mobbing og oppbygging av barn.

[ellapille]

Datteren min som går i 2 klasse har alltid vært spe og spinkel. Jeg har måttet kjøpe klær som har vært flere år mindre i størrelser fordi da passer de rundt livet,ellers så har klærne alltid ramlet av henne.Som 1 åring veide hun 8 kg.Men nå de siste 6 mnd så ser jeg tydelig at kiloene ramler på. Så lenge hun trives så har jeg ikke tenkt å gjøre noe som helt med det. Men hun har begynt å bli påvirket av andre jenter,større jenter og reklame ,ja alt.Så når hun blir stor skal hun bli tynn og fin sier hun.Da får jeg vondt inni meg.Så jeg gjentar det hver dag flere ganger for dagen,at ingen har lov til å fortelle henne hvordan hun skal se ut,at hun er ei fin jente,helt perfekt og absolutt ingen i hele verden er like. Selvbildet skal opp.Hun er like okej fordi om hun har litt mer.Jeg skal lære henne å ha respekt for seg selv og stå imot erting. Barn i den alderen sammenligner pene klær med snille barn,unger med briller er ikke like populære,tynne jenter er de mest tøffe o.s.v. Da sier jeg til henne,tror du rebekka at fordi om ei jente har liten mage og tøffe klær at hun er så snill å leke med da? Jeg sier at hvis du er snill i hjertet ditt og er grei mot andre,så kan dem se ut som de vil.Hun blir ertet litt for latteren sin,men vi snakker om det her hjemme og faktisk så har vi begge begynt å le litt av de som erter.Så kom hun hjem fra skolen for noen dager siden og sa:mamma dem ertet meg for klærne mine.Hva sa du da sa jeg.Ingenting for jeg har lov til å gå i de klærne jeg vil,for det er de klærne jeg liker,jeg vil ha og at det er jeg som bestemmer det. Å hjelpe barna til å tåle en støyt,lære dem å se godheten i andre uten å la det ytre bestemme og ikke la seg lure av at fasaden er viktig. Jenta har alltid hatt fine klær,hun er stri den veien og hun må alltid være med å handle fordi hun er en bestemt ung dame. Unger finner alltid på noe å erte hverandre for og selv om hun ikke har grått,så plager det henne,så jeg bygger henne opp nå,for presset for å passe inn og stå imot vil ikke bli bedre med årene. Jeg skal lære henne at viktigheten ikke ligger utenpå men inni oss mennesker. Jeg sa til henne for en uke siden:kristina hun er tynn og pen Rebekka,men er kristina snill da og grei å leke med.Nei hun slår og er stygg i munnen mot læreren. Vi snakker rolig om dette her hjemme,jeg diskuterer ikke med henne når jeg står og ser ned på henne,vi setter oss,jeg holder rundt henne og vi snakker sammen. For ingen har lov til å gjøre slikt mot hverandre.Jenta mi erter ikke,får bare positive tilbakemeldinger fra skolen.Hune er ei solstråle,snakker fint,leker med alle,flink fagmessig så hadde alle verdt som henne så hadde det ikke vært noe problemer i skolen har lærer og sfo sjefen sagt. Men verden utenfor hjemmet der mamma ikke kan følge med er tøff.Da må jeg bruke masse tid på at hun er sterk og tåler en støyt. Men jeg gjør det veldig bevisst. for unga skal ikke ha det vondt ute i gata,på skolen eller hvor de enn er.Er man brun ,gul,har briller,slitte klær,nye klær,eller har stor mage så skal ikke det ha betydning. Så ungene trenger all den oppbakkingen de kan få. Men forklar dem på en måte så de forstår. Ta barna på alvor,for det som de synes gjør vondt er bagateller for oss,og selv om kanskje ikke alle mammar fikk så mye stell da de var små,så må man ikke tro at ungene ikke har behov for fordi man overlevde alene selv uten hjelp.Jeg hadde det slik hjemme og ser så utrolig viktigheten av å stille opp.Vi må bevæpne dem på en slik måte at de takler presset i samfunnet,har tro på seg selv og tillit til at de er like gode som alle andre.

[Padmee]

Det virker som om du har oppdratt en flott jente, hadde alle vert så sikre på seg selv hadde det nok vert lettere alle steder vil jeg tro, ikke bare på skolen. Så fint at du tar dette opp med din datter og snakker med henne, vær stolt over at ho faktisk får noe med seg som ikke alle andre får. Men selv om ho får dette med seg nå, må du ikke glemme å være der når ho blir eldre også. Det er lett, veldig lett, å bryte ned et godt selvbilde, og det tar ikke lang tid. Men så bevisst som du er kommer du nok alltid til å være der og si det "riktig". Din datter er heldig som har en sånn mor som deg. Lykke til videre, og vær stolt av din datter og av deg selv som har oppdratt henne til å bry seg om det indre og ikke det ytre.

[Gjest salma]

Fint at du jobber med datteren din - det er viktig med foreldre som er bevisste og som kan snakke med barna sine om det som er vanskelig også.

salma

(PS: ellapille; kan du pleeeeease begynne å bruke avsnitt? Litt vanskelig å lese så komprimerte innlegg, samtidig vil jeg ikke slutte å lese dem for du tar opp mange tankevekkende tema )