Til dere vakre, fantastiske og sterke stemødre!

[Gjest Gjest]

Til hvordan veldig mange fedre tenker om følelser og slikt.

Jeg synes... ja, at det faktisk var veldig trøstende og godt å lese. Og det samsvarer totalt med det min elskede mann har sagt til meg. (jeg har ikke barn selv).

Det føles veldig godt å lese

LINK

[Gjest Gjest_melissa_*]

Til hvordan veldig mange fedre tenker om følelser og slikt.

Jeg synes... ja, at det faktisk var veldig trøstende og godt å lese. Og det samsvarer totalt med det min elskede mann har sagt til meg. (jeg har ikke barn selv).

Det føles veldig godt å lese

LINK

Syns hele innlegget er kvalmt rett og slett.

Er både mamma og stemor jeg men å si at partnerer min er den viktigste i livet mitt blir helt feil. Selvfølgelig er barna det kjæreste en har og den dagen partneren min har problemer med å forstå dette har han virkelig problemer. At du ikke har barn selv trengte du faktisk ikke opplyse om.

Blir stadig forundret over hvor mange egosentriske stemødre som finnes der ute. Hele tiden blir argumentet med at barna er tilpasningsdyktige tatt opp. Greit nok det- til en viss grad er de jo det, men mister en denne evnen når en fyller 18? Mange stemødre både her inne og ellers er jo svært unge og virker som det forventes svært lite av dem.

For dem som ikke klarer omgås barn, eller ikke skjønner at barna trenger far- finn dere menn uten barn!! Verre er det ikke. Din lykke er IKKE viktigere enn at barna får et godt forhold til begge foreldrene sine.

[milla-mor]

Jeg hadde vel ikke akkurat hoppet i taket av å være viktigere enn barna til en kjæreste... Jeg synes faktisk hele innlegget var skikkelig usmakelig.

"Joho! Han elsker meg mer enn barna sine! Yeeey!"...

[Gjest Gjest]

Bitre mødre altså... Dete kan lite om livet..

[milla-mor]

Bitre mødre altså... Dete kan lite om livet..

Oioioi... Er jeg bitter, dersom jeg foretrekker at en mann med barn, elsker disse relativt uendelig mye høyere enn meg? How does that happen?

[flickan]

For meg må gjerne mannen elske partner og barn like mye, men når det kommer til praksis må alltid barn prioriteres foran partner. Biomor som stemor. Barn er prisgitt de foreldrene de har, og kan ikke velge.

[Gjest ¤bella¤]

For meg må gjerne mannen elske partner og barn like mye, men når det kommer til praksis må alltid barn prioriteres foran partner. Biomor som stemor. Barn er prisgitt de foreldrene de har, og kan ikke velge.

Veldig enig.

[Gjest New Dawn]

Jeg er helt uenig med denne mannen. Hvordan i all verden kan han si at samboeren er så mye nærmere ham enn barna er .. for barna er bare til låns? Joda, barna er bare til låns - men barna har man relasjoner til resten av livet .. det er det svært mange samboere som ikke har. Han som nå bor sammen med den andre kvinnen i sitt liv - han har da ingen garanti for at det forholdet skal holde mer enn det første .. Hjelpe meg for et fjollete mannfolk .. nesten som jeg skulle tro at det var skrevet av en kvinne

[Gjest Gjest]

Jeg er helt uenig med denne mannen. Hvordan i all verden kan han si at samboeren er så mye nærmere ham enn barna er .. for barna er bare til låns? Joda, barna er bare til låns - men barna har man relasjoner til resten av livet .. det er det svært mange samboere som ikke har. Han som nå bor sammen med den andre kvinnen i sitt liv - han har da ingen garanti for at det forholdet skal holde mer enn det første .. Hjelpe meg for et fjollete mannfolk .. nesten som jeg skulle tro at det var skrevet av en kvinne

Det er din mening at det er fjollete. Jeg er mann, og synes han skriver veldig mye bra. Hvorfor synes du det ser ut som det er skrevet at en kvinne?

[Gjest New Dawn]

Det er din mening at det er fjollete. Jeg er mann, og synes han skriver veldig mye bra. Hvorfor synes du det ser ut som det er skrevet at en kvinne?

Har vært gift i over 20 år og er mor til to gutter på snart 20 år - og jeg ser ikke for meg at noen av dem skulle skrive innlegg på "Barn i magen" .. Dessuten har disse årene lært meg at selvom man elsker sin livspartner så vil vedkommende aldri komme foran barna .. slik denne mannen skriver.

[Gjest Caya]

For meg må gjerne mannen elske partner og barn like mye, men når det kommer til praksis må alltid barn prioriteres foran partner. Biomor som stemor. Barn er prisgitt de foreldrene de har, og kan ikke velge.

Helt enig med denne.

Stakkars barn som kommer på andreplass i pappas liv.

