Gjest Ukjent Skrevet 11. juni 2003 #1 Skrevet 11. juni 2003 For noen månder siden ble mannen min og jeg kjent med en jente som har hatt det veldig vanskelig. Hun hadde blitt mishandlet av sin samboer og han driver og plager henne enda. Problemet mitt er at mannen min engasjerte seg så veldig i denne jenten. Hun bor på en helt annen kant av landet enn oss. De holdt kontakt gjennom nettet, der de satt gjerne hele natten og chattet. Det ble også brukt webcamera slik at de skulle kunne se hverandre. Mannen min sa at han så på henne som en søster og at han ville så gjerne hjelpe henne. Dette har jeg litt problemer med å tro på. Mobilen hans som alltid har vært felles og som han aldri tok med seg når han la seg, tok han plutselig med seg over alt. Han ville jeg skulle gå ut når han snakket med henne på telefonen, fordi han syntes det var så vanskelig å snakke med henne når jeg var der fordi han kunne si ting som jeg kunne misforstå. Hun var på besøk hos oss en helg, og da var det bare drikking hele helgen. Jeg Følte meg ikke velkommen i mitt eget hjem når hun var der. De satt opp til tidlig morgen og drakk. Lørdag hadde vi bestemt oss for å ta henne med på byen. Hun satt ved siden av meg på bussen men satt og holdt mannen min i hånden (han satt på settet foran oss) Hun Passet hele tiden på at hun sto nærmest min mann og jeg tror ikke noen hadde fått en knappenål mellom dem så tett sammen sto de. Det var bare helt forferdelig. Den dagen hun skulle reise hjem var det bare grining, på de begge to. Noe som jeg syntes var litt vanskelig. Mannen min har hele tiden holdt på at han ser på henne som en søster, men jeg har funne ting på pc`en som sier meg at ting ikke har vært helt slik som han har sagt til meg. Nå har mannen min kuttet all kontakt med henne, men problemet er at hun gir ikke fred. Hun driver og ringer og sender meldinger. Vi tar ikke telefonen når hun ringer, men jeg blir ikke ferdig med henne for hun river opp alt som har skjedd gang på gang. Jeg har ikke sagt noe til mannen min om hvor mye denne historien har såret meg, jeg tror at grunnen til at han kuttet henne ut var at han så hvor vanskelig jeg hadde det. Så jeg har valgt å la det ligge så lenge han ikke har kontakt med henne. Men det plager meg. Måtte bare få det ut, takk for at dere hørte på meg!!!
LilleBille Skrevet 11. juni 2003 #2 Skrevet 11. juni 2003 Forstår du har det vondt nå - og det hjelper å "skrive" sånt av seg. Det virker som om mannen din har sett hva som var viktigst for dere - og valgt å kutte henne ut. Fordi det er du og det dere har som betyr noe. Det er står det respekt av. La ham få litt tid på seg - men snakk også med ham om hvordan du følte det. Tror det er viktig at han vet hvordan dette har påvirket deg. Lykke til - ta tiden til hjelp. 1
Sisilie Skrevet 11. juni 2003 #3 Skrevet 11. juni 2003 -Denne dama hadde tydeligvis behov for en "redningsmann"- mange har det når de kommer opp i kriser.- Ettersom du fortalte så hadde hun det ikke helt bra - derfor ville jeg prøvd å få henne til å kontakte fag-folk heller, som kan hjelpe henne. Hun ser ikke grensene selv, men du kan være glad at din mann satte foten ned.
Barbie Skrevet 11. juni 2003 #4 Skrevet 11. juni 2003 "Mannen min så på henne som en søster,og ville så gjerne hjelpe henne".. DEN hadde aldri jeg trodd noe på! Ja,dere kunne hjulpet henne, SAMMEN,men hvorfor trekke seg vekk når han snakket med henne?? :o Hadde aldri godtatt slik oppførsel fra mann min jeg.... :evil: Og at de satt å holdt hverandre i hånda på bussen?? Nei,veit du hva! En annen ting: at du ikke følte deg velkommen i ditt eget hjem når hun var hos dere?? Jeg blir helt paff jeg... Hos oss hadde det garantert blitt oppvask på kammerset! :x Vel,tilbake til problemet. Hvis hun ikke gir seg med denne "terroren" så hadde jeg anmeldt henne for telefonsjikane. Forklar henne at dere ikke ønsker mer kontakt,og om det ikke hjelper: Kontakt politiet!
