Ser opp til venninne

[Gjest Triodinol]

Hmmmmm. Blir vanskelig å få formulert dette helt så dere skal forstå meg, men jeg prøver.

For 4 mnd siden ble jeg mamma til verdens nydeligste gutt.

Dessverre fant barnefaren ut i 5. mnd at han ikke vil en gang stå oppført som far på fødselsattesten til sønnen "vår".

Vel, jeg har prøvd å slå meg til ro med det. Lot han passere ut av livet mitt og la han leve i landet sitt (han er muslim - uten at jeg skal kategorisere for mye) for resten av livet.

Så ser jeg venninnen min blandt meg. En annen venninne av meg har en "muslimsk" forlovede.

Jeg har vel sett opp til henne på mange måter, siden jeg opplever at hun har "fanget" en mann som er relativt vanskelig å "fange" (altså: utlendinger liker ikke norske jenter, dem er h***** for dem, man må bevise for dem før man forlover seg med dem, o.s.v).

Altså det er litt annerledes å bli sammens med en utlending enn en nordmann. F.eks en utenlandsk er ofte litt strengere og måteholden med alkohol og strengere forholdsmessig. Noe jeg foretrekker.

Jeg ser at min venninnes forhold til sin "muslimske mann" går veldig bra.

På en måte føler jeg at jeg har tatt henne som et utgangspunkt i livet mitt hele tiden.

Venninnen og forloveden fikk seg hund, ville jeg ha det, og da hun fikk seg en kjæreste som er av utenlandsk opprinnelse her i Norge, dro jeg (ubevisst) ned til der barnet mitt sitt far er fra og flørtet hemningsløst for å finne meg en som hennes mann.

Derfor kom lille Mikael til verden for å si det rett ut. På en ferieflørt i utlandet.

så tar jeg meg å bli misunnelig på venninnen min. frekk mot henne. og nedlatende...ikke minst.

for jeg beundrer henne (eller han?) som får en rakrygga mann som behandler henne bra. uten å bare ha sex med henne, for så å dumpe henne.

Selv kan jeg ikke si annet enn at det er slike menn jeg bare har møtt. Og da blandt nordmenn og av utlendinger.

Men nå ser jeg på det som en mer "triumf" å få meg en mann av utenlandsk opprinnelse.

Spesielt siden sønnen min er halvt utenlandsk, og ikke har en pappa, og det at han kunne fått en pappa som kunne lært han om noen "muslimske kulturer" hadde ikke gjort meg noe.

Alt dette har min venninne, bare ikke en unge uten en mann som ikke vil se sin egen sønn en gang.

Jeg ringer henne for råd, siden jeg nå "dater" en fra et annet muslimskt land.

hun sier det ikke er fasitsvar på dette, men prøver å gi "råd" så godt hun klarer.

Allikevel tar jeg meg selv i å bli misunnelig på forholdet hennes, det at hun ikke fikk barn på den måten jeg gjorde, at hun og mannen har et veldig godt etablert arbeidsforhold, osv. Måten de har det på sammen i grunn.

Jeg har også ting. Kjøpte meg hus i forfjor.

men jeg mangler en mann, men ingen ser på meg seriøst.

jeg passer ikke med en norsk gutt. det er for lite ryggrad hos mange av dem.

derfor foretrekker jeg utenlandske, eller blir jeg påvirket av min venninne?

jeg ser tydelig at jeg tar utgangspunkt i min venninnes liv, og dette burde hun også se? Eller hva?

Så når jeg blir nedlatende er det av ren misunnelse, men ogs¨å fordi hun er helt uten sosial intelligenns??...

Som jeg nettopp skrev, hun burde evne å se jeg beundrer henne, for så å stoppe meg fra på gjøre de dumme feilene jeg gjør.

hvorfor stopper hun meg ikke, da? Hun må se dette klart?

det siste hun sa var at jeg skulle vente lenge med å la neste mann komme innpå meg. Spare på meg selv, mente hun. hæ, sier jeg bare...

Jeg har allerede kjent daten min i to uker, og vi har masse sex.

er jeg for villig og billig da liksom? og kunne ikke min venninne bare si det rett ut at jeg skal vente med sex da???

Hun skjønner ikke noe hun, og jeg forstår nå at jeg ikke trenger å beundre henne eller misunne henne.

uff!!

