Funnet en ny?

[Gjest Gjest_Dina_*]

Det er ikke så lenge siden det ble slutt med min samboer.

Vi holder fortsatt på med deling og diskusjoner rundt dette.

Jeg har nå truffet en ny og syntes dette er alt for tidlig. Men gutten er perfekt og alt det jeg har drømt om. Vet mange vil tro det er fordi man savner en, men han har så mange egenskaper jeg har savnet. Noen som har erfaringer med å finne en ny så fort??

Absolutt ikke planlagt og burde vel egentlig være for meg selv en stund...

Men klarer ikke gi slipp på han heller. Får så dårlig samvittighet og redd for hva folk vil tro om meg....

[Gjest Tanita]

Følg hjertet og gjør det du føler for. Ikke tenk på hva folk vil tro om deg, de bryr seg ikke om deg, vil deg nok ikke det beste og er ikke der for deg. Men det er den nye kjæresten din.

[Gjest Naria]

Så lenge det ikke er barn inne i bildet synes jeg ikke slike ting spiller noen rolle.

[Gjest padawan]

sikker på at han nye fyren ikke er en rebound?

[Gjest Gjest_Dina_*]

sikker på at han nye fyren ikke er en rebound?

Det er vanskelig å si, men han gir meg så mye mer enn jeg har følt på lenge og vi har det veldig bra sammen. Likevel sliter jeg med dårlig samvittighet og klarer ikke å helt føle på dette. Litt redd for at jeg forhaster meg og at folk skal tro det. Men jeg har virkelig tro på dette og skulle ønske jeg ikke traff han så tidlig.

Var bare litt nyskjerrig på om det var fler med samme erfaringer og hvordan det gikk.....

[Nora Wind]

Hvis du skal leve livt ditt ut i fra hva andre kanskje vil tenke går du glipp av mye! Følg hjertet ditt, det er nok mer sannsynlig at du vil angre på det du ikke gjorde enn det du gjorde i denne situasjonen.

[aline]

er de eneste alternativene å enten droppe ham eller kaste seg dypt inn i ett forhold med ham som alle andre også er involvert i da?

Ser ikke helt problemet med å treffe noen raskt etter ett samlivsbrudd, så lenge det ikke er noe man kun har oppsøkt for å ha noen der. Faller du for ham, så faller du jo for ham, det kunne skjedd mens du var i ett forhold, nå rett etter, eller lengre tid etter. Han er jo den samme.

Men, det at dere trives sammen og at du egentlig synes det er litt tidlig for deg (se bortifra hva andre skulle mene, det er egentlig ikke relevant, er det vel?) , betyr det at dere må bli ett offentlig par med en gang?

For min del, synes jeg det er litt deilig den tiden man bare er oss to, startfasen der man bruker tid på hverandre og blir kjent, FØR man involverer alle rundt seg. Da er det ingen forventninger eller meninger, og man har tid og rom til å bare finne ut om det føles rett. Den tiden er viktig for meg ihvertfall, SÅ kommer lysten til å la andre få bli kjent med oss som ett par, men det kommer først etterpå.

Så om du synes det er for tidlig å hoppe rett inn i ett forhold så fort, ikke gjør det. Snakk med ham om det, forklar at du koser deg, at du gjerne vil bruke tid sammen med ham og utforske dere litt, se hva som er der. Men at du ønsker å haste inn i ett nytt forhold, at du ønsker å bruke litt tid på dere å bli kjent nå, uten å være kjent som ett par allerede med en gang.

uansett, finn ut hva som er rett for deg. Som en over sa, skal du leve livet ditt etter hva andre skulle mene, så går du glipp av mye! Lev det for deg selv, finn ut hva som er rett for deg og lev slik.

[kospia]

Jeg traff min nåværende samboer bare 1 mnd etter samlivsbrudd.

Selv syntes jeg det var veldig tidlig (hadde trodd at jeg kom til å være alene lenge), men når vi begge syntes vi fikk så god kontakt første kvelden (vi jabbet masse)og hadde god kjemi, ville vi fortsatt treffes for å se om dette var noe å bygge videre på.