Champagne Skrevet 11. juni 2003 #5 Skrevet 11. juni 2003 Be mannen din ta telefonen og gi høflig beskjed om å ikke ringe!! Ex'n til typen min kan få slike anfall av og til, og det er til å bli gal av!!! At ikke medsøstre ser hvor grensen går, altså!!! Grrrr
Gjest Ukjent Skrevet 30. september 2003 #6 Skrevet 30. september 2003 Takk til alle dere som har gitt dere tid til å svare :D Synes ikke tingene er blitt noe bedre. Jenten har nå sluttet å ringe oss, etter at jeg ba henne klare seg selv og slutte og plage oss. Problemet er at jeg klarer ikke å glemme det som skjedde i den perioden. Jeg føler også at for vær dag som går blir det vanskeligere å ta det opp. Må kanskje også nevne at min mann har store psykiske plager. Han takler dårlig at jeg kommer med kritiske spørsmål. Han er også veldig sjalu. Og det er noe som jeg alltid har tatt hensyn til, men når det gjelder han selv så sier han at jeg vet da at jeg kan stole på han. Ta for eksempel nå i helgen da var vi ute med en del søskenbarn av meg. Resultatet av det var at han skulle danse med alle damene som var med men det virket som det å danse med meg var helt uaktuelt. Etter en stund merket han at jeg var litt sur og spurte hva som var gale. Jeg sa at jeg var litt lei meg for at han bare danset med alle andre enn meg. Han svarte da at jeg viste da godt hvor høyt han elsket meg. Ja det vet jeg nok men jeg blir litt såret for det. Jeg føler litt at han satser litt på at han klarer altid å snu det til at det er jeg som tenker feil. I dag når jeg sto opp, så hadde han ikke satt pålegget tilbake i kjøleskapet, noe som jeg spurte han om han ikke kunne prøve å gjøre, på en veldig fin måte. Resultate var at han ble flyforb....... på og gikk og la seg. han ga også beskjed om at han ga fa... i om jeg mente dette han var helt likegyldig til det. Problemet med å ta opp litt vanskelige ting med han for han blir så sint. Og så vet han så godt at jeg hater å krangle, og han er så flink til å snakke til eget forsvar og så ender det at det er jeg som sitter i gjenn som drittsekken :cry: Grunnen til at jeg er logget inn som gjest er at jeg er litt redd at det er noen her inne som han kjenner som kjenner han, siden han er så mye på nett som han er. Sorry for det :D
Quinden Skrevet 30. september 2003 #7 Skrevet 30. september 2003 Heisann Du høres ut som du sliter "litt" ja, ser ut som din mann utnytter til fulle at du ikke liker krangler, selv kan han ta seg ut, men du skal holde deg innenfor grenser som er satt opp av ham. Aldri så liten psykopatspire i ham vel??, sier ikke at han er det, men han har tydligvis et snev av det om en kan si det sånn. Måten han behandlet dama med problemer, hadde vært grei den, bortsett fra å holde henne i hånden etc. hvis du hadde fått deltatt i det, og du og henne hadde sittet opp hele natta, ikke hun og han. Nei, hadde stilt endel spørsmål til dette forholdet, du skal ikke viske vekk ditt eget følelsesliv for å tekkes ham, du er et selvtenkende individ. Håper det ordner seg for dere, for du virker absolutt oppegående og snill (kanskje altfor snill).
bollapinnsvin Skrevet 30. september 2003 #8 Skrevet 30. september 2003 Huff, det du skriver høres skikkelig trist ut. Mannen din har helt klart problemer og det går også utover deg. Skjønner at det ikke er så lett når det er psykiske problemer inne i bildet, men du må ikke finne deg i for mye! Hvis du hele tiden skal ta hensyn til han, passe på hva du sier og gjør, godta at han behandler deg urettferdig og sårer deg, da vil du til slutt miste din egen selvrespekt. Jeg har en venninne som var sammen/samboer med en kar som utifra det du skriver kan minne litt om mannen din. Hun var verdens mest jordnære, smarte og flotte/pene jente, men etter at han fikk "taket på " henne ble hun bare en skygge av seg selv. Hun greide til slutt etter mye hjelp, å reise fra han, men selv om dette er flere år siden nå, og hun er nå sammen med verdens godeste mann nå, så har hun faktisk aldri blitt helt seg selv igjen. Det jeg prøver å si er; snakk med han og fortell om hva som plager deg. Hvis han innser at han har problemer, da er dere langt på vei. Da går det evt. ann å få hjelp. Hvis han derimot ikke innser noenting og prøver å legge "skylden" over på deg, ...ja da ville jeg faktisk ha revurdert hele mannen. Ikke meningen å være krass, og det er mulig ditt tilfelle ikke er så alvorlig som jeg oppfatter, men jeg har sett hva syke menn kan gjøre med oss jenter... Du må tenke på deg selv også!
Barbie Skrevet 30. september 2003 #9 Skrevet 30. september 2003 Vet du hva? Jeg synes faktisk du fortjener bedre jeg. Han viser jo ingen respekt for deg,og gjensidig respekt er viktig. Har du noengang vurdert å kutte ut? Du må jo selv bli utrolig sliten psykisk av dette? At mannen sliter psykisk,er faktisk ingen unnskyldning. Man kan likevel oppføre seg som folk! Klarer han ikke dette,bør han søke hjelp. Lykke til.
