Spiser dere kun det dere liker

[Gjest Gjest]

...eller hender det at dere spiser ting dere egentlig ikke kan fordra? I så fall hva da?

Og dere som er vegetarianere/veganere, spiser dere kun mat dere liker?

[skoeska]

Spiser kun det jeg liker ja.. Men heldigvis liker jeg det meste.

[Gjest Gjest]

Jeg lager bare mat jeg liker, men liker heldigvis variert og stort sett sunn mat. Også inngår jeg noen kompromisser med samboern av og til og spiser mat jeg ikke ville lagd om det bare var meg, fordi han har lyst på. Ingen av oss er særlig kresne, og jeg er også litt ekstra bevisst på hva som er bra å få i seg, noe som også preger menyen i den grad at vi f eks spiser fisk oftere enn når vi har aller mest lyst på (er veldig glad i fisk, men utvalget i butikken er ekstremt lite inspirerende).

Jeg spiser også mat jeg ikke liker så godt hos andre - til og med Fjordland-gurba i bøtter og spann hos familie som pusser opp kjøkkenet Tror knapt det finnes mat jeg ikke klarer å få i meg med mindre den er skjemt eller det er ansjos. Men det er jo mye jeg aldri lager eller serverer selv.

[Idnar]

Det varierer litt.. Av og til har vi mat min kjære liker som jeg ikke er så glad i og omvendt! Men som regel går det greit! Lager ikke to typer middag.

[Abraxas]

....

Endret 10. mai 2010 av Abraxas

[The Kitten]

Jeg spiser kun det jeg liker. Spiser aldri noe jeg ikke liker.

[A.P.Katt]

...eller hender det at dere spiser ting dere egentlig ikke kan fordra? I så fall hva da?

Og dere som er vegetarianere/veganere, spiser dere kun mat dere liker?

Spiser kun mat jeg ikke liker :gjeiper:

[Gjest Frosk]

Jeg er veggis... og lager jo bare mat jeg liker, da.. Men klart det hender at jeg får servert et eller annet jeg ikke syns er spesielt godt når jeg er på besøk hos andre. (Er for eksempel ikke overbegeistret for sopp, men hvis noen har laget en veggisrett til meg med sopp i er det klart jeg spiser)

[rabagast]

Spiser bare det jeg liker. Om noen synes det gjør meg sær og uhøflig, er det helt greit.

[Lady La-Laa]

Jeg kan spise ting jeg ikke liker smaken på hos folk jeg ikke kjenner så godt, bare for å være høflig og for og ikke såre verten.

Ting jeg ikke er så veldig begeistret for er: kjøtt generelt, rødvinssauser, barbeque, hvitløk, oliven, sopp, ting som er overkrydret med basillikum og rømmegrøt!

MEN noenting spiser jeg absolutt ikke uansett, og det er: Tartar og innvoller som hjerte, nyre, lever, lunge, tunge, blodmat og blodige biffer. Da får det heller bare være...

Når det gjelder grønsaker liker jeg alt, og spiser alt

Endret 13. oktober 2008 av Lady La-Laa

[Muffinsdilla]

Siden jeg lager maten selv bestemmer jeg ogå hva jeg skal lage. Dermed blir det kun mat jeg liker, men liker til gjengjeld det meste!

[Gjest Eurydike]

Jeg liker det aller meste, og spiser det også!

Vi lager variert mat, men jeg har jo også enkelte favorittretter, så alt jeg spiser liker jeg ikke like godt.

Er jeg på besøk hos folk, spiser jeg det jeg får servert, uansett om jeg er begeistret for det eller ikke. Jeg har knapt noen råvare jeg ikke kan klare å like, så det er ikke noe problem. Overkokte grønnsaker, ihjelkokt kjøtt og fisk etc er jeg ikke overbegeistret for, men selvsagt spiser jeg det om noen har laget mat til meg. Det samme gjelder div. ferdigmat jeg får servert der jeg er gjest (frossenpizza feks), men som jeg ellers ikke rører.

Er jeg på restaurant og har betalt i dyre dommer for maten, lar jeg derimot gjerne dårlig tilberedte råvarer ligge igjen på tallerkenen - det blir noe helt annet. Og skulle jeg få servert skjemt eller presumptivt helsefarlig mat, ville jeg også la den ligge uansett hvor jeg var (det har riktignok ikke skjedd foreløpig).

Jeg har imidlertid ikke allltid vært like altetende. Jeg har gjennom årenes løp jobbet med meg selv og smaksterskelen min for å lære å like mye forskjellig (fra kaffe og vin til koriander, oliven, jordskokker og spisskummen, for å nevne noe). Mange råvarer og matretter krever slik tilvenning, og jeg er jammen sjeleglad for at jeg har gitt meg selv sjansen til å oppdage masse deilig mat ved å i en overgangsperiode spise mat jeg ikke likte!

Jeg dumpet i går over et TV-program (husker ikke kanalen) der man møtte folk som i hele sitt liv hadde levd på dietter bestående av feks kun chips, ost og loff. Utrolig sørgelig, og en (om enn ekstrem) indikasjon på hvor man i verste fall kan ende opp dersom "liker ikke"-regimet får fullstendig kontroll over matinntaket.

[Gjest Portis]

Hvem gidder å lage mat man ikke liker da?

Selv spiser jeg kun det jeg liker, med unntak av at jeg smaker på andre ting når jeg spiser middag hos andre.

[Lise_]

Selvfølgelig spiser jeg kun det jeg liker men jeg også heldig som liker det meste

[stjernekyss]

For en rar problemtstilling?! Hvorfor i all verden skulle man spise mat man ikke liker? :klø:

[Gjest Tigress]

Eg et alt, då, så eg har ikkje så ofte det problemet. Får eg servert noko eg ikkje likar (det er sjeldant) et eg berre litt mindre, men eg et alt.

[Gjest Elastica]

Utgangspunktet mitt er at jeg liker alt, dermed er det aldri sånn at jeg spiser ting jeg ikke liker. Når jeg er på restaurant tror jeg at mannen kunne bestilt hva som helst til meg, og jeg ville stort sett blitt fornøyd. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har noen preferanser. Dersom jeg for eksempel bestiller biff (noe som skjer en ytterst sjelden gang) vil jeg ha den rå.

Sånn har det imidlertid ikke alltid vært. Jeg har riktignok vært av den nysgjerrige typen på matfronten, og har alltid hatt moro av å teste ut nye ting - også dersom det er en stor fare for at det ikke blir favorittretten. Særlig når jeg reiser utenlands synes jeg det er viktig å spise lokal mat, også selvom jeg ikke er fristet i utgangspunktet. På Island spiste jeg for eksempel haikjøtt som var tilberedt på en spesiell måte (lutet? gravet?). Det smakte mildt sagt ikke noe særlig, men jeg så at islendingene var veldig stolte over at jeg forsøkte, og det var derfor verdt det.

Jeg forsøker å påvirke ungene mine til å like det meste også. Og for å komme dit, tror jeg det er nødvendig med en del påvirkning. Jeg tvinger de aldri til å spise noe dersom de allerede har smakt og ikke liker det. Imidlertid synes jeg det er rimelig at de forsøker det meste, og at de presenterer en god forklaring på hvorfor de ikke liker en ting.

For å ende opp som en som stort sett liker det meste, tror jeg altså det kan være nødvendig å av og til spise ting som ikke frister all verdens. Foreldrene mine var utrolig flinke, og lanserte masse eksotiske og hjemmelagede matretter uten å gjøre noe nummer ut av det.

Dessuten tror jeg det er viktig at man lærer unger at det går an å spise uten at det skal være livretten til middag hver dag.

Vel, dette ble et utvidet svar fra min side - også noen tanker om hva man kan gjøre for at barn også skal utvikle nysgjerrighet og matglede.

[Weleda]

Spiser som regel kun det jeg liker, men liker det meste.

Er jeg på middag hos noen som serverer noe jeg ikke er så begeistret for, så spiser jeg det.

[Gjest Gjest]

Imidlertid synes jeg det er rimelig at de forsøker det meste, og at de presenterer en god forklaring på hvorfor de ikke liker en ting.

Hva er egentlig en god forklaring? Blir det ikke stort sett et sirkelargument der grunnen er at man ... ikke liker det? Men ellers er jeg helt enig med innlegget ditt!

Det eneste forbeholdet jeg har er at ting kan smake helt forskjellig for ulike mennesker. For eksempel er det kun noen mennesker som er i stand til å smake 6-n-propylthiouracil, og for disse vil koffein, grønn te, grapefruktjuice etc være udrikkelig på grunn av en intens og bitter smak. Slik er det med mange mattyper, så det er ikke alltid det er snakk om "kresenhet" når noen ikke liker noe.

[Gjest A.P.katt utlogget]

For en rar problemtstilling?! Hvorfor i all verden skulle man spise mat man ikke liker? :klø:

Jeg spiser bare mat jeg ikke liker :gjeiper:

Det gir meg spenning i hverdagen men jeg er sulten støtt.

Det eneste jeg liker er bananer men det spiser jeg ikke