[Gjest Gjest]

Tror ikke det at han er muslim er grunnen til at han ikke vil stå oppført som far. Det er vel heller at han ikke vil forsørge en som ble til som en ferieflørt som han ikke får se en gang.

Ikke for å dømme, men uanstendig oppførsel blir nok oppfattet ganske likt av menn uansett hvilket land man er i. Vil man ha et ordentlig forhold må man nesten jobbe litt for det og være tålmodig. Finn ut hva DU vil ha. Kan ikke skjønne hva som er så gøy med å være en kopi av andre.

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

Bolledeig (mod)

[Gjest Gjest_liv_*]

Du har veldig dårlig selvfølelse, det kommer klart frem av innlegget ditt. Du bør sikte på å bli mer kjent med deg selv, finne ut hva DU selv ønsker. Etter hvert som du utvikler din selvfølelse vil du skjønne at det ikke har noen stor betydning hva din venninne eller andre mennesker skulle mene om deg. Ta kontroll i ditt eget liv. Les bøker om selvutvikling eller gå på kurs, dyrk noen hobbier, vær ute i naturen, osv. Disse aktivitetene får tankene bort fra negativiteten og ditt fokus på det ytre. Forhåpentligvis vil du da etterhvert kunne sette pris på vennskapet med din venninne, som to likeverdige.

[Jade]

Ta ansvar for ditt eget liv. Det er ikke veninnen din sitt ansvar å stoppe deg fra å gjøre feil.

Og hvis du fortsetter å være frekk og nedlatende mot henne, så kan du regne med at hun til slutt ikke gidder å være veninnen din lengre.

[Nabodama]

Hun er ikke moren din. Du er vel voksen, altså ser hun det ikke som sitt ansvar å stoppe deg. Det er ikke hennes jobb å gjøre det, men din.

[Lady La-Laa]

Først og fremt må du jobbe med din egen selvfølelse. Du må bli trygg på deg selv og finne ut hva DU vil ha. Det som er din venninnes preferanser trenger ikke nødvendigvis å passe for deg. Du vil aldri bli virkelig lykkelig ved å jakte etter ting i andre menneskers liv, for ditt liv vil aldri bli slik uansett.

Du må lete etter ting på egenhånd som innerst inne betyr noe for deg, og ikke de tingene som du tror betyr noe fordi din venninne har det. Først da vil du kunne bli lykkelig, og da vil du også kunne glede deg med din venninne isteden for å bli misunnelig.

Du må også lære og like deg selv! Respekter deg selv og vit at du er noe! Da du står mindre i fare for å la deg utnytte av menn som bare bruker deg for sex for så og dumpe deg som du selv sier. Videre er det viktig å stille krav. Når du stiller du krav til deg selv kan du også stille krav til andre og da styrer du letter unna disse mennene som verken respekterer eller ser på deg som noen likeverdig!

Så forstår jeg ikke hvorfor du mener din venninne skal hindre deg i å gjøre de "dumme feilene" som du selv kaller det. Du har jo i det minste selvinnsikt nok til å se at du gjør dumme ting, så hvorfor skal det da være hennes oppgave å stoppe deg?

Videre lurer du på om foretrekker utenlandske menn eller om du også her bare er blitt påvirket av din venninne? Jeg vil vel si at du har blitt veldig påvirket av din beundring til din venninne når du faktisk velger mann på bakgrunn av religion og geografi!!

Jeg regner forresten med at din venninnes mann har andre kvalifikasjoner enn bare å være muslim og å komme fra et land sørfra. Så da lurer jeg på hvorfor akkurat disse to tingene var så viktig for deg i jakten på en mann?

Jeg ser du nevner triumf, men det må da være mere triumf å vinne en mann som det står respekt av og som behandler deg godt helt uavhengig av hvilken religion han måtte ha. Han som er faren til sønnen din var jo ingen triumf enda han er muslim. Du må finne ut hvilke personlige egenskaper du tiltrekkes av ved en mann uavhengig av hvilke land eller religion han kommer fra.

Og en ting til, greit nok at det finnes noen tøfler der ute blant norske menn, men det betyr jo ikke at du må inn i en annen kultur og religion for å finne en mann med ryggrad.