Hmmm...

[Gjest Christina:)]

Heihei.

Håper noen tar seg tid til å lese dette da jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre.. Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 2 år. Det har vært mye problemer siden han har drevet med hasj og kokain i flere år før jeg traff han, men han sluttet fordi jeg sa han fikk velge mellom meg og det. Så sprakk han for en tid tilbake da det ble slutt mellom oss, men vi ble sammen igjen en kort stund etter. Nå har han sluttet igjen, og jeg ser ingen ende på problemene våre. Han sier jeg er den som provoserer han og gjør så han vil sprekke. osv Han mener jeg maser og bare er egoistisk. I går så sendte vi tre meldinger sammen og snakket sammen i max 5 min i løpet av hele dagen, og i dag klikket han helt på meg fordi han mente jeg ikke kunne prate med han hele tiden for han har mye med jobben osv.. Han skriker til meg sikkert 5 dager i uken og sier jeg er mental ustabil og at jeg bare gjør ting værre for han.. Og gjør han noe som jeg synes er litt dårlig gjort som jeg sier til han på en rolig måte så blir han bare sur og sier bare "unnskyld ok. Jeg er en drittsekk, og du fortjener bedre". Det er svaret jeg alltid får, han gjør det samme om og om igjen og jeg får den samme kommentaren..

Nå har det kommet til et punkt der jjeg føler jeg ikke klarer mer. Virker ikke som han har noe respekt for meg når han oppfører seg som en drittsekk.. Jeg forstår det må være vanskelig å slutte med dop, men har han rett til å tråkke på meg om og om igjen eller skal jeg bare finne meg i det og støtte han slik at det kan bli bedre senere..? Skal sies at dette kun er når vi er fra hverandre og når vi er sammen så er alt helt fint. Vi kan være sammen i flere mnd uten noe problemer, men med en gang vi drar hvert til vårt er da problemen kommer.. Jeg vet at han elsker meg utrolig høyt, og han sier og ber meg om å ha tålmodighet og at han forstår det er utrolig vanskelig å være med han. Han sier at han må være egoistisk i noen mnd for å klare å komme gjennom det her, så lover han at alt skal bli bedre og at jeg skal bli behandlet som jeg fortjener.. Men nå klarer jeg ikke forestille meg det en gang.. Jeg elsker han over alt men det her begynner å gjøre meg helt deprimert. Jeg er ung og jeg har hele livet foran meg, og jeg ønsker virkelig at han kan være i det, men nå ser det mørkt ut.. Så, er det noen som har noen meninger eller råd om hva jeg burde gjøre? Er takknemlige for alle svar:)

[Gjest Gjest]

kom deg unna så fort som mulig. han kommer aldri til å slutte med dop! skylde på deg er frekt.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er du og han? klarer han å holde jobben gjennom dette tror du?

[Gjest Gjest]

Jeg kan fortelle litt om min erfaring.

Jeg var ung og umoden, og traff som 21 åring, det jeg trodde var mannen i mitt liv. Han var også dopis, og han sluttet da vi ble sammen. Hadde noen sprekk, som han beskylte meg for. Jeg var sammen med han i 10 år, 10 år med helvete. Han dopet seg ikke, men var en dritt sekk mot meg. Fikk meg til å tro at jeg hadde psykiske lidelser, rakket ned på meg foran mine venner, og tildels de få han hadde rundt seg. Han slo aldri, men den psykiske terroeren var umenneskelig. Jeg hadde ikke gjort det igjen, var lykkelig den dagen jeg klarte å gå.

Så mitt råd er: kom deg unna nå!!!

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke helt skjønne at det kan komme noe godt utav at du "støtter" ham, når han behandler deg som han gjør. Å skylde på deg for at han sprekker er et tegn på at han ikke ser sin egen rolle og eget ansvar i dette, og de andre tingene du beskriver er heller ikke bra. Man kan støtte den man er sammen med, og resultatene kommer ikke alltid med én gang, men de metodene han her bruker er nok bare med på å forsterke dårlig atferd; han greier åpenbart å unnskylde det han gjør ved å skylde på deg...

