Hvor mye bestemmer barnet

[Gjest tasse]

Når foreldrene ikke bor sammen, i hvor stor grad lar dere barnet bestemme noe om hvor h*n vil bo? Deler dere 50/50 selv om barnet mistrives med løsningen? Hvor gamle er barna når de får bestemme mer selv?

Jeg tenker her utfra at begge hjemmene er like "gode" både materielt sett og at begge foreldrene er gode foreldre som vil sitt barns beste.

[msDelenn]

er det ikke 13 år?

De har rett å bli hørt fra de er 8 år..

Men de ka ikke bestemme 50/50, bare hvem å bo fast hos.

rett meg om jeg tar feil.

Endret 14. oktober 2008 av sashadelenn

[Gjest Gjest]

er det ikke 13 år?

De har rett å bli hørt fra de er 8 år..

Men de ka ikke bestemme 50/50, bare hvem å bo fast hos.

rett meg om jeg tar feil.

Enn om barnet ønsker å bo fast hos en forelder, men begge foreldrene vil ha 50/50 til tross for at barnet ikke ønsker det?

[msDelenn]

spørs aldern, men er han over 13 år, så bestemmer han, og foreldrene må gi seg etter det, trodde jeg. Men skulle gjerne høre om det er anderledes.

Det gjelder tross alt barnet, ikke hva foreldrene vil ha.

[Gjest Gjest]

spørs aldern, men er han over 13 år, så bestemmer han, og foreldrene må gi seg etter det, trodde jeg. Men skulle gjerne høre om det er anderledes.

Det gjelder tross alt barnet, ikke hva foreldrene vil ha.

Mener du nå formelt, eller hvordan det bør være?

Reglene er ikke slik at barnet bestemmer før det er 15, og også da må det være i samråd med minst en av foreldrene. Alene kan barnet bestemme når det blir 18. Før den tid skal barnet høres, men det kan ikke bestemme.

En annen sak er hvor klokt det er å tvinge et barn til en løsning det overhodet ikke ønsker.

[msDelenn]

Mener du nå formelt, eller hvordan det bør være?

Reglene er ikke slik at barnet bestemmer før det er 15, og også da må det være i samråd med minst en av foreldrene. Alene kan barnet bestemme når det blir 18. Før den tid skal barnet høres, men det kan ikke bestemme.

En annen sak er hvor klokt det er å tvinge et barn til en løsning det overhodet ikke ønsker.

Som jeg skrev, jeg er ikke sikker. Men skulle gjerne vite 100% reglende her:)

[msDelenn]

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Endra med lov 20 juni 2003 nr. 40 (i kraft 1 april 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728).

§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

§ 33. Barnet sin sjølvråderett.

Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig.

[Gjest Gjest]

Som jeg skrev, jeg er ikke sikker. Men skulle gjerne vite 100% reglende her:)

Reglene er som jeg beskrev dem.

Barn høres fra de er 7, og deres mening skal tillegges stor vekt fra de er 12. Men hvis foreldrene ikke er enige, må saken likevel til retten. Og hvis foreldrene er enige om noe annet enn barnet ønsker, kan neppe barnet ta det til retten.

Når barnet er 15, kan det sammen med en av foreldrene be fylkesmannen om avgjørelse.

[msDelenn]

jepp, fant loven på http://www.aleneforeldreforeningen.no/

Takk.

Er alltid greit å vite sånt. Kan ikke huske alt, selvom jeg har vært dratt inn i 8 rettsaker om samvær. (kansje jeg glemmer med vilje )

[Gjest Gjest]

Vi har latt vårt barn bestemme dette siden hxn var 9 år. Hxn har valgt å bo 50/50 med en uke hos far og en uke hos mor. Den dagen barnet vil noe annet, setter vi oss ned og snakker sammen. Vi er klare på at hxn ikke får endret bosituasjon ut i fra om hxn møter motgang hos mor eller far; men vi snakker sammen. Dette er en klar avtale mellom mor, far og barn som er forutsigbar og ikke involverer noen andre. Takk og lov er far og mor samarbeidsvillige og setter barnet fokus i sentrum.

Men teknisk: et barn skal bli hørt fra det er 8 år. Skal bli lagt vesentlig vekt på fra 13 år. Kan mer eller mindre bestemme selv fra 15 år (i praksis). Det skal mye til for at et barn ikke blir lyttet til; da skal det være snakk om vannskjødsel, alkoholmisbruk etc som bevises i retten. Fra 18 år er barnet ikke lenger et barn.

Jeg vil anbefale å lytte til barnet, og å legge eget såret ego til side; barnet har vi kun til låns en periode; og det viktigste er nå at barnet har det bra?

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale å lytte til barnet, og å legge eget såret ego til side; barnet har vi kun til låns en periode; og det viktigste er nå at barnet har det bra?

Dette ville vært mitt råd også. Men når begge foreldre ønsker 50/50, så blir det vanskelig. For selv om den ene forelderen skulle si seg villig til å miste litt av samværet med barnet for barnets skyld, så er jo ikke den andre forelderen villig til å ha barnet mer enn 50%. Vanskelig situasjon.

[msDelenn]

*borte**poff*

Endret 14. oktober 2008 av sashadelenn

[Villa2000]

Men teknisk: et barn skal bli hørt fra det er 8 år. Skal bli lagt vesentlig vekt på fra 13 år. Kan mer eller mindre bestemme selv fra 15 år (i praksis). Det skal mye til for at et barn ikke blir lyttet til; da skal det være snakk om vannskjødsel, alkoholmisbruk etc som bevises i retten. Fra 18 år er barnet ikke lenger et barn.

Jeg vil anbefale å lytte til barnet, og å legge eget såret ego til side; barnet har vi kun til låns en periode; og det viktigste er nå at barnet har det bra?

Er det noen forskjell på lovmessig 7år og 12 år og dine "tekniske" 8 år og 13 år?

Har selv aldri hørt om noen 8 og 13 år grense vedrørende dette og trudde at det fortsatt var 7 og 12 år smo var grensene. Hva menes egentlig med teknisk her ?

[Far til 2]

Jeg tror de aldersgrensene dere referer til er 7 år og 12 år, hvor barn skal kunne høres fra de er 7 og til de skal tillegges gradvis mer vekt frem til de er 12. Da skal de tillegges vesentlig vekt.

Om vi skal ta barna på alvor må vi forsøke å ivareta deres interesser så langt det lar seg gjøre også i ung alder. det medfører at vi bør forsøke å finne ut hva barnet selv vil allerede fra det er 7, men at dette må gjøres på en skånsom måte slik at vi ikke gir barnet dårlig samvittighet.

På generelt grunnlag vil jeg påstå at barn bør tillegges retten til å bestemme selv om der er "normalt utviklet for alderen" og "begge foreldrene er oppegående". Med det mener jeg at barn må få velge felles omsorg, - eller velge bort felles omsorg, samt andre omsorgsløsninger fra de er ca 10 år (og da KUN basert på hva barna mener hvis alle andre forhold er som beskrevet).

Men "alle andre forhold" er ikke altid tilstede. Derfor hadde det vært fint med en advokat som kan stille opp for BARNET, og barnets interesser så tidlig som mulig. det er ikke til å unngå at vi foreldre ivaretar vår egen mening om dette med omsorg i mange tilfeller.

Det er mange forhold som påvirker barnas mening, og mange av disse forholdene er aldersbestemt. For de fleste små barn er behovet og tryggheten for å beholde begge foreldrene veldig viktig, Etterhvert betyr venner og fritidsaktiviteter mer, men det er også andre ting som påvirker deres valg. dette må også vi som foreldre ta hensyn til.