Gjest isdronningen Skrevet 13. oktober 2008 #1 Skrevet 13. oktober 2008 Etter en lang periode med mye tenking, gjorde jeg det i går slutt med min kjæreste gjennom 5 år. Vi bor sammen, men jeg er hos foreldrene mine nå. Han er helt knust. Men jeg kjenner ingenting! Ikke gråter jeg, ikke er jeg nedstemt eller noen ting. Hva er galt med meg?? Selv om jeg har valgt å leve livet uten han så er jo forferdelig glad i han. Vi har vært gjennom mye sammen og hatt et nært og fint forhold. Og han kommer til å flytte tilbake til sitt hjemsted som er på en annen kant av landet. Kanskje ser jeg han aldri igjen. Hvorfor berører ikke dette meg i det hele tatt? Føler meg som verdens kaldeste person. Jeg som egentlig er veldig følsom av meg.
Gjest Gjest_Sofia_* Skrevet 13. oktober 2008 #3 Skrevet 13. oktober 2008 Etter en lang periode med mye tenking, gjorde jeg det i går slutt med min kjæreste gjennom 5 år. Vi bor sammen, men jeg er hos foreldrene mine nå. Han er helt knust. Men jeg kjenner ingenting! Ikke gråter jeg, ikke er jeg nedstemt eller noen ting. Hva er galt med meg?? Selv om jeg har valgt å leve livet uten han så er jo forferdelig glad i han. Vi har vært gjennom mye sammen og hatt et nært og fint forhold. Og han kommer til å flytte tilbake til sitt hjemsted som er på en annen kant av landet. Kanskje ser jeg han aldri igjen. Hvorfor berører ikke dette meg i det hele tatt? Føler meg som verdens kaldeste person. Jeg som egentlig er veldig følsom av meg. Det er vel en grunn for at du gjorde det slutt.......(?).... Dette er vel kanskje svaret på at du har tatt en riktig beslutning. Lykke til videre.
Gjest isdronningen Skrevet 13. oktober 2008 #4 Skrevet 13. oktober 2008 Det er vel en grunn for at du gjorde det slutt.......(?).... Dette er vel kanskje svaret på at du har tatt en riktig beslutning. Lykke til videre. ja det er jo det. Følelsene mine har forsvunnet gradvis. Men jeg er jo så glad i han. Og det er vondt å se at noen har det jævlig på grunn av deg. Hadde bare trodd at når den dagen her kom så kom jeg til å være fryktelig trist. Er jo tross alt mange minner og vi har levd tett sammen i 5 år.
Gjest Elfrida Skrevet 13. oktober 2008 #5 Skrevet 13. oktober 2008 Kanskje du allerede har sørget ferdig, før det endelig ble slutt?
*Enigma* Skrevet 13. oktober 2008 #6 Skrevet 13. oktober 2008 ja det er jo det. Følelsene mine har forsvunnet gradvis. Men jeg er jo så glad i han. Og det er vondt å se at noen har det jævlig på grunn av deg. Hadde bare trodd at når den dagen her kom så kom jeg til å være fryktelig trist. Er jo tross alt mange minner og vi har levd tett sammen i 5 år. Reaksjonen kan komme en stund etterpå. Jeg gjorde det slutt med kjæresten min etter 4 år, følelsene hadde forsvunnet gradvis. Det tok en stund før reaksjonen min kom, men da den kom kom den både brått på og hardt. Jeg trodde jo at jeg ikke skulle få noen reaksjon, ettersom jeg følte meg helt kald den første tiden etterpå. Men etter et par måneder kom reaksjonen og da var jeg temmelig langt nede en stund.
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2008 #7 Skrevet 13. oktober 2008 Reaksjonen kan komme en stund etterpå. Jeg gjorde det slutt med kjæresten min etter 4 år, følelsene hadde forsvunnet gradvis. Det tok en stund før reaksjonen min kom, men da den kom kom den både brått på og hardt. Jeg trodde jo at jeg ikke skulle få noen reaksjon, ettersom jeg følte meg helt kald den første tiden etterpå. Men etter et par måneder kom reaksjonen og da var jeg temmelig langt nede en stund. Samme her når jeg brøyt en forlovelse.hadde det så utrolig fint en mnd tid før savnet etter han kom for fullt.men glad igjen idag og sikker på at jeg gjorde det riktige når jeg tok av meg ringen
Trampe Skrevet 13. oktober 2008 #8 Skrevet 13. oktober 2008 (endret) Jeg gjorde det slutt med kjæresten min gjennom fem år, og har ikke savnet han et sekund. Det er nå fem år siden bruddet. Jeg er også en følsom person, men jeg tror grunnen var at jeg hadde bearbeidet bruddet lenge før jeg faktisk brøt, så det var ikke noe problem for meg. Jeg vet flere venninner som har opplevd akkurat det samme. Ei venninne brøt med samboeren gjennom åtte år. Da hadde hun grått og prøvd å fortelle samboeren i et års tid at hun ikke hadde det bra, så da hun tok steget og gikk følte hun kun frihet. Han brøt helt sammen og har fremdeles ikke kommet over henne selv om det nå er flere år siden. Hun har ny samboer og baby. Endret 13. oktober 2008 av Trampe
covergrl Skrevet 13. oktober 2008 #9 Skrevet 13. oktober 2008 dette vil ta tid.. du har nok tenkt så mye på dette valget at du når du endelig har funnet ut hva som er rett så er du forstsatt inne i en slags boble.. det kommer nok skal du se, og selv om du ikke skulle føle noe senere så er du ikke kald.. du var bare klar for dette steget.. om det ikke kommer før så kommer det garantert når han flytter, da er han utenfor rekkevidde og da vil du merke det.. vil gjerne gi deg en klem jeg
Gjest isdronningen Skrevet 13. oktober 2008 #10 Skrevet 13. oktober 2008 Takk for kloke svar:) dette vil ta tid.. du har nok tenkt så mye på dette valget at du når du endelig har funnet ut hva som er rett så er du forstsatt inne i en slags boble.. det kommer nok skal du se, og selv om du ikke skulle føle noe senere så er du ikke kald.. du var bare klar for dette steget.. om det ikke kommer før så kommer det garantert når han flytter, da er han utenfor rekkevidde og da vil du merke det.. vil gjerne gi deg en klem jeg Jeg tror du har veldig rett i det du sier. Jeg har tenkt på det mer eller mindre ett år, så jeg har liksom tenkt hvordan livet mitt blir i forskjelige situasjoner uten han. Akkurat nå føler jeg en lettelse mest. Men får nok en reaksjon når han flytter ja. Han sa opp jobben i dag...
covergrl Skrevet 13. oktober 2008 #11 Skrevet 13. oktober 2008 Takk for kloke svar:) Jeg tror du har veldig rett i det du sier. Jeg har tenkt på det mer eller mindre ett år, så jeg har liksom tenkt hvordan livet mitt blir i forskjelige situasjoner uten han. Akkurat nå føler jeg en lettelse mest. Men får nok en reaksjon når han flytter ja. Han sa opp jobben i dag... et samlivsbrudd er ikke lett, hverken for den ene eller den andre parten.. men tiden leger alle sår, også i din situasjon.. det er sikkert en lettelse og det er nok dette du kjenner på først, men sorgen vil nok også komme.. og som sagt; hvis den ikke kommer så er det jo garantert at du har gjort et rett velg.. masse lykke til både med følelsene, singellivet og det fremtiden vil bringe deg
Cecilia Skrevet 13. oktober 2008 #12 Skrevet 13. oktober 2008 Det du forteller høres akkurat ut som meg og kjæresten min gjennom like lang tid. Han gjorde det slutt med meg for ca. en måned siden, og jeg hadde trodd at tiden etterpå skulle bli veldig mye vanskeligere enn hva den har blitt. Jeg føler ingen sorg i det hele tatt, bare lettelse. Jeg tror det kommer av at vi var mer venner enn kjærester det siste halve året vi var sammen, og at jeg egentlig hadde ønsket meg ut lenge selv om jeg ikke hadde tatt skrittet. Det viser vel egentlig bare at avgjørelsen han tok var den riktige. Men selvfølgelig så er det aldri enkelt å gå gjennom et brudd. Man opplever mye sammen gjennom så mange år og man utvikler et nært vennskap. Det å ikke ha denne personen som en naturlig del av livet lenger, er selvfølgelig litt rart. Men det også ordner seg med tiden. ; )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå