men det står Samliv og relasjoner så jeg får prøve her...

Jeg sliter med å få gode og nære venner. Jeg har ingen problemer med å få bekjentskaper. Jeg får mye ros og oppmuntring fra kollegaer ol. Men når det kommer til vennskap på fritiden, så sliter jeg.

Jeg får vel begynne med begynnelsen. I 1. klasse hadde jeg mange gode venner, men så var der ei jente som alltid gikk alene og snakket ikke så mye med de andre. Jeg syntes synd på henne og begynte å være sammen med henne. Vi ble etterhvert bestevenner. De andre, derimot, likte ikke dette og ba meg velge mellom dem og henne og jeg valgte henne. jeg ble dermed utstøtt. Ble mobbet og uthengt, resten av skoletiden.

Min bestevennine følte jeg var sammen med meg fordi der ikke var så mange andre å være sammen med. Etterhvert forstod jeg at hun sndde fort ryggen til meg visst hun fikk muligheten til å være med andre. Slik har det egentlig fortsatt og er fortsatt.

Jeg hadde veldig vanskelige oppvekstforhold og det ente med at når jeg ikke var sammen med min bestevenninne så isolerte jeg meg på rommet mitt.

Mobbingen tok slutt når jeg begynte 2. året på vidergående. Der fikk jeg noen andre, kristne venner. Det viste seg etterhvert at de også snudde fort ryggen til og jeg ble liksom ikke regnet med i gjengen.

Nå har jeg flyttet til et nytt sted hvor jeg kjenner et par stykker, og jeg føler at det samme skjer om igjen... jeg forstår ikke hva det er som er galt. Hva er det jeg gjør som fører til dette om og igjen og om igjen?

Jeg prøver å være så snill og hyggelig jeg kan, men jeg er oppdratt til ikke å presse meg på andre og til å være høflig (den gamle måten).

Når jeg er sammen med vennene mine så har vi det kjempehyggelig og de har ikke sagt noe annet....

Jeg forstår ingenting. Har noen andre det slik? Er der noen som vet at de har vent noen ryggen og hvorfor? Det er tøft å sitte her ensom og ikke helt vite hva en skal tro.

Endret 14. oktober 2008 av Ginajannoo

[Gjest Betty89]

Hei! Jeg har desverre ingen tips å gi! Men kan også si jeg også har det slik. Men det har jeg vel selv lagt opp til

Jeg hadde mange venninner det første året på vidergående, både nære og ikke så nære venninner.

Men så traff jeg min nåværende kjæreste og jeg begynte å bringe tiden sammen med han! Da ble jeg "dumpet" av venninnene mine!

Jeg brydde meg ikke så mye den gang, men nå 3 år etter sitte jeg alene, med FÅ venner. Saken gjør det ikke bedre at jeg har flyttet hjemmefra, og får aldri vært med dem.

Sliter også veldig med å få meg venner, kan ikke forstå det. Jeg er alltid hyggelig og morsom osv...

Så til dere jenter der ute, ser dere en som går alene; ta kontakt

[Gjest LanaLane]

Masse til begge!

Jeg vet dette er et klisjeforslag, men bli med i kor, ungdomsgrupper og all mulig hurlumhei.

Jeg flyttet til Oslo og kjente omtrent bare kjæresten min og hans venner, men nå har jeg masse venner fra universitet, kor og musikkskolen.

mange av mine nåværende venner har begynt som venners venner og så har vi møttes på fest, bursdager, cafebesøk etc og til slutt begynt å henge bare vi iblandt.

Dere høres begge ut som kjempekoselige folk og jeg skal bli mye flinkere til å ta kontakt med andre:)

[Gjest Betty89]

Masse til begge!

Jeg vet dette er et klisjeforslag, men bli med i kor, ungdomsgrupper og all mulig hurlumhei.

Jeg flyttet til Oslo og kjente omtrent bare kjæresten min og hans venner, men nå har jeg masse venner fra universitet, kor og musikkskolen.

mange av mine nåværende venner har begynt som venners venner og så har vi møttes på fest, bursdager, cafebesøk etc og til slutt begynt å henge bare vi iblandt.

Dere høres begge ut som kjempekoselige folk og jeg skal bli mye flinkere til å ta kontakt med andre:)

Tusen takk for tipset Masse tilbake!

