Avstandsforhold

[Gjest Gjest_Lillie_*]

Har truffet en fyr som bor 12 timer unna meg med bil.. Vi har fått skikkelig god kontakt, men begge blir litt skremt av avstanden. Å flytte er ikke et akutelt tema enda ettersom jeg går midt siste år på skole, og han er nødt til å jobbe på jobben sin en stund til.

Noen som har positive eller negative erfaringer med avstandsforhold?

[Gjest Gitte]

Jeg lever i avstandsforhold med 10 timer i bil mellom oss. Det er grusomt og kjipt, men vi liker hverandre så godt at vi holder ut. Vi planlegger flytting neste sommer og har vært sammen i ca 10 mnd nå.

[Gjest TS]

Hvor ofte ser dere hverandre da?

Flere som har noen erfaringer?

[Supramundane]

Jeg bodde i Skottland da jeg møtte samboeren min.

Vi hadde et avstandsforhold i 2 måneder før jeg ikke orket mer, sa opp jobben og flyttet hit han bor. Har ikke angret ett sekund.

Så selve avstanden var noe dritt, vil jeg egentlig si.

[Gjest Gitte]

Hvor ofte ser dere hverandre da?

Flere som har noen erfaringer?

Det er veldig opp og ned. Fra 2 uker mellom hver gang, opp til 8

Nå er det fire uker og 2 dager siden sist jeg så han..

[Hanselot]

Hvor ofte ser dere hverandre da?

Flere som har noen erfaringer?

Jeg har funnet drømmejenta, men hun bor 95 mil unna. I starten når vi skal se hvordan det går så har vi blitt enig om å møtes 1-2 ganger i måneden og ev. bursdager o.l. Neste mål er å være litt ekstra mye sammen i jula, så får vi se hva 2009 bringer. Hadde det vært billigere å fly dit så hadde vi nok møttes oftere.

[Gjest Tigress]

Eg har både god og dårleg røynsle med avstandsforhold, eg. Eg trur det som røyk ville ha ryke uansett, og eg trur vi som er saman ville klart det uansett. No skal det seiast at eg er bra sjølvstendig, så eg brukte ikkje mykje tid på å lengte, for å seie det slik. Det er klart det er tøft til tider, men vi ringte gratis med NetCom familie, og då fekk vi oppdateringar jamnleg. Det gjekk mellom to og sju veker mellom kvar gong vi såg kvarandre, som oftast var det om lag ein månad. Det gjekk overraskande bra, eigentleg.

[Gjest tsukiichan]

slå denne : kjæresten min bor på new zealand.

haha lang historie, men ja, nå gjør han hvertfall det. vi møttes for 14 måneder siden på internett, og han var nettopp her i en måned, reiste på søndag. det har vært helt fantastisk, og jeg mener at forhold har godt av å måtte prøves ut. når jeg ser par rundt meg, gjør det allikevel vondt; de aner ikke hvor heldige de er! men samtidig så tror jeg at forholdet blir mye sterkere med en gang man faktisk må kjempe litt for å få den man ikke klarer å leve uten : og da snakker jeg ikke om 3 ukers separasjon pga sommerferien i thailand.

det eneste problemet vårt er at vi er så unge. jeg ble nettopp 18, for bare et par uker siden, og det er han også. vi skal gifte oss, det er helt garantert, sannsynligvis i 2010. jeg håper på at vi klarer å komme oss inn på en folkehøgskole sammen. men alt i alt, vår fremtid sammen kommer til å kreve ufattelig med krefter, tårer og tid. men jeg vet at vi kommer til å klare det, vi er begge fullstendig overbevist. i og med at vi er så unge, så har folk problemer med å ta oss seriøst. vi skal vise dem ;D

så ja. avstandsforhold funker så absolutt, så lenge man har lengsel, håp, og et brennende ønske om å få leve sammen en dag i fremtiden. man må jo også kunne stole på kjæresten så klart

[Stefan]

Dersom man er villig til å jobbe for det, kan avstandsforhold fungere. For det er mye hardt arbeid. Både med seg selv og det å pleie forholdet. Det er vanskelig etter en stund å pleie spenningen. Det viktigste er som nevnt å beholde håpet og ønsket om å leve sammen en dag i fremtiden.