Vi tok det veldig forsiktig til å begynne med, da vi begge hadde barn fra før.

Jeg møtte først hans barn, så han mine. Alt dette gikk over all forventning.

Vi var kjærester i over 3 år før vi kjøpte oss hus og flyttet sammen.

Nå har vi bodd sammen i snart 3 år og har det veldig godt sammen.

Jeg mener du bare skal hoppe i det, hvis du føler det er riktig.

Ikke hør på hva andre sier, følg hjertet ditt og kjenn på hva som er riktig for deg.

Anbefaler deg å være kjærester en god stund før dere flytter sammen, særlig hvis det er barn med i bildet.

[Gjest Tani:)]

Så deilig å lese om noen som har det helt likt som meg!

Jeg har nettopp blitt forlatt av kjæresten min som jeg var sammen med i 2 år. Allerede en knapp uke (!) traff jeg en som ga meg så utrolig mye. Jeg kunne prate med han om alt, og etterhvert ble jeg faktisk betatt. Det er altfor tidlig for meg å innvolvere meg i noe nytt tenkte jeg, men allikevel vil jeg ikke gå glipp av noe som kanskje kunne vært riktig. Og han vil ikke gå å vente på at jeg finner ut hva jeg vil heller, og det skjønner jeg. Så hva jeg gjør jeg nå da!

Jeg satt faktisk nettopp å tenkte på hvor dårlig samvittighet jeg har og hvor redd jeg er for hva andre skulle tenke og mene og synes om meg. Og tenkte på at eksen min kanskje kom til å tro at forholdet vårt ikke betydde noe, ettersom jeg gikk så fort over til en annen. Jeg savner jo fortsatt eksen min. Man glemmer jo ikke alle de gode tidene på noen knappe uker, og følelsene forsvinner jo ikke med det første. Føler også det blir litt feil mot "han nye" også.. Ettersom jeg ikke er helt over eksen. Men vil det funke mellom meg og han jeg har truffet nå så vil han jo hjelpe meg å komme over han. Eller tenker jeg helt feil nå?

Nå gikk jeg kanskje litt mye over til meg og mitt her men TS: Hvem av dere gjorde det slutt? Hvis det var du som gjorde det, så ville jeg vært litt forsiktig med å gå ut offentlig med at du har truffet en ny en, var det han som forlot deg derimot, så synes jeg det er ditt valg (det er det jo selvfølgelig uansett, men) Ikke forhast deg inn i noe som du ikke er sikker på om du vil i hvert fall. Det er også feil mot han nye du har truffet.. Dette er fryktelig vanskelig! Hva gjør vi?? tror du kanskje vi søker trøst og trygghet? At følelsene for de nye vi har truffet virker ekstra intense fordi vi er litt ensom og sår?

[Gjest Gjest]

Hvis det var du som gjorde det, så ville jeg vært litt forsiktig med å gå ut offentlig med at du har truffet en ny en, var det han som forlot deg derimot, så synes jeg det er ditt valg

Hvorfor skulle det ha noe å si?

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle det ha noe å si?

Man gjør seg jo visse tanker når en person dumper noen for så å plutselig ha en ny kjæreste med en gang. Ikke at jeg mener at man skal fornekte sine følelser, men det er lov å tenke litt på andre mennesker selv om man ikke er sammen med dem lenger.

[Gjest Tani:)]

Ja, det var det jeg mente. Selv om man ikke skal tenke på hva andre tenker og mener og blabla, så vil man jo passe littegrann på ryktet sitt også.. Og man trenger jo ikke gi blankt F i følelsene til eksen heller hvis han allerede skulle ha det vondt, gjør det ikke det akkurat særlig bedre å gå hånd i hånd foran tryne på han f.eks 2 uker etter du har dumpet han.. Var bare en liten tanke fra min side

[Gjest Gjest]

