Forteller dere ALT til kjæresten/sambo/mann?

[Gjest hyggelig]

Jeg kom til å tenke på en ting...

Forteller dere alt dere får høre f.eks. av en venninne, familie, hva enn det måtte være, til mannen* deres (*samlebetegnelse for kjæreste, sambo, ektemann o.l.)?

For å ta et eksempel, venninna di gråter på skuldra di etter en personlig "tragedie". Etterpå kommer du hjem til mannen din. Forteller du da han at venninna di gråt, og hvorfor hun gråt etc?

Hva om hun har bedt deg om å ikke si det til noen? Er mannen unntatt "noen"- betegnelsen?

Jeg har nemlig en venninne som sier at hun forteller absolutt ALT til mannen sin, mens jeg selv "siler ut" ting jeg forteller til han, alt ettersom hvor fortrolig mine venninner har vært med meg.

Om Kari laget pizza til middag og mannen hennes sa den smakte stygt, kunne jeg godt ha fortalt dette til mannen min. Men om hun sa hun hadde problemer med feks tørr skjede, så hadde jeg nok ikke sagt d videre til mannen

Hva mener dere?

[Gjest Gjest]

Jeg kjører samme linje som deg, hyggelig. Jeg forteller samboeren min mye, men ikke alt. Er noe fortalt i fortrolighet så holder jeg det for meg selv.

[Suzy]

Jeg forteller ikke kjæresten min alt det som andre forteller meg - det som blir sagt til meg i fortrolighet vil jeg da ikke si til ham. Han er ikke meg og om det noen gang skulle blir slutt ville det jo være leit om han satt med masse opplysninger om mine venner.

Nei, jeg håper og tror ikke venninnene mine røper alt til sinemenn heller. Syns ikke det er riktig.

[mee mee]

Jeg kjører samme linje som deg, hyggelig. Jeg forteller samboeren min mye, men ikke alt. Er noe fortalt i fortrolighet så holder jeg det for meg selv.

samme her!

[Gjest Tigress]

Eg óg, eg siler informasjon.

[Gjest hyggelig]

Så fint å se at ikke alle forteller alt til mannen da!

Etter at jeg fikk vite at hun forteller alt til mannen sin, er jeg litt mer forsiktig med å fortelle henne ting om meg selv. Vil jo helst ikke at hennes mann skal vite fortrolige ting om meg! Samtidig er det litt leit å ikke kunne fortelle alt til henne, da... Er jo ofte man ønsker å få snakket litt ut om div.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg kjører samme linje som deg, hyggelig. Jeg forteller samboeren min mye, men ikke alt. Er noe fortalt i fortrolighet så holder jeg det for meg selv.

Samme her.

Så fint å se at ikke alle forteller alt til mannen da!

Etter at jeg fikk vite at hun forteller alt til mannen sin, er jeg litt mer forsiktig med å fortelle henne ting om meg selv. Vil jo helst ikke at hennes mann skal vite fortrolige ting om meg! Samtidig er det litt leit å ikke kunne fortelle alt til henne, da... Er jo ofte man ønsker å få snakket litt ut om div.

Vet hvordan du har det. Har selv en venninne som forteller alt til mamman sin (som er ei sladdrekjærring) jeg da. Mått faktisk vente med å fortelle henne at jeg var gravid helt tilalle i familien hadde fått beskjed. Kjedelig altså...

(er ikke det samme som med mannen da, men ber venner meg ikke i noe videre, holder jeg kjeft)

[Bellatrix]

Selvsagt forteller jeg ikke alt til mannen min som venninner har sagt.

[Daiquiry]

Jeg siler også det jeg sier til min samboer. Er ikke alt som er beregnet på hans ører.

[Gjest Wind]

Jeg siler også, i alle fall så lenge det ikke er en venn av både meg og sambo, og det ikke er noen "fortrolige" detaljer det er forståelig at han ikke trenger å vite. Hvis sambo lurer etter at jeg har snakket med ei venninne og hun gråt og var fortvilt e.l., så sier jeg sannsynligvis bare at hun trengte å snakke med noen, eller at hun hadde det litt tungt. Han trenger ikke vite mer.

[Gjest Gjest]

Jeg siler detaljer, men kan godt fortelle feks at hun var lei seg/har det litt tøft for tiden/har en del problemer hjemme etc. Jeg legger ikke ut om detaljene i det men jeg føler jeg kan dele såpass med mannen min uten at det er å gå ut over grenser for vennskap. Detaljer om samliv, seksliv eller personlige problemer er han nok lite interessert i å høre likevel.

