Naar han ikke "tenner" deg lenger?

[Gjest Her og Naa]

Etter 20 aars ekteskap, finner jeg at jeg ikke lenger er "tent" paa han - jeg er fortsatt "glad" i han, men foler ikke at jeg lenger elsker og begjaerer - jeg savner det og som Lisa Nilsson sier "hva sier du til noen naar hjertet lengter ut"?

[Karry]

Etter 20 aars ekteskap, finner jeg at jeg ikke lenger er "tent" paa han - jeg er fortsatt "glad" i han, men foler ikke at jeg lenger elsker og begjaerer - jeg savner det og som Lisa Nilsson sier "hva sier du til noen naar hjertet lengter ut"?

Jeg tenker at hvis du en eller annen gang har gjort det, så er det kanskje muligheter for å vekke det igjen? Hvis du aldri har kjent det så er det lite å gjøre.

Men gitt at det en gang har vært lidenskap og begjær, så ville jeg prøvd å gå litt tilbake i hukommelsen og reflektert. Hva har vært bra tidligere? Hva tente deg før? Hva kan ha bidratt til at du har mistet lysten? Opptrer dere annerledes for hverandre nå enn før? Har dere falt litt i dvale med voksne barn og glemt å være par i det siste? Kunne du prøvd å dra igang motoren igjen?

[Stefan]

Jeg tror på å gjøre sitt ytterste for at forholdet skal fungere. Kommunikasjon er veldig viktig. Kanskje han føler det likedan. Snakk sammen om savn og lengsler. Er dere på bølgelengde er det stort håp for dere i fortsettelsen. Det viktige er å ta tak i det... det blir vanskeligere og vanskeligere ettersom tiden går og dere sklir mer og mer fra hverandre.

[Gjest Her og Naa]

Jeg tenker at hvis du en eller annen gang har gjort det, så er det kanskje muligheter for å vekke det igjen? Hvis du aldri har kjent det så er det lite å gjøre.

Men gitt at det en gang har vært lidenskap og begjær, så ville jeg prøvd å gå litt tilbake i hukommelsen og reflektert. Hva har vært bra tidligere? Hva tente deg før? Hva kan ha bidratt til at du har mistet lysten? Opptrer dere annerledes for hverandre nå enn før? Har dere falt litt i dvale med voksne barn og glemt å være par i det siste? Kunne du prøvd å dra igang motoren igjen?

vel...har vi noen gang hatt det? Jeg tror han har folt det, men jeg?? Men det er som du sier, kanskje muligheter for a vekke det igjen .... hvordan??

tro det eller ei, vi har fortsatt barn som ikke er tenaringer enda - og vi har gatt ut i det siste, som par, og jo, det hjelper littegrann i og med det at jeg foler at jeg begynner a kjenne han litt bedre - ma gaa - kommer tilbake

[Gjest Her og Naa]

vel...har vi noen gang hatt det? Jeg tror han har folt det, men jeg?? Men det er som du sier, kanskje muligheter for a vekke det igjen .... hvordan??

tro det eller ei, vi har fortsatt barn som ikke er tenaringer enda - og vi har gatt ut i det siste, som par, og jo, det hjelper littegrann i og med det at jeg foler at jeg begynner a kjenne han litt bedre - ma gaa - kommer tilbake - her igjen -

jeg mener, jeg kjenner han jo selvfolgelig, men det er rart med det, man begynner liksom aa ta hverandre som selvfolge kanskje, og det at vi gar "ut" hjelper kanskje til aa bygge opp forholdet vaart igjen -

Noen dager foler jeg det som om jeg prover a "prate" meg selv ut av forholdet vaart og andre - kanskje ikke saa mye bedre - holde paa det vi har, fordi alternativet ser veldig utrygt ut...

Jeg vet ikke, jeg? Kommentarer...?

[Karry]

Hmm. Vet ikke helt om jeg skjønte sammenhengen her, men jeg tror du vet selv om du har vært tiltrukket eller ikke. Hvis du våger å være ærlig med deg selv da.

Det behøver ikke være et problem, men jeg tenker det fort kan bli det da om den ene virkelig elsker og ønsker at alt skal være bra, mens den andre faktisk kanskje har valgt feil. Dersom det har vært noe der kan det bygges opp igjen, men å lage "ild av aske" er jeg mer usikker på?

Du får ta den tiden det trenger for deg å finne ut av det, og sikkert lurt å virkelig prøve å gjøre hyggelige ting sammen.

Husk også at det ikke bare handler om deg. Det er nok ganske grusomt for den andre parten å leve i en sånn situasjon, og selv om vedkommende vil forsøke å klamre seg til det som er så har han det ikke bra og fortjener også bedre.

[Gjest Her og Naa]

Hmm. Vet ikke helt om jeg skjønte sammenhengen her, men jeg tror du vet selv om du har vært tiltrukket eller ikke. Hvis du våger å være ærlig med deg selv da.

Det behøver ikke være et problem, men jeg tenker det fort kan bli det da om den ene virkelig elsker og ønsker at alt skal være bra, mens den andre faktisk kanskje har valgt feil. Dersom det har vært noe der kan det bygges opp igjen, men å lage "ild av aske" er jeg mer usikker på?

Du får ta den tiden det trenger for deg å finne ut av det, og sikkert lurt å virkelig prøve å gjøre hyggelige ting sammen.

Husk også at det ikke bare handler om deg. Det er nok ganske grusomt for den andre parten å leve i en sånn situasjon, og selv om vedkommende vil forsøke å klamre seg til det som er så har han det ikke bra og fortjener også bedre.

Ja, det har nok mye med det om a vaere aerlig med meg selv. For a vaere aerlig tror jeg ogsaa at det krever at jeg kjenner meg selv, og jeg tror kanskje det er litt av problemet. I det siste aar eller to har jeg ikke vaert helt sikker paa om den jeg er virkelig er "den jeg er" - litt vanskelig aa forstaa for meg og - og folelsen av at "er dette virkelig hva jeg vil?" Ja, jeg vet det hoeres veldig egoistisk ut.

Jeg vet han har det ganske grusomt na, men er det bedre aa leve en logn?

Jeg har fortalt han om hvordan jeg foler og han er veldig forstaaelsesfull. Han vil gi meg all den tid jeg trenger. - Og jeg har tenkt til det. -