Jeg traff min kjære 4 mnd etter at jeg kom ut fra et 12 år langt forhold. Det var min x som gjorde det slutt, men forholdet hadde vært veldig opp og ned de siste 4 årene. Nå har mitt nye forhold vart i 6 mnd. Jeg har det helt fantastisk, og føler meg utrolig heldig som har fått lov til å være kjæreste med en person som jeg har så mye til felles med. Vi har nå såvidt begynt å treffe felles venner/barn osv, og brukte lang tid på hverandre først. Jeg er helt sikker på at dette forholdet vil vare, men allikevel har jeg ikke våget å fortelle det på jobb. Der synes de enda synd på meg som ble forlatt, og da synes jeg det er vanskelig å fortelle at jeg er utrolig lykkelig. Skjønner derfor godt hva du mener om at andre synes det er for tidlig. Ta det rolig i ditt nye forhold, og lytt til hva du selv ønsker og føler. Lykke til !!

[Gjest Gjest_dina_*]

Så deilig å lese om noen som har det helt likt som meg!

Jeg har nettopp blitt forlatt av kjæresten min som jeg var sammen med i 2 år. Allerede en knapp uke (!) traff jeg en som ga meg så utrolig mye. Jeg kunne prate med han om alt, og etterhvert ble jeg faktisk betatt. Det er altfor tidlig for meg å innvolvere meg i noe nytt tenkte jeg, men allikevel vil jeg ikke gå glipp av noe som kanskje kunne vært riktig. Og han vil ikke gå å vente på at jeg finner ut hva jeg vil heller, og det skjønner jeg. Så hva jeg gjør jeg nå da!

Jeg satt faktisk nettopp å tenkte på hvor dårlig samvittighet jeg har og hvor redd jeg er for hva andre skulle tenke og mene og synes om meg. Og tenkte på at eksen min kanskje kom til å tro at forholdet vårt ikke betydde noe, ettersom jeg gikk så fort over til en annen. Jeg savner jo fortsatt eksen min. Man glemmer jo ikke alle de gode tidene på noen knappe uker, og følelsene forsvinner jo ikke med det første. Føler også det blir litt feil mot "han nye" også.. Ettersom jeg ikke er helt over eksen. Men vil det funke mellom meg og han jeg har truffet nå så vil han jo hjelpe meg å komme over han. Eller tenker jeg helt feil nå?

Nå gikk jeg kanskje litt mye over til meg og mitt her men TS: Hvem av dere gjorde det slutt? Hvis det var du som gjorde det, så ville jeg vært litt forsiktig med å gå ut offentlig med at du har truffet en ny en, var det han som forlot deg derimot, så synes jeg det er ditt valg (det er det jo selvfølgelig uansett, men) Ikke forhast deg inn i noe som du ikke er sikker på om du vil i hvert fall. Det er også feil mot han nye du har truffet.. Dette er fryktelig vanskelig! Hva gjør vi?? tror du kanskje vi søker trøst og trygghet? At følelsene for de nye vi har truffet virker ekstra intense fordi vi er litt ensom og sår?

Hei Tani:) Hvis du visste hvor lettet jeg ble når jeg leser det du har skrevet. Vi har det helt likt bortsett fra at jeg gikk fra han. Han tok meg litt for mye gitt, så sliter litt med samvittigheten da jeg vet han har det vondt, men er veldig stolt. Jeg gikk ikke fordi jeg ikke har følelser for han lenger, men fordi vi er for forskjellige. Hadde aldri drømt om at jeg skulle finne noen nye så fort. Tenkte jeg skulle være lenge alene og finne meg selv. Men han er så god og tenker så på meg. Ikke vant til det...

Men som din nye så orker ikke han heller vente alt for lenge til jeg finner ut av ting. Han har hatt veldig tålmodighet allerede....og redd han får for sterke følelser for meg hvis jeg plutselig backer ut....

Jeg har så lyst å fortelle det til alle,men kan jo ikke det. Føles som jeg lever to liv. Har du mye kontakt med din eks? Hvorfor ble det slutt?

[Gjest Gjest_dina_*]

Man gjør seg jo visse tanker når en person dumper noen for så å plutselig ha en ny kjæreste med en gang. Ikke at jeg mener at man skal fornekte sine følelser, men det er lov å tenke litt på andre mennesker selv om man ikke er sammen med dem lenger.