[Teriyaki]

Tjaa...Vet ikke riktig om det var avstanden eller en hendelse som skjedde mens han var hjemme en uke som førte til bruddet vårt. En god kombinasjon kan man vel si. Men alt i alt så har jeg ikke noe særlig god erfaring med avstandsforhold.

Mye bedre med nåværende kjæreste, som bor samme sted som meg.

[Coriander]

Jeg og kjaeresten kommer fra forskjellige land, men samme verdensdel. Vi hadde et avstandsforhold i nesten 2 aar foer vi flyttet sammen. Syntes egentlig ikke at det var verre enn andre forhold jeg har hatt med menn fra samme sted fra meg, men det var ikke billig; flybilletter, telefonregninger, ubetalt ferie... Men vi er inne i vaart 8 aar :rødme:

Min venninne ble samme med en fra Australia og hadde et avstandsforhold i 5 aar foer hun flyttet dit, de er naa i sitt 12 aar...

Avstand trenger ikke vaere avgjoerende for om et forhold varer eller ikke.

[snart_kjerring]

jeg flytta til Usa i høst for å gå på skole. så nå sitter jeg og forloveden i hver vår ende av skype. det fungerer bra. vi får bedre tid til å prate sammen. blir faktisk godt kjent på denne måten uten at det kommer andre ting i veien. men ddet er noen tøffe tak innimellom også da. jeg har nok grått mer enn en gang...

det er jo sånn nå da at jeg ikke får treffe ham før jeg kommer hjem til jul. gjett om jeg gleder meg:)

ser ikke noe i veien med avstandsforhold så lenge man vet å man vil.

[Gjest liseli]

Min kjæreste bor litt over 4 timer unna. Men 4 timer, 12 timer...avstand er avstand..det er like kjipt uansett. Erfaringen min er at det går veldig periodevis. De gangene det går bra er hvis jeg har mye å ta meg til og "glemmer" å tenke på hvor mye jeg savner han. De gangene det går dårlig er hvis jeg er i dårlig humør, kjeder meg eller føler meg litt ensom.

Avstandsforhold er selvfølgelig ikke ideellt, men det som får meg til å fortsette er tanken på hvor glad eg er i han, hvor redd jeg er for å miste han og tanken på hvor fint vi kommer til å få det den dagen vi er ferdig med studier og kan flytte sammen. Og dersom vi begge er innstilt på å kjempe for dette forholdet. så kommer alt til å gå bra.

En fin ting med avstandsforhold er jo at man faktisk får anledning til å savne personen og lengte etter han...Jeg tror, og dette tror jeg jo for å hjelpe meg selv til å tro at det vil funke, at avstand kan være bra dersom forholdet er noe man ser for seg kan vare livet ut. For hvis man kommer seg gjennom avstandsforholdet, så kommer man seg gjennom mye.

Det eneste som er viktig å virkelig stole på kjæresten og ikke la sjalusitanker overta...og prøve å holde humøret oppe slik at telefonsamtalene ikke består av sutring og grining. Det kommer ikke til å hjelpe noe som helst.

Vi startet forholdet med å være sammen ca hver eneste dag i 8 mnd, til å plutselig bare skulle se hverandre annenhver, tredjehver helg. Veldig hardt, men fy søren så jeg gleder meg hver gang jeg skal treffe han! Sommerfuglene i magen kommer og det er bare en helt fantastisk følelse!

Jeg har håpet og troen på at vi kommer til klare dette, til tross for nedgangstider som bare er dømt til å komme av og til, og det tror jeg du og din kjære også klarer! Lykke til!