Endret 15. oktober 2008 av Betty89

[Ginajannoo]

Ja. Takk for tipset Håper jeg finner venner som har lyst å være sammen med meg.

[Peekaboo]

Jeg har vært borti en del slike selv, mennesker som er verdens beste venner så lenge de har noe å vinne på det. Men med en gang de får sjansen, snur de ryggen til. Noen ganger har jeg følt at jeg har en magnet for sånne mennesker... Må innrømme at jeg har problem med å virkelig stole på mennesker nå, mer enn å få nye venner. Av erfaring tenker jeg 'hvorfor? hva får du ut av det?' når jeg møter nye folk jeg 'klikker' med.

Men jeg lurte på om du jobber eller studerer? Noen av de jeg har best kontakt med og har det kjekkest med, er kollegaene mine. Det er ikke ofte vi finner på noe på fritiden, men så jobber vi en tre-fire kvelder i uka, da, og når vi finner på noe, er det kjempegøy!

Tør du å gjøre ting alene? Som å gå på kafe, kino, konserter osv? Det kan jo bli en litt farlig sirkel dersom du blir sittende hjemme om du ikke har noen å gjøre ting med, for da møter du ihvertfall ikke nye folk! Så det er kanskje noe å tenke på?

Eller kan du, som LanaLane foreslo, melde deg inn i kor, studiegrupper, ta et kurs i noe, gjør noe du har hatt lyst til å gjøre lenge. I verste fall får du ihvertfall gjort noe du syns er gøy, og du kommer til å møte mennesker som har samme interesse som deg. Jeg har tenkt å følge mitt eget råd her og begynne på klassisk ballett til våren, selv om jeg sikkert er altfor gammel til å begynne nå Men dette har jeg hatt lyst til å gjøre siden jeg var liten, så nå skal jeg være tøff og gjøre noe alene!

[Gjest Eugene Onegin]

Ekte venner\veninner finnes ikke. De vil alle dolke deg i ryggen til slutt.

[Peekaboo]

Ekte venner\veninner finnes ikke. De vil alle dolke deg i ryggen til slutt.

Vel, det var jo en svært så positiv tankegang.

Jeg tror du tar feil. Men de er kanskje litt vanskeligere å finne enn mindre ekte venner/venninner

[Silmarill]

Hvor er du fra? Jeg bor i Oslo

[Gjest Eugene Onegin]

Vel, det var jo en svært så positiv tankegang.

Jeg tror du tar feil. Men de er kanskje litt vanskeligere å finne enn mindre ekte venner/venninner

Vel om de finnes så er det nok enklere og finne en nål i høyet. En hva det er å finne en virkelig venn\venninne

[Peekaboo]

Vet du, Eugene Onegin, jeg hadde tenkt å komme med et litt frekt svar tilbake. Men jeg tror kanskje du har rett i det med hvor vanskelig det er. Nå har jeg aldri forsøkt å lete etter en nål i en høystakk da...

Men ja, å finne ekte venner er svært vanskelig, spesielt fordi det ikke alltid er like lett å vite om de nye vennene dine faktisk er til å stole på hundre prosent. Men betyr det at en skal la være å prøve å få seg venner? At en bare skal gi opp og være venneløs resten av livet? Det er isåfall en utrolig deprimerende tanke, og ikke helt oppmuntrende, vil jeg tro.

For jo, ekte venner finnes, jeg er så heldig at jeg har noen. Ikke mange, og vi sees ikke så ofte som vi skulle ønske, men de er likevel mine beste venner, de er helt fantastiske. Og da er det verdt all letingen.

[Silmarill]

Vel om de finnes så er det nok enklere og finne en nål i høyet. En hva det er å finne en virkelig venn\venninne

Neida, det er ikke alltid så vanskelig!!!

Er det din egen erfaring du tenker på nå?

[Gjest Tanita]

Vennskap kan ta tid å bygge opp, bekjentskaper må "dyrkes" litt. Kanskje det er der det stopper, at du ikke kommer lengre av en eller annen grunn?

Det er uansett bedre å ha få, men gode venner enn mange overflatiske bekjentskaper.

Ofte havner man i situasjoner der man ser hvem som er de virkelige vennene. De som ikke er det, er de som snur ryggen til. Da var de likevel ikke verdt å bruke tid på og greit å få vite det.

En over her sa at hun følte seg som en magnet for slike. Ja, jeg tror på at enkelte tiltrekker seg slike. Dessverre.