Det er akkurat det,tenker jo slike tanker selv. Sikkert litt egoistisk, men jeg har gjort mye for å prøve å få det til å funke med eksen så vil ikke ha det på meg...jeg er jo så glad i eksen og vil han bare godt. Kommer ikke til å si dette til noen, men man har jo lyst å fortelle venninner ol om dette,men må nok ha litt tålmodighet her ja...vanskelig dette...man er lei seg på den ene siden og glad på den andre. Skulle ønske tiden gikk fortere.....

[Gjest Tani:)]

Hei Tani:) Hvis du visste hvor lettet jeg ble når jeg leser det du har skrevet. Vi har det helt likt bortsett fra at jeg gikk fra han. Han tok meg litt for mye gitt, så sliter litt med samvittigheten da jeg vet han har det vondt, men er veldig stolt. Jeg gikk ikke fordi jeg ikke har følelser for han lenger, men fordi vi er for forskjellige. Hadde aldri drømt om at jeg skulle finne noen nye så fort. Tenkte jeg skulle være lenge alene og finne meg selv. Men han er så god og tenker så på meg. Ikke vant til det...

Men som din nye så orker ikke han heller vente alt for lenge til jeg finner ut av ting. Han har hatt veldig tålmodighet allerede....og redd han får for sterke følelser for meg hvis jeg plutselig backer ut....

Jeg har så lyst å fortelle det til alle,men kan jo ikke det. Føles som jeg lever to liv. Har du mye kontakt med din eks? Hvorfor ble det slutt?

Ja, det er rart at man kan føle seg så mye bedre når man ser andre har det som seg selv.. Dette er virkelig ikke lett, og jeg merket jeg ikke ordentlig klarer å glede meg over dette, og jeg tenker på han nye med dårlig samvittighet, og det er jo ikke slik det skal være i det hele tatt! Og det er akkurat som du sier, han nye sier så mye pent til meg, han tenker på meg og det er akkurat som om det er noe spesielt der!

Når det kommer til min situasjon er nok denne litt annerledes enn din. Jeg fikk en tlf av eksen min midt på natten hvor han sa han ikke ville treffe meg mer, og at det var over. Han ville ikke prate mer om dette fordi det var vanskelig nok som det var å ta det valget sa han. Dette er snart 2 uker siden, og vi har ikke snakket sammen etter det. Han har slettet meg fra msn og facbook og alt, og må si jeg har hatt ganske sjokk siden det skjedde. Har vært både sint og lei meg, og egentlig bare følt meg tom. Jeg er en person som virkelig sliter med kjærlighetssorg når det først kommer, men denne gangen har jeg ikke klart å føle så mye, jeg har så vidt grått og det er ulikt meg, så jeg vet ikke om jeg har stengt inne sorgen? Er litt bekymret for det, jeg skjønner liksom ikke helt.. Og så dukker denne nye opp da, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre!

Har du kontakt med din eks? Skal dere fortsette å være venner?

[Gjest Gjest_dina_*]

Ja, det er rart at man kan føle seg så mye bedre når man ser andre har det som seg selv.. Dette er virkelig ikke lett, og jeg merket jeg ikke ordentlig klarer å glede meg over dette, og jeg tenker på han nye med dårlig samvittighet, og det er jo ikke slik det skal være i det hele tatt! Og det er akkurat som du sier, han nye sier så mye pent til meg, han tenker på meg og det er akkurat som om det er noe spesielt der!

Når det kommer til min situasjon er nok denne litt annerledes enn din. Jeg fikk en tlf av eksen min midt på natten hvor han sa han ikke ville treffe meg mer, og at det var over. Han ville ikke prate mer om dette fordi det var vanskelig nok som det var å ta det valget sa han. Dette er snart 2 uker siden, og vi har ikke snakket sammen etter det. Han har slettet meg fra msn og facbook og alt, og må si jeg har hatt ganske sjokk siden det skjedde. Har vært både sint og lei meg, og egentlig bare følt meg tom. Jeg er en person som virkelig sliter med kjærlighetssorg når det først kommer, men denne gangen har jeg ikke klart å føle så mye, jeg har så vidt grått og det er ulikt meg, så jeg vet ikke om jeg har stengt inne sorgen? Er litt bekymret for det, jeg skjønner liksom ikke helt.. Og så dukker denne nye opp da, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre!

