Hvordan lærer du deg å spise ting du ikke liker?

[Gjest78]

Jeg var i barndommen og ungdomstiden utrolig kresen. Jeg spiste overhodet ikke sjømat, og nesten ikke grønnsaker. I tillegg var jeg veldig sær på hvordan alt skulle tilberedes, jeg likte gulrot, men ikke hvis den var kokt, ananas fersk og alene eller i fruktsalat, men ikke i andre retter. Jeg likte ingenting med "puddingkonsistens" (sjokoladepudding, fiskepudding etc.) Jeg likte ikke at ting "kom borti hverandre", saus borti salaten f.eks.

Foreldrene mine tvingte meg sjelden til å spise noe, men jeg måtte smake på alt. (Hvilket resulterte at jeg sa "æsj" og nektet å spise mer. Jeg fikk aldri noe annet som erstatning, men det plaget meg ikke.). Faren min har noen ting han overhodet ikke liker, som grøt, og var også sær som liten, derfor hadde han nok forståelse for at jeg var sånn.

Det eneste jeg husker at jeg ble tvunget til noen ganger var fisk og fiskeboller, både av mamma og andre. Dette førte til at jeg fikk fullstendig sperre, og spiste ikke noe sjømat på 15 år. Jeg spiser fremdeles lite av det, men stort sett det jeg får servert (og jeg liker det), + at jeg lager noen få ganger selv.

Nå merker jeg at jeg liker flere og flere ting, må venne meg på noe, og ting jeg husker jeg ikke likte før, smaker kanskje ikke så verst nå. Så selv om jeg fremdeles er litt sær, så tror jeg kanskje taktikken til foreldrene mine har virket, jeg tror ikke de kunne gjort noe for at jeg skulle like flere ting. (Kanskje variert litt flere ting de serverte muligens? Men de ga vel opp når de visste at jeg smakte på, og deretter nektet å spise etterpå uansett.)

Så når jeg en gang får barn tenker jeg at jeg ikke snakke om spising i det hele tatt omtrent. Maten blir servert, den skal være sunn og balansert, og enten så spiser man, eller så spiser man ikke (og får gå sulten.) Usunn mat kun på lørdag.

Har noen taktikker de synes er bedre?

Endret 14. oktober 2008 av Lady Lovelace