[Atea]

Jeg er sammen med en som bruker pulver, men han skylder ikke på meg de periodene (ofte) han ruser seg. Han spør meg om jeg blir sur og han vet jeg ikke liker det, men jeg kan ikke se for meg at jeg skal være en som skal bestemme hva han skal gjøre. Det er ikke lett. Når abstinensene kommer, følger rastløsheten og stresset med og jeg vet aldri når. Likevel velger jeg å ikke gå fra han selv om jeg er usikker på om vi kan bli samboere. I realiteten er vi sammen hele tiden bortsett fra når han ruser seg men han holder avtaler. Når han er ruset er det heller ikke enkelt selv om vi ikke krangler. Det er bare ikke den samme mannen som når han er nykter. Han har vært i forhold tidligere der samboeren forsøkte å kontrollere han men min holdning er at han selv må bestemme hva han gjør. Vi har bare vært sammen noen måneder og har snakket sammen om problemet. Han sier at han aldri vil kutte ut rusen helt og han er ærlig mot meg mht når han har ruset seg. Ærligheten er kanskje det som redder forholdet. Hvis han hadde forsøkt å holde det skjult for meg eller gitt meg skylda, ville jeg ikke holdt ut. Mange ganger tviler jeg på om jeg kommer til å holde ut, men jeg er veldig glad i han og tar ingen avgjørelse nå. Men begynner det å gå utover min hverdag i for stor grad, vil jeg vurdere å kutte forholdet selv om jeg vet det vil bli vanskelig. Jeg må nevne at jeg har vært rusmisbruker og avhengig av pulver for mange år siden. Vet ikke om det gjør det lettere for meg å forstå, men det er ikke lett å være sammen med en mann som plutselig flyr ut døra for å skaffe dop. Jeg støtter han ikke, men jeg vet jeg er medavhengig.

TS, jeg vet ikke hva jeg vil råde deg til å gjøre, men jeg ville ikke funnet meg i å få skylda i rusbruket. Han er voksen og det er hans ansvar. Det virker veldig umodent å skylde på deg. Håper du finner ut av det. Hvis det i for stor grad går ut over din psyke og din hverdag, er rådet å gå fra han.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Gjest]

En jeg har "ett eller annet" med, har nok en tendens til å ta noe til tider..altså jeg vet ikke hva og når. Jeg vet han har prøvd det meste, og at miljøet han er i tar seg ting og tang av og til.

Det jeg vet er at de har noen ordentlige rotbløyter inniblant. Da går det gjerne over en 3-4 dager.

Det er umulig å få kontakt med ham da..eller noe fornuftig ut av noe. Det grenser vel heller til at han bare blir stygg og skikkelig "kald".

Kan dere fortelle meg litt om hvordan de har det når de ruser seg? hvordan det er når det har gått noen dager, formen/psyken etc.

Setter veldig pris på svar!

[Gjest Christina:)]

Tusen takk for svar:)

Han skylder ikke på meg pga han burker det, for det gjorde han ijo lenge før han møtte meg, men han sier hele tiden at jeg gjør han så sint at det er jeg som gjør så han sprekker.. Han er 26 år, og jeg er en del yngre (19) , så jeg føler at uansett hva jeg gjør så er det galt.. Ringer jeg for mye er det galt, og ringer jeg ikke er det også galt.. Jeg begynner å bli sprø av det her, så det hjelper veldig å få en dytt i ryggen av dere:)

[Gjest Christina:)]

Jeg glemte å si at han takler jobben, men det er jo ikke så mye han jobber. HAn eier noen firmaer som faren styrer så han går for det meste i møter. Men nå skal han visst begynne å jobbe frivillig i kirken også, men hvor mye tid han kommer itl å tilbringe der daglig vet jeg jo ikke.