Har du kontakt med din eks? Skal dere fortsette å være venner?

I begynnelsen var eksen veldig bitter og ville ikke snakke med meg. Det hjalp meg for hadde han vært ivrig hadde jeg nok ikke klart å gjøre noe med det. Nå har han snudd helt om og sier det jeg har villet høre lenge, men er nok for sent. GJør det veldig vanskelig for vet ikke om han tror at jeg også vil tilbake. Er jo så deilig å kunne snakke sammen igjen. Vi har ett hus sammen som vi ikke har funnet noen avklaring på ennå så greit å kunne snakke sammen. Bor ett lite sted utenfor Oslo og det er ikke så lett å finne noe nytt med en gang.

Jeg har vært veldig lei meg, går veldig opp og ned. Vankselig å vite hva som er rett. Irriterer meg at jeg traff han så fort, vi har det så ufattelig bra sammen, men sliter veldig med denne samvittigheten. Venter jeg så går han nye videre og jeg vet jeg vil tenke hva hvis jeg satset på han...nei ikke enkelt i det hele tatt.

Har eksen din ikke gitt en lyd fra seg? Merkelig måte å gjøre det på? Kanskje derfor du ikke har reagert ennå fordi han gjorde det så brått. Hva hvis han kommer tilbake å sier han angrer og vil prøve på nytt? Hva tror du du ville gjort?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Jeg har det også slik.

Etter å ha vært gift i 10 år, gikk vi i fra hverandre. Det ligger veldig mye bak. Vi hadde våre lykkelige tider, men ettersom han ikke var helt psykisk frik. Kan ikke si att jeg hadde det så bra. Vi har to barn sammen. Jeg ønsket ofte att jeg hadde ett annet liv.

Da vi gikk i fra hverandre bestemmte jeg meg for å være alene lenge. Men en dag møtte jeg en fantastisk mann. Alle de egenskapene jeg ønsker hos en mann har han. Jeg ble betatt, men holdt tilbake en stund til jeg var helt sikker på att jeg kunne slippe meg fri. Å så forelsket har jeg ikke vært siden jeg var 14 år. Jeg klarte ikke å jobbe, elle tenke. Helt fantastisk. Å dette var KUN to måneder etter att jeg ble separert. Vi holdt dette hemmelig i en måned. Men da klarte vi ikke lenger. Da vi begynnte å fortelle. Ble ikke det akkurat som jeg hadde tenkt meg. Trodde att familie og naboer skulle bli glade over hva som hadde hendt. Det var kun kritikk. Jeg ble så såret.

Nå har vi vært i sammen i tre måneder. Jeg er fremdeles like forelsket. Vi har det helt fantastisk. Tenk att jeg har møtt en slik mann som jeg alltid har drømt om. Att jeg skulle få oppleve å være så forelsket. I min alder. (35) Helt utrolig.

Men familie og venner snakker som om han bare skal være kjæresten min for en kort stund.

Du får kose deg så lenge det varer, sier de.

Men hva vet vel de..

Jeg vet att jeg har truffet drømme mannen

[Gjest Gjest_dina_*]

Hei

Jeg har det også slik.

Etter å ha vært gift i 10 år, gikk vi i fra hverandre. Det ligger veldig mye bak. Vi hadde våre lykkelige tider, men ettersom han ikke var helt psykisk frik. Kan ikke si att jeg hadde det så bra. Vi har to barn sammen. Jeg ønsket ofte att jeg hadde ett annet liv.

Da vi gikk i fra hverandre bestemmte jeg meg for å være alene lenge. Men en dag møtte jeg en fantastisk mann. Alle de egenskapene jeg ønsker hos en mann har han. Jeg ble betatt, men holdt tilbake en stund til jeg var helt sikker på att jeg kunne slippe meg fri. Å så forelsket har jeg ikke vært siden jeg var 14 år. Jeg klarte ikke å jobbe, elle tenke. Helt fantastisk. Å dette var KUN to måneder etter att jeg ble separert. Vi holdt dette hemmelig i en måned. Men da klarte vi ikke lenger. Da vi begynnte å fortelle. Ble ikke det akkurat som jeg hadde tenkt meg. Trodde att familie og naboer skulle bli glade over hva som hadde hendt. Det var kun kritikk. Jeg ble så såret.

Nå har vi vært i sammen i tre måneder. Jeg er fremdeles like forelsket. Vi har det helt fantastisk. Tenk att jeg har møtt en slik mann som jeg alltid har drømt om. Att jeg skulle få oppleve å være så forelsket. I min alder. (35) Helt utrolig.

Men familie og venner snakker som om han bare skal være kjæresten min for en kort stund.

Du får kose deg så lenge det varer, sier de.

Men hva vet vel de..

Jeg vet att jeg har truffet drømme mannen

Veldig glad på dine vegne. Vet det er sånn de kommer til å reagere her også. Jeg og eksen har mange felles venner og de mener at jeg er slem med han som ikke vil gi han en sjanse til når han innser at han vil endre seg. Har prøvd mange ganger før, men han har ikke tatt meg seriøst før nå. Vet det er enkelt å gå tilbake til det trygge og stakkar han, men hva med meg?

Jeg har gått gjennom ett mareritt for å gå også skal jeg gi meg. Ser jo at det finnes noen der ute som er så bra for meg. Som tenker på meg og mine behov. Som virkelig bryr seg om hvordan jeg har det. Vi kommuniserer så vanvittig bra og har masse planer fremover. Jeg tenker på han hele tiden..Men jeg får ikke til å slå meg helt løs og det går selvfølgelig ut over dette. Det er frustrerende for han å gå å vente og ikke kan treffe meg når han ønsker.

Hørtes sikkert ut som en sippeunge nå, men er oppriktig frustrert og skulle ønske at ting kunne gå litt fortere så jeg kan begynne mitt nye liv.

Til deg så kan jeg trøste deg med at ei venninne av meg fant drømmemannen kort tid etter skilsmisse. Alle var mot han til og begynne med, tilogmed meg....

De er fortsatt lykkelige to år etter og alle måtte innse at stakkars jenta fulgte hjertet sitt og er lykkerligere enn noensinne....

Hvordan har dere gjort det med hus og hjem? Snakker du med eksmannen din?

Beklager at jeg er så nyskjerrig, men det hjelper så å høre om andre i min situasjon....

Det er vel å følge sitt hjertet, men jeg har alltid vært sånn at jeg vil ikke såre noen på veien....det er virkelig ikke enkelt har jeg funnet ut av....

[Gjest meg med drømme mannen]

Det går helt fin. Bare spør i vei

Jeg sitter med huset, og jeg snakker med x-mannen. Har litt problemer der. For siden han ikke er helt til å stole på, så skaper det litt ekstra problemr. Har en drøm om att han får orden på live sitt. Frem til nå har han knapt nok vært i stand til å ta vare på seg selv. Håper nå att han får begynnt på jobb igjen, og att han kan begynne å ha barna litt.

Som deg, er det helt fantastisk å bli verdsatt. En som bryr seg om meg, en som virklig er glad i meg og viser det. Det er vel ting som folk tar som forgitt. Men jeg har savnet ømhet å kjærlighet i alle disse årene. Det er helt fantastisk å få begynne å leve igjen.

Nå får jeg gjøre alt det som jeg har drømt om.

Forferdelig trist å ikke kunne leve helt ut, siden ingen forstår hva vi har sammen. Men håper att resten av familien ser hveilken kjekk mann dette er. Og att jeg endelig har det bra.

Sammen med drømmemannen så føler jeg som en gudinne Helt fantastisk.

Vi tenker på framtiden. Vi har bestemt oss for å være kjærester i en lang periode for vi bestemmer oss for å flytte sammen. Siden vi begge har barn i fra før. Men som du sier vil vi barre hoppe langt inn i fremtiden å komme frem til det tidspuntet vi flytter isammen. Men vi tar all den ti va har som en invistering for fremtiden. Vi vet jo att den dagen kommer, uansett