Selv har jeg ofte opplevd "venner" som har snudd ryggen til. Har lært meg å gjenkjenne slike kjapt nå og har idag få, men virkelig gode venninner. Slike er gull verdt og vi tar godt vare på hverandre.

Men noen virkelig gode vennskap kan ta lang tid å bygge opp.

Leste i en annen tråd at du kan finne venner på aktivitetsvenner.no om det hadde vært en løsning for deg.

[Amalie_85]

Jeg har truffet 2 jenter her inne som jeg vil si er noen av mine beste venner i dag

Så det er håp

[Ginajannoo]

Jeg har vært borti en del slike selv, mennesker som er verdens beste venner så lenge de har noe å vinne på det. Men med en gang de får sjansen, snur de ryggen til. Noen ganger har jeg følt at jeg har en magnet for sånne mennesker... Må innrømme at jeg har problem med å virkelig stole på mennesker nå, mer enn å få nye venner. Av erfaring tenker jeg 'hvorfor? hva får du ut av det?' når jeg møter nye folk jeg 'klikker' med.

Men jeg lurte på om du jobber eller studerer? Noen av de jeg har best kontakt med og har det kjekkest med, er kollegaene mine. Det er ikke ofte vi finner på noe på fritiden, men så jobber vi en tre-fire kvelder i uka, da, og når vi finner på noe, er det kjempegøy!

Tør du å gjøre ting alene? Som å gå på kafe, kino, konserter osv? Det kan jo bli en litt farlig sirkel dersom du blir sittende hjemme om du ikke har noen å gjøre ting med, for da møter du ihvertfall ikke nye folk! Så det er kanskje noe å tenke på?

Eller kan du, som LanaLane foreslo, melde deg inn i kor, studiegrupper, ta et kurs i noe, gjør noe du har hatt lyst til å gjøre lenge. I verste fall får du ihvertfall gjort noe du syns er gøy, og du kommer til å møte mennesker som har samme interesse som deg. Jeg har tenkt å følge mitt eget råd her og begynne på klassisk ballett til våren, selv om jeg sikkert er altfor gammel til å begynne nå Men dette har jeg hatt lyst til å gjøre siden jeg var liten, så nå skal jeg være tøff og gjøre noe alene!

Jeg jobber og har faktisk begynt å snakke med et par av kollegaene mine om å finne på noe på fritiden... det tar litt tid å bli kjent med dem..

Hvor er du fra? Jeg bor i Oslo

Jeg bor i Oslo

Vennskap kan ta tid å bygge opp, bekjentskaper må "dyrkes" litt. Kanskje det er der det stopper, at du ikke kommer lengre av en eller annen grunn?

Det er uansett bedre å ha få, men gode venner enn mange overflatiske bekjentskaper.

Ofte havner man i situasjoner der man ser hvem som er de virkelige vennene. De som ikke er det, er de som snur ryggen til. Da var de likevel ikke verdt å bruke tid på og greit å få vite det.

En over her sa at hun følte seg som en magnet for slike. Ja, jeg tror på at enkelte tiltrekker seg slike. Dessverre.

Selv har jeg ofte opplevd "venner" som har snudd ryggen til. Har lært meg å gjenkjenne slike kjapt nå og har idag få, men virkelig gode venninner. Slike er gull verdt og vi tar godt vare på hverandre.

Men noen virkelig gode vennskap kan ta lang tid å bygge opp.

Leste i en annen tråd at du kan finne venner på aktivitetsvenner.no om det hadde vært en løsning for deg.

Ja, det stopper vel ved at de ikke har tid til å finne på noe... :S De har det altfor travelt liksom... og det passer aldri.

Tuuusen tak for alle tips og støtte Jeg er veldig takknemelig for dere tar dere tid til å svare til alle sammen

[Gjest Purple]

Jeg ønsker meg også gode venninner. Har liksom bare bekjente, og kommer aldri "inn på" folk. Føler ofte at alle andre har så mange andre venner, at de ikke trenger flere.

Jeg har prøvd aktiviteter, og der har jeg jo blitt kjent med folk, men det er ikke så mange av dem jeg har blitt gode venner med. Og så har jeg prøvd aktivitetsvenner.no, og blitt kjent med noen der også, men også de er litt mer bekjente enn venner.

Jeg bor også i Oslo, hvis noen har lyst til å ta kontakt :-)