Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

En mann fra min tidligere arbeidsplass (1,5 år siden jeg jobbet der) har siden dengang, og før jeg sluttet sendt meg masser med meldinger og mails. Stort sett er spørsmålene hvordan det går med meg, og hva jeg gjør og lignende. Men det har kommet hint om at han har romantiske følelser for meg også. Jeg har ikke gitt noen respons på disse meldingene, og omtrent ingen respons på de vanlige meldingene heller. Jeg svarer kanskje på 1 av 10 meldinger,, fordi jeg ikke ønsker å gi han feil signaler.

Mitt problem er at jeg er så utrolig redd for å såre og det er jo selvfølgelig derfor jeg har havnet i denne situasjonen. Men jeg hadde håpet at de følelsene han tydeligvis har for meg, ville forsvinne når han aldri får noen respons, men han tar jo ikke hintet!

Jeg burde selvfølgelig ikke svare på noenting som helst, men jeg får så dårlig samvittigeht noen ganger når jeg ikke svarer, han er jo en snill og hyggelig mann (bare ikke noe for meg) Så da hender det at jeg svarer på disse "går det bra meldingene"

Jeg har aldri gitt han noen signaler som kan misforstås, aldri flørtet, og har som sagt heller aldri gitt noen nevneverdig respons. Vi omgås ikke, har heller aldri gjort det (han jobbet i en annen avdeling enn meg på jobb) og vi ser hverandre aldri etter at jeg byttet jobb.

Jeg kan ikke forstå hvordan jeg kan ha gjort et så sterkt inntrykk på han, de fleste faller jo fra etter noen måneder uten respons, så noenganger lurer jeg på om han kanskje er sånn mot alle, men nå har jeg fått en melding der han i klartekst utrykker at han ønsker å dele livet med meg :hakeslepp:

Håper noen har noen fornuftige ord til meg om hva jeg skal gjøre?? Gjerne noe konkret som jeg kan si, for jeg klarer jo helt tydelig ikke dette selv....

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Si at du nå har tenkt å fullstendig slutte å svare på meldingene hans. Ikke pakk det inne mer, for han her tar ikke hint i det hele tatt. Hvis du faller for fristelsen å "være hyggelig" og utbrodere hvorfor med at du er smigret, men... eller hvis du svarer på melding nr 20 han kommer til å sende deg så forbeder deg på flere år med meldinger til.

Intermittent reinforcement, google it. Det er det som er grunnen til at han har fortsatt så lenge. Det og det faktum at han ikke har funnet noen bedre måter å ta kontakt med kvinner på.

Endret av Nora Wind
Skrevet
Si at du nå har tenkt å fullstendig slutte å svare på meldingene hans. Ikke pakk det inne mer, for han her tar ikke hint i det hele tatt. Hvis du faller for fristelsen å "være hyggelig" og utbrodere hvorfor med at du er smigret, men... eller hvis du svarer på melding nr 20 han kommer til å sende deg så forbeder deg på flere år med meldinger til.

Takk for svar! Det er helt klart at jeg ikke kan pakke ting yttligere inn, men jeg klarer bare ikke å være hard og brutal... Og i følge dette Intermittent reinforcement så har jeg altså likevel på en merkelig måte bidratt til å gi følelsene hans næring... Gud altså, sukk.. Feig som jeg er så har jeg vært på samme måte unnvikende mot andre menn, og de har jo falt fra etter en stund. Og smigret er jeg jo ikke, det hele er fryktelig slitsomt for meg...

Skrevet

Hvis han ikke tar hintet, så må du bare si at du ikke er interessert i han, så slipper han å kaste bort mer tid på å kurtisere deg. Hvis han tror du er interessert, så er det jo ikke rart at han ikke gir seg.

Skrevet
Hvis han ikke tar hintet, så må du bare si at du ikke er interessert i han, så slipper han å kaste bort mer tid på å kurtisere deg. Hvis han tror du er interessert, så er det jo ikke rart at han ikke gir seg.

Naturligvis! På en eller annen måte så må han vel tro jeg er interessert... Jeg kan bare ikke forstå hvordan han kan tro jeg er interessert, jeg har jo aldri svart på de erklæringene han har hintet om. Jeg forstår ikke hvordan uteblitt respons kan tolkes som interesse.. Eneste jeg har gjort er å svare tibake på en tiendedel av de ordinære meldingene. jeg har konsekvent unngått de meldingene der han for eksempel har sagt at han savner meg. Hadde jeg vært interessert ville det jo vært naturlig at jeg sa jeg savnet han også. Videre har jeg aldri sendt melding til han først...

Skrevet

Han er forbi det stadiet der han måler om du er interessert etter realistiske tegn som om du sms'er ham først, eller om du svarer bekreftende på kjærlighetserklæringer. Det er trist at han er så ensom/ute av stand til å bedømme relasjoner, men det er kort mellom dette og total stalking. En stalker vil du unngå, selv om det betyr at du må være litt "hard"(kan ikke kalles det egentlig etter å ha jattet med så lenge).

