Balanse jobb og familieliv

[Gjest Gjest]

Jeg står i en litt kinkig situasjon jeg ikke helt vet hvordan kan løses på en god måte. Vi har begge hva jeg vil kalle karrierejobber, og det er ikke alltid helt greit med to barn. Men stort sett går det sånn rimelig rundt. Det vil si, barn og jobb prioriteres, og så mye mer blir det egentlig ikke anledning til.

Min utfordring da er at jeg har jobbet hardt for å få til en så og si helt vanlig arbeidsuke. Overtid prøver jeg alt jeg kan å holde nede, og isåfall er det planlagt og godt forutsigbart.

Problemet er at mannen min ikke gjør det samme. De dagene i uken hvor han ikke henter barn i barnehage så kommer han hjem sent på kveld (2-3 dager i uken). Det er unntaksvis at han kommer hjem til middag de dagene jeg henter. Jeg kommer meg avgårde tidlig på jobb de dagene jeg skal hente i barnehage sånn at jeg ikke må jobbe overtid og dermed mister middagen de andre dagene.

Det jeg er litt sliten av er at mannen min sin belastning faktisk også går utover meg og barna. Og i de få periodene hvor jeg må jobbe overtid, så reduserer jo ikke han på sitt, ergo blir belastningen dobbel. Så på en måte hindrer han meg jo ikke i å gjøre karriere for å si det sånn, men jeg føler jo heller ingen avlastning. Noe jeg faktisk har ytt han! Jeg har prøvd å jobbe deltid, men jeg har ikke trivdes med det.

Problemet er at han overhodet ikke hører på det øret om jeg trekker frem at situasjonen blir for krevende. For det er klart at om du sitter på jobb til 23 om kvelden 2-3 dager i uka hver uke, så blir man jo sliten de andre dagene da. Han ser nok utfordringen, men han skjønner såpass at skal det bli annerledes så må han skifte jobb. Og det er han ikke villig til.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske sint på innsiden, for jeg synes det er en litt lumpen og lite fleksibel prioritering. Og hvis jeg tar opp at vi kanskje skulle hatt aupair, så er svaret at det skal vi iallefall ikke for man må jo klare å håndtere barna selv.

Hva gjør man med sånt? Det ødelegger nemlig endel følelser i meg dette her. Er jeg urimelig? Er det helt vanlig at det er sånn kanskje?

[sodapop]

Jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske sint på innsiden, for jeg synes det er en litt lumpen og lite fleksibel prioritering. Og hvis jeg tar opp at vi kanskje skulle hatt aupair, så er svaret at det skal vi iallefall ikke for man må jo klare å håndtere barna selv.

Hva gjør man med sånt? Det ødelegger nemlig endel følelser i meg dette her. Er jeg urimelig? Er det helt vanlig at det er sånn kanskje?

Alt til sin tid,tenker jeg. Om begge parter i et forhold skal klatre på karrierestigen så må jo det gå på bekostning av noe.

Hans karriere er nok viktig for han men det blir urimelig om han forventer at den største belastningen på hjemmebane er din. Det er vanskelig å kombinere full jobb,overtid og familieliv.

For meg er det ganske enkelt. Om en av partene i et forhold ikke er fornøyd,så er det å finne en løsning,sammen. Å skyve arbeidet på hjemmebane over på partneren som også er i full jobb er vel en løsning som ikke er særlig rettferdig.

Å ha en misfornøyd partner er ikke noe sjakktrekk for familielivet.

Du tilrettelegger for a/s familien. Det bør han også gjøre.

[Imax]

Høres kjent ut, har venner hvor det er situasjonen. Noen personer (kanskje ofte menn?) klarer ikke å nedprioritere jobben. Jeg har en høy stilling og stort arbeidskrav på jobb, men jeg nekter å la jobben spise meg opp. Konsekvensen er at jeg må tåle å ikke være employee-of-the-month og tørre å si nei, også til jobben. Tåle å ikke være best i klassen og huske på at jeg presterer godt innenfor den tiden jeg er der.

Hvis mannen din jobber til 23 hver dag han ikke henter, det høres ekstremt ut. Høres ut som en jeg hørte om: Enten kommer jeg hjem tidlig nok for å treffe ungene, eller så venter jeg til kona har lagt seg, for da slipper jeg bråk med kona...

Du må snakke med ham. Og så må dere sammen vurdere mulighetene dere har (hjemmekontor på kvelden f.eks?). Du må også tenke gjennom hva du gjør som muliggjør at han gjør det han gjør, for selv om du ikke tror det, bidrar du til situasjonen. Si fra om hvordan du opplever situasjonen, og tenk gjennom hva du ønsker og evnt. hvilke konsekvenser det får hvis han fortsetter.