Gjest Lille_my Skrevet 1. oktober 2003 #10 Skrevet 1. oktober 2003 Vet du hva? Jeg synes faktisk du fortjener bedre jeg. Han viser jo ingen respekt for deg,og gjensidig respekt er viktig. Har du noengang vurdert å kutte ut? Du må jo selv bli utrolig sliten psykisk av dette? At mannen sliter psykisk,er faktisk ingen unnskyldning. Man kan likevel oppføre seg som folk! Klarer han ikke dette,bør han søke hjelp. Lykke til. helt enig!
Gjest lurven Skrevet 2. oktober 2003 #11 Skrevet 2. oktober 2003 det der hørtes jævlig rart ut! jeg hadde aldri tilatt noe sånt
chimp Skrevet 2. oktober 2003 #12 Skrevet 2. oktober 2003 Kvitt deg m fysaken. Tror du får d bedre uten.......Han høres ikke god ut!
Gjest 21 år gammel jente Skrevet 4. oktober 2003 #13 Skrevet 4. oktober 2003 Traff en gutt på min egen alder i sommer, vi datet litt, og ble ett par for å gjøre en lang historie kort. Problemet er at han og tre kamerater skal til thailand i februar, dette var planlagt lenge før han traff meg. De skal være der i 6 uker, men problemet er at jeg ikke vil at han skal reise. Har hørt litt rundt omkring at kameratene hanssnakker om alle "damene de skal ha der nede" Og jeg har liten lyst til at kjæresten min skal reise der sammen med dem. Men han kan ikke forstå, eller vil ikke forstå at dette plager meg, han lover at han ikke sakl gjøre noe "galt" mens han er der. Men likevel.. Det er tross alt langt vekke, og jeg er redd at han kommer til å gjøre noe dumt.. Har nesten lyst å gjøre det slutt, gå rundt i 6 uker å være redd.. For en tanke.. :cry: Kan jeg kreve at han ikke bør reise, stoler egentlig på ham, men du vet jo aldri.. Er det andre som har vært i en lignende situasjon..
Gjest Anonymous Skrevet 4. oktober 2003 #14 Skrevet 4. oktober 2003 innlegget over skulle være nytt emne, en liten glipp... 8)
Floga Skrevet 4. oktober 2003 #16 Skrevet 4. oktober 2003 Jeg kjenner til problemstillingen hvor han blir sjalu og sur om blikket ditt tilfeldigvis treffer en av det andre kjønn sitt, og hvor han sms'r og "flørter" med andre. Det er jævlig, I know, I've been there, men da gjelder det å sitte beina hardt ned og å vise at man ikke ligger seg ned for den minste høye tone. Vær til og med så frekk og les sms'ne han har på mobilen. De gangene jeg har gjort det, har jeg fått mistanken min bekreftet Mange menn frykter sterke kvinner, kvinner som tar kontroll. Spesielt om det er deres egen kvinne som de så langt har trodd de har hatt fin kontroll over. Ikke la dere kontrollere!
Kri Skrevet 4. oktober 2003 #17 Skrevet 4. oktober 2003 Jeg kjenner til problemstillingen hvor han blir sjalu og sur om blikket ditt tilfeldigvis treffer en av det andre kjønn sitt, og hvor han sms'r og "flørter" med andre. Det er jævlig, I know, I've been there, men da gjelder det å sitte beina hardt ned og å vise at man ikke ligger seg ned for den minste høye tone. Vær til og med så frekk og les sms'ne han har på mobilen. De gangene jeg har gjort det, har jeg fått mistanken min bekreftet Mange menn frykter sterke kvinner, kvinner som tar kontroll. Spesielt om det er deres egen kvinne som de så langt har trodd de har hatt fin kontroll over. HERLIG!! Ikke la dere kontrollere!
Gjest Anonymous Skrevet 5. oktober 2003 #18 Skrevet 5. oktober 2003 De to har åpenbart hatt et eller annet slags forhold på gang. :-? Og du har hjulpet han med å opprettholde det. Husk det, :oops: for det HAR du. Selv ville jeg aldri ha akseptert en slik oppførsel fra en mann. Det falt heller ikke naturlig at det var han som skulle støtte henne mest........tenkte du ikke på det? :o Og du måtte gå når han kosepratet med henne? Nei, ærlig talt, er du fullstendig naiv jente? Jeg vil spørre, er du sikker på hans følelser for deg? Jeg ville ha tvilt, og ganske enkelt bedt han finne en annen å "redde"....... For jeg aner at det ikke er dere to som skal fortsette videre sammen. Dine følelser er vel temmelig tynnslitte også kanskje........... Tydeligvis følte din mann seg veldig betydningsfull i denne situasjonen, og da kan ømme følelser oppstå! Jeg tipper det er dette som har skjedd. Men er DET greit for deg da? Han har jo gått bak ryggen din. Og han har vært utro mot deg. JEG HÅPER DU INNSER DET. Husk at det er uttallige måter å være utro på, å føre noen bak lyset------------------Og en av måtene har du gjennomlevd desverre. La han ikke slippe unna med dette. :fy: Jeg syns han har krenket deg på verst tenkelige måte!!!!!!! :x Lykke til. Respekter deg selv mer i fremtiden!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå