Er jeg naiv eller?

[Gjest Hello]

Vi hadde en ganske lang samtale på tlf i går kveld og snakket om litt forskjellig, men mestparten av tatovering som handler om sitt tidligere forhold som han har.

Før pleide han å si, "nei, den er ikke så viktig for meg og kan fjerne den", men i går etter mye prat rundt den sa han: "vet du hva, jeg har alltid tenkt på å gjøre den andre parten fornøyd og ignorerte meg selv, så denne tatoveringen blir!! Du får ikke fjernet den, du må skjære av armen min først, så du må enten akseptere den eller drite i den!" Det sa han på en skjærende måte! Jeg ble kjempe lei meg og måtte legge på!

Tingen er å takle og akseptere det faktum at den er der er en ting (selv om det er ekstremt ubehagelig for meg), men måten han sa det HERREGUD! Jeg hadde aldri forventet at han kom til å snakke sånt:s han som alltid har vært snill og god og gentleman!

Anyway, jeg ringte tilbake og pratet med ham videre uten at vi sa noe særlig om den konkorete saken.

Men grublet har jeg gjort en del (både før jeg ringte tilbake og i hele dag). Jeg har bla tenkte på at dette er jo begynnelsen av deres forhold, hvordan kommer det til å bli når vi begge ser våres "sanne" side? Jeg er lei av å tåle alt, se om det ordner seg etter hvert. (det er mitt første seriøse forhold etter bruddet for 2 år siden)

Det er liksom at jeg må enten akseptere noe som jeg ikke liker eller fremstå som drama queen! Jeg er lei! Jeg vil ikke miste ham, men det der opplevde jeg ufint og usunt i et forhold som så vidt har begynt!

Greia er at han kommer hjem hos meg i kveld (vi hadde avtalt det før denne samtale),spiser middag og ovrnatter. Jeg synes det blir feil å late som ingenting og kose, jeg kan IKKE kose med noen som jeg mener har oppført seg feil ovenfor meg!

PS. Jeg sendte mld hvor jeg forklarer at jeg ikke likte tonen hans i går og opplevde det var arrogant av ham, men at han var velkommen og jeg håpet vi kunne få hyggelig kveld sammen!

Hva synes dere! Jeg går utifra det blir forskjellige meninger rundt dette. Innlegget er rotete, men jeg skriver så jævla fort og bare skriver ned det jeg tenker! Så håper noen tar tid!

[Tiit]

Du må lytte til budskapet hans, som ligger bak tonen. Høres ut som han mener at han ofte blir overkjørt i forhold. Kanskje han trenger å snakke med deg om det? Dersom du lytter til ham, vil han kanskje lytte til deg og dine følelser rundt den konkrete tatoveringen?

[Bellatrix]

Du må lytte til budskapet hans, som ligger bak tonen. Høres ut som han mener at han ofte blir overkjørt i forhold. Kanskje han trenger å snakke med deg om det? Dersom du lytter til ham, vil han kanskje lytte til deg og dine følelser rundt den konkrete tatoveringen?

Det tenkte jeg og. Jeg tror ikke utsagnet hans egentlig handlet om tatoveringen i seg selv, men om å sette grenser. Han føler antakeligvis at han føyer seg for mye ettter andre generelt, så nå prøver han å ta egne valg og stå for det.

[Gjest hello]

Det tenkte jeg og. Jeg tror ikke utsagnet hans egentlig handlet om tatoveringen i seg selv, men om å sette grenser. Han føler antakeligvis at han føyer seg for mye ettter andre generelt, så nå prøver han å ta egne valg og stå for det.

Han må gjerne gjøre det, det skulle bare mangle! Men han trengte ikke å si det på den måten, hvis det var tilfelle! Han kunne ha ventet til et mere passende tidspunkt? Nå var det meg som følte ubehagelig ang. tatoveringen. Jeg liker at han er så åpen med meg og jeg er åpen mot ham, men man må som deres også sier lytte til hverandre! Ellers kommer det til bli "sammenstøtt" eller unødvendig misforståelse som kan ødelegge forholdet!

[Gjest Gjest_ping_*]

Men du kan da ikke forvente at han skal gå på tærne rundt deg. Dere prata mye rundt den under denne samtalen... Når skulle han da ta det opp? Når er det passende? Selv om det ikke bare gjaldt tatoveringen, så var den temaet.

Ut i fra det du skriver, så tror jeg han føler han går mye rundt på tærne for deg, pga din usikkerhet.

[Gjest ts]

Men du kan da ikke forvente at han skal gå på tærne rundt deg. Dere prata mye rundt den under denne samtalen... Når skulle han da ta det opp? Når er det passende? Selv om det ikke bare gjaldt tatoveringen, så var den temaet.

Ut i fra det du skriver, så tror jeg han føler han går mye rundt på tærne for deg, pga din usikkerhet.

Jeg mente det med at han følte at han tenkte mer på partneren enn seg selv. Det kunne han fortelle meg en annen gang jeg ikke var opprørt? Han hadde en x han mente var manipulerende.

Vet ikke helt om jeg overdriver eller ikke:s

[Gjest]

Han føler kanskje at det blir litt mye meg, meg, meg da. Som du sier her nå, han skulle tatt det opp en annen gang fordi du var opprørt.

[Gjest Gl@mB@be]

For det første mener jeg at dette er en sak som kanskje hadde passet å ta opp litt lenger ut i forholdet. Hvis forholdet er nytt, og man kanskje ikke helt vet hvor man har hverandre og om man vil holde sammen, så syns jeg dette er litt mye å kreve. Så tidlig mener jeg.

For det andre virker det, som andre har sagt, at han tidligere har latt seg overkjøre, og nå forsøker å sette litt grenser. Men han må jo se an den enkelte situasjon, pick his battles. Han burde ikke vært så bastant. Han kunne sagt at det ikke var aktuelt enda, men kanskje dersom det blir alvorlig mellom dere.

Endret 14. oktober 2008 av Gl@mB@be

[Gjest hello]

For det første mener jeg at dette er en sak som kanskje hadde passet å ta opp litt lenger ut i forholdet. Hvis forholdet er nytt, og man kanskje ikke helt vet hvor man har hverandre og om man vil holde sammen, så syns jeg dette er litt mye å kreve. Så tidlig mener jeg.

For det andre virker det, som andre har sagt, at han tidligere har latt seg overkjøre, og nå forsøker å sette litt grenser. Men han må jo se an den enkelte situasjon, pick his battles. Han burde ikke vært så bastant. Han kunne sagt at det ikke var aktuelt enda, men kanskje dersom det blir alvorlig mellom dere.

Gjort er gjort, og jeg har på en måte "tilgitt" etter forrige gårs oppførsel. Og han sa jo at det ikke var meningen at jeg skulle bli lei meg. Så jeg tenkte jeg skulle ikke gjøre stor sak ut av det. Så vi hadde en ganske nice kveld i går:)

MEN, tatoveringen plager meg fortsatt! Jeg vil ikke mase om å fjerne den eller at det er ubehagelig nå i den nærmeste framtid, men.....

Hva burde jeg gjøre her? Glemme den eller droppe typen om han insisterer å IKKE fjerne den uansett hvor nære vi blir og forhldets lengde?

Jeg vet det kan høres melodramatisering for noen og at dette er fortiden hans og alle har rett til en, men jeg synes det er veldig dumt gjort av ham og hvis det kan ordnes (fjernes) hvorfor skulle han nekte det. Når tiden er inne altså.

Help me out!

[Gjest Gjest]

Gjort er gjort, og jeg har på en måte "tilgitt" etter forrige gårs oppførsel. Og han sa jo at det ikke var meningen at jeg skulle bli lei meg. Så jeg tenkte jeg skulle ikke gjøre stor sak ut av det. Så vi hadde en ganske nice kveld i går:)

MEN, tatoveringen plager meg fortsatt! Jeg vil ikke mase om å fjerne den eller at det er ubehagelig nå i den nærmeste framtid, men.....

Hva burde jeg gjøre her? Glemme den eller droppe typen om han insisterer å IKKE fjerne den uansett hvor nære vi blir og forhldets lengde?

Jeg vet det kan høres melodramatisering for noen og at dette er fortiden hans og alle har rett til en, men jeg synes det er veldig dumt gjort av ham og hvis det kan ordnes (fjernes) hvorfor skulle han nekte det. Når tiden er inne altså.

Help me out!

Ikke tenk noe mere på det. Enkelt å si, men bare forsøk å la være. Det er ikke noe DU får gjort noe med allikevel. Det er en del av fortiden hans og det er jo ikke akkurat som om han har seg med tatoveringen sin. Han tenker nok ikke så mye på den til normalt, men når du tar det opp så blir det jo endel tenking på den fra hans side.

Let it go!

[Gjest hello]

Ikke tenk noe mere på det. Enkelt å si, men bare forsøk å la være. Det er ikke noe DU får gjort noe med allikevel. Det er en del av fortiden hans og det er jo ikke akkurat som om han har seg med tatoveringen sin. Han tenker nok ikke så mye på den til normalt, men når du tar det opp så blir det jo endel tenking på den fra hans side.

Let it go!

Det er verdt å forsøke, ja. Han er jo en hyggelig å snill type ellers, men greia er at alle har en dårlig side og det blir lett å kombinere de små feilene han gjør og at han har en teit tatovering som han nekter å fjerne. Så stede for å glede seg til den nye forholdet vårt blir det mye fokus på "hvorfor gjør han det?" "hvorfor er hun sånn?" osv..

Og jeg tenker jo mere er sammen og har det noenlunde bra jo vanskeligere det blir å slå opp! Jeg sier det for jeg er redd jeg må slå opp etter en stund hvis et viser seg han har flere skjulte dårlige oppførsel, som han venter til vi blir trygge på hverandre og det er "normalt" å oppfører seg kjip ovenfor partnern! Det er mange menn som er slik, desverre! Og han sa jo at han ikke kommer til å ignorere seg mer, er enig, men er også redd at han hele tien er i en slags forsvarsposisjon som gjør vanskelig å komunisere bra.

[Gjest hello]

Håper ere forstår min ikke så fult gode norsk:)