[Gjest imli]

Hvem som betyr mest for en; barn eller partner, kan vel være forskjellig fra person til person, uavhengig av om de er steforeldre eller ikke. Vi er alle forskjellige, det ene er ikke mer riktig enn det andre.

Dessuten betyr det vel ikke at man er mindre glad i barna, om man føler seg nærmere kjæresten? Noe av det som står skrevet i innlegget er jo veldig sant da - nemlig det med at partneren din kan du dele alt med å gi av hele deg, og det kan man ikke (og skal man heller ikke!) med barna.

Og hva er forresten greia med å måtte si hvem man er mest glad i? Kan man ikke være glad i folk på forskjellige måter?

[Gjest Gjest]

Flott innlegg, Imli!

Det er INDIVIDUELT!!

Det er akkurat det mange av de stakkars, forvirrede damene på KG ikke forstår!!

[milla-mor]

Flott innlegg, Imli!

Det er INDIVIDUELT!!

Det er akkurat det mange av de stakkars, forvirrede damene på KG ikke forstår!!

Ja, det ER individuelt. Og man kan helt sikkert elske både barn og partner like høyt, og likevel ikke være en helt forferdelig person. Men kjærligheten til barna bør være ubetinget. Jeg synes derfor ikke innlegget ts viser til, var så himla sjarmerende, da han skriver "Jeg elsker samboeren min. Jeg er glad i barna mine".

Altså leser jeg det ikke som at han elsker dem like høyt i det hele tatt.

Hilsen stakkars, forvirret kg-dame.

Edit: Signatur, må til. Jaffal!

Endret 14. oktober 2008 av milla-mor

[Gjest VVH]

jeg kan ikke se at mannen som skrev dette innlegget gjorde noe annet enn å skille mellom romantisk kjærlighet og kjærligheten til et barn.

Han rangerte ikke kjærligheten, han sa ikke at den ene kjærligheten er sterkere enn den andre, men påpekte at han følte annerledes for sin samboer enn for sine barn.

Og ærlig talt kan jeg ikke si hva som er så galt med det.

[Kattugla]

jeg kan ikke se at mannen som skrev dette innlegget gjorde noe annet enn å skille mellom romantisk kjærlighet og kjærligheten til et barn.

Han rangerte ikke kjærligheten, han sa ikke at den ene kjærligheten er sterkere enn den andre, men påpekte at han følte annerledes for sin samboer enn for sine barn.

Og ærlig talt kan jeg ikke si hva som er så galt med det.

Jeg forstod det også slik, dette innlegget kom dessuten opprinnelig som svar i følgende tråd, hvor en dame påstår at "Jeg tror at innerst inne hos de mennene som har fått en ny kvinne i livet sitt, så vil alltid vi som er mødre til barna demmes ha den største plassen."

Innlegget som far svarte opprinnelig på

[Gjest Gjest]

Jeg forstod det også slik, dette innlegget kom dessuten opprinnelig som svar i følgende tråd, hvor en dame påstår at "Jeg tror at innerst inne hos de mennene som har fått en ny kvinne i livet sitt, så vil alltid vi som er mødre til barna demmes ha den største plassen."

Innlegget som far svarte opprinnelig på

Morsom lesning

Leste det høyt for min kjære, som har en sønn med en heks. Han lo høyt og godt av den uttalelsen

Hvordan kan noen påstå noe sånt??

[Ironwoman]

Når svaret ble satt i sammenheng, ble svaret annerledes enn om en kun leste svaret til pappan på 38 år.

Min mann elsker meg. Min mann er glad i sine barn. Jeg elsker min mann. Jeg er glad i mine barn. Min mann er glad i sitt stebarn. jeg er glad i mine stebarn. Er det så fælt? Kan de to tingene være sidestilt? Er de to tingene konkurerende? :klø:

[milla-mor]

jeg kan ikke se at mannen som skrev dette innlegget gjorde noe annet enn å skille mellom romantisk kjærlighet og kjærligheten til et barn.

Han rangerte ikke kjærligheten, han sa ikke at den ene kjærligheten er sterkere enn den andre, men påpekte at han følte annerledes for sin samboer enn for sine barn.

Og ærlig talt kan jeg ikke si hva som er så galt med det.

Hmm... Jeg tolket det som at han var mye mer glad i samboeren, siden "å elske" er et mye sterkere ord enn "å være glad i". For meg. Det er jo selvsagt godt mulig at det er som du sier. At det bare er for å vise at kjærligheten han føler for samboeren er annerledes. Og dèt er det jo ikke noe galt i, nei.

(Egentlig er det vel ikke noe galt i å elske barna sine mindre enn kjæresten, heller. Man kan ikke styre følelser. Men, usj, jeg synes ikke dèt er noe å rope høyt om, akkurat).

[Gjest Gjest]

Det han strengt tatt sier er at han elsker samboeren sin, og det er en helt egen verden. Hun gir han mye mer, og den kjærligheten er hakket bedre

Hvis forholdet er bra, vel og merke.