Mer intime ting som problemer med kroppslige ting, spesifikke psykiske problemer etc. forteller jeg heller ikke. Samtidig så er også både vennene mine og mannen min viktige for meg så det er vanskelig for meg å holde viktige elementer fra deres liv skjult, men som sagt forteller jeg ikke detaljer. Dersom det er viktige ting som de ber meg om å ikke si til noen, og jeg vet det kommer til å oppta også meg (som selvsagt bryr meg mye om henne) så spør jeg om hva jeg eventuellt kan få lov til å dele med mannen min. Men dette gjelder selvsagt bare alvårlige ting som påvirker livet dems (og dermed mn omgang med dem og ermed også meg og mine tanker). Mine venner har reagert positivt på dette, og som regel sier de at jeg kan fortelle ham det meste, men ikke deres tørre skjede som jeg selvsagt ikke ønsker å dele med ham i utgangspunktet haha.

[Rosalie]

Naturligvis forteller jeg ikke alt til samboeren min! Selv om vi er et par er vi fortsatt to personer, med to velfungerende hjerner og to viljer. Og ting fortalt meg i fortrolighet forteller jeg naturligvis ikke videre til noen.

[Gjest Tanita]

Selvfølgelig ikke alt! Privatlivet til mine venninner er deres privatliv og jeg håper de heller ikke forteller alt til sine. Dessuten, alt er ikke interessant for mannen å høre.

[MissStiles]

Jeg forteller litt men ikke alt. Har en venninne bedt meg om å ikke si det til noen så gjør jeg ikke det. Heller ikke kjæresten min. Da er det en ting som bare jeg skulle vite, ingen andre.

[Jade]

Ble veldig såret når jeg hørte at en veninne av meg fortalte mine hemmeligheter videre til typen (som gikk i klassen min, til og med!). Selv om min samboer er mye greiere enn han, så ville jeg aldri sviktet en veninne ved å fortelle videre hemmeligheter som hun har betrodd meg med.

Som regel stoler veninnene mine såpass på samboeren min, at de ofte sier at jeg kan fortelle han det. Da blir det noe helt annet.

Endret 14. oktober 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

Jeg siler også, og tok det som en selvfølge at det gjorde da alle andre også.

Men så viste det seg at en venninne av meg forteller ALT, absolutt ALT, til kjæresten sin. Som er en som jobber på samme sted som meg... Kjempefestlig. Så da sluttet jeg helt å fortelle henne fortrolige ting, eller andre ting som jeg ikke ville at kjæresten hennes skulle vite om. Noe som førte til at hun ble sur. Og samtalene våre veldig overfladiske.

[thapara]

Jeg sier stort sett alt til mannen* min. Selvfølgelig bortsett fra ting de spesifikt har sagt at er hemmelig, eller ting venner kanskje ville tenkt var ekkelt om mannen visste.

Når jeg forteller venninner ting som er hemmelig, bl.a. at jeg ar gravid, tok jeg det som en selvfølge at de fortalte det hjemme!

Så skal det nevnes at mannen bor i en annen by, og sjelden treffer vennene mine, og aldri forteller ting videre..

[Gjest kona]

Jeg kom til å tenke på en ting...

Forteller dere alt dere får høre f.eks. av en venninne, familie, hva enn det måtte være, til mannen* deres (*samlebetegnelse for kjæreste, sambo, ektemann o.l.)?

For å ta et eksempel, venninna di gråter på skuldra di etter en personlig "tragedie". Etterpå kommer du hjem til mannen din. Forteller du da han at venninna di gråt, og hvorfor hun gråt etc?

Hva om hun har bedt deg om å ikke si det til noen? Er mannen unntatt "noen"- betegnelsen?

Jeg har nemlig en venninne som sier at hun forteller absolutt ALT til mannen sin, mens jeg selv "siler ut" ting jeg forteller til han, alt ettersom hvor fortrolig mine venninner har vært med meg.

Om Kari laget pizza til middag og mannen hennes sa den smakte stygt, kunne jeg godt ha fortalt dette til mannen min. Men om hun sa hun hadde problemer med feks tørr skjede, så hadde jeg nok ikke sagt d videre til mannen

Hva mener dere?

Det samme som deg egentlig. Og jeg forventer og regner med at han siler det hans kamerater forteller han i fortrolighet. Noen ganger han man behov for å snakke med en venninne eller kamerat om ting som er vanskelig uten at "hele verden" trenger å få vite det.

[Gjest Wind]

Det samme som deg egentlig. Og jeg forventer og regner med at han siler det hans kamerater forteller han i fortrolighet. Noen ganger han man behov for å snakke med en venninne eller kamerat om ting som er vanskelig uten at "hele verden" trenger å få vite det.

Og uten at man trenger å si ti ganger at "ikke si dette til noen". Har blitt brent på den noen ganger..

[Stefan]

Jeg deler mye i et forhold, men ting som er sagt i fortrolighet kommer aldri videre, uansett hvor mye jeg blir mast på.