Utroskap

[Gjest Gjest_skuffet_*]

Dersom du fant ut at samboeren din hadde hatt et forhold til en annen over lengre tid, og du etter mye om og men vurderte å gi forholdet deres en ny sjanse: hvor mye av det som hadde foregått ville du trengt å vite noe om? Hvor mye av utroskapen kan man forlange at partneren forteller om? Hvor mye har man godt av å vite? Er man avhengig av full åpenhet rundt det som har hendt for å bygge opp ny tillit? Noen erfaringer?

[*LilleKonvall*]

Jeg hadde krevd full åpenhet, og all informasjon, så hadde jeg angret på at jeg hadde spurt om alt som jeg hadde spurt om, prøvd og tilgi og etter et par uker skjønt at dette glemmer jeg aldri og kommet meg videre...

[minemor]

Godt svart av Liljekonvall, og jeg hadde nok også villet vite men ikke..... Hadde han fortalt hadde jeg nok blitt gal av tanker!!

Det man ikke vet, har man ikke vondt av!!!!

[Coriander]

Jeg ville og forlangte aa faa vite hver bidige lille detalj fordi jeg trodde at jeg da ville slippe aa forestille meg hvordan det hadde vaert og kanskje dikte opp ting i mitt eget hode. I ettertid innsaa jeg at det var dumt, det hadde ingen hensikt og gjorde kanskje ting verre for meg med tanke paa aa komme meg videre.

Noe maa man naturligvis vite, men det er kanskje lurere aa fokusere paa helheten istedenfor detaljer. Jeg ble nemlig helt besatt av disse...

Husker ikke i farten hva forfatteren heter, men boka heter i hvertfall : utro-kjaerlighetens bakgater", syntes den ga meg mange fine tanker og strategier om dette og jeg tror det hadde vaert fint aa hatt den mens det stod paa som verst... Naar man netopp har funnet ut at man har blitt bedratt, er man kanskje ikke saa klartenkt som man kunne ha vaert. Naa husker jeg, Frode Thuen heter forfatteren.

[Gjest Tigress]

Eg trur ikkje eg hadde fiksa å vere saman med ein som innrømte utruskap. Er han utru utan at eg får vite det lir eg inga nød, då får han ta det på sitt eiga samvit, men eg vil ikkje vite noko. Om han seier noko trur eg at eg går. Eller kan hende ikkje. Eg veit ikkje. Eg trur Tiger er smart nok til å ikkje bli teken.

[Miss Dashwood]

Jeg hadde nok heller ikke taklet noe slikt, og hadde nok endt opp med å gå fra han allikevel. Men dersom vi skulle prøvd, hadde full åpenhet vært et absolutt minimumskrav. Bedre å høre sannheten fra han (dersom jeg hadde greid å stole på at noe som kom fra han var sant, vel og merke), enn å dikte opp egne ting i hodet.

[Vera Vinge]

Jeg vil vite om utroskap, men jeg vil ikke vite alle detaljene. Eller, faren er stor for at jeg ville spurt, men jeg vet at det ikke ville vært bra. Men så må det sies at jeg ville hatt store problemer med å tilgi utroskap som hadde vart over tid. Et engangstilfelle ville jeg hatt en god del lettere for å tilgi, vil jeg tro.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Jeg vil ikke vite alle detaljer, vil vel helst vite om han er ferdig med henne og ønsker å jobbe seg videre i forholdet med meg.

Nå har ikke samboeren og far til mine barn kommet tilbake til meg så det er ikke noe problem ennå, og kommer ikke til å bli det heller. En mann som velger å ikke ha kontakt med sine barn etter at han flyttet langt unna til en annen dame, er ikke den mannen jeg trodde han var og derfor ikke noe jeg ønsker å ta tilbake.

ja, ja sånn er livet.

[Gjest Betty89]

Nesten alle detaljene ville jeg visst, om jeg skulle tilgitt en mann som var utro (selv om jeg aldri hadde tilgitt.)

Dvs: Alt de gjorde; som f.eks oral, sex, anal osv...(hadde ikke trengt å vite nyaktige detaljer da!)