Ja, han har oppfattet dine sporadiske svar som tegn på interesse. Han har mest sannsnlig kokt opp en hel forklaring for seg selv på hvorfor du svarer så sjeldent a la: "hun går gjennom en tung periode akkurat nå, men vil hoppe på meg når den er over" eller "hun er bare veldig sjenert og redd for å bli såret". Her er han helten som holder ut, og som vil få belønning for dette bare han står på lenge nok. Mest sannsynlig holder han på slik med flere samtidig i håpet om at de vil se ham for den han er; ridderen på sin hvite hest som har vandret langt og lenger enn langt.

Grensen mellom dette og totalt ravende vannvidd er tynn. Det er ikke bra for mennesker å være ensom for lenge, og de kan finne på mye rart etterhvert. Det viktigste for deg er å være tydelig og avslutte dette totalt. Han kan være fullstendig ufarlig, men jeg har møtt noen av de som ble ganske skumle mot de de gjorde dette mot og ingen ville trodd at disse hyggelige, alminnelige mennene kunne ta så totalt av. :tristbla:

Skrevet
Naturligvis! På en eller annen måte så må han vel tro jeg er interessert... Jeg kan bare ikke forstå hvordan han kan tro jeg er interessert, jeg har jo aldri svart på de erklæringene han har hintet om. Jeg forstår ikke hvordan uteblitt respons kan tolkes som interesse.. Eneste jeg har gjort er å svare tibake på en tiendedel av de ordinære meldingene. jeg har konsekvent unngått de meldingene der han for eksempel har sagt at han savner meg. Hadde jeg vært interessert ville det jo vært naturlig at jeg sa jeg savnet han også. Videre har jeg aldri sendt melding til han først...

Hvorfor han tror du er interessert, og hvorvidt det er logisk at han ikke burde tro det, spiller liten rolle. Det du må gjøre nå, er å fortelle han at du ikke er interessert. Selv om han burde skjønne det med "hintingen" din, så gjør han ikke det. Han MÅ ha det inn med teskje, uten noe dikkedari. Ikke pakk det inn med at han er hyggelig, men... Ikke pakk det inn med unnskyldninger på hvorfor du ikke er interessert. Skriv kort og godt (og bestemt) at du ikke er interessert, og at du ikke ønsker flere slike meldinger/mail.

Slutter han ikke, så får du være strengere neste gang, og si at du ikke kommer til å svare flere ganger.

Slutter han enda ikke, får du vurdere mer drastiske tiltak....

Skrevet

Tydeligvis så forstår han ikke at han ikke har sjans i sjøen. Så derfor må du jo gjøre ting annerledes enn det du har gjort det hittil.

Du er nødt å være hard og brutal noen ganger. Du har jo rett til å sette dine egne grenser.

Jeg måtte være så hard og brutal en gang med en dårlig venninne. Ingen hint hjalp.

Ikke bruk tid og krefter på å hinte og være snill. Du kan jo si ting rett ut, ærlig, uten å være ufin. Jeg ville heller visst sannheten enn å bli løyet for eller fått alt innpakket. Lykke til. :)

Skrevet

" Du er en flott mann, men jeg er ikke interssert i deg på den måten som du er i meg"

Lykke til videre, mvh "Tone".

Enkelt og greit.

Skrevet
" Du er en flott mann, men jeg er ikke interssert i deg på den måten som du er i meg"

Lykke til videre, mvh "Tone".

Enkelt og greit.

Feil. "du er en flott mann" kommer han til å tolke dithen at bare han venter litt/prøver litt hardere så vil hun bli forelsket. Resten kan man godt sende, bare hun slutter å svare totalt deretter.

Skrevet

Enig med Nora. Her trengs det klar tekst uten mulighet for mistolkning.

Skrevet
Han er forbi det stadiet der han måler om du er interessert etter realistiske tegn som om du sms'er ham først, eller om du svarer bekreftende på kjærlighetserklæringer. Det er trist at han er så ensom/ute av stand til å bedømme relasjoner, men det er kort mellom dette og total stalking. En stalker vil du unngå, selv om det betyr at du må være litt "hard"(kan ikke kalles det egentlig etter å ha jattet med så lenge).

Ja, han har oppfattet dine sporadiske svar som tegn på interesse. Han har mest sannsnlig kokt opp en hel forklaring for seg selv på hvorfor du svarer så sjeldent a la: "hun går gjennom en tung periode akkurat nå, men vil hoppe på meg når den er over" eller "hun er bare veldig sjenert og redd for å bli såret". Her er han helten som holder ut, og som vil få belønning for dette bare han står på lenge nok. Mest sannsynlig holder han på slik med flere samtidig i håpet om at de vil se ham for den han er; ridderen på sin hvite hest som har vandret langt og lenger enn langt.

Grensen mellom dette og totalt ravende vannvidd er tynn. Det er ikke bra for mennesker å være ensom for lenge, og de kan finne på mye rart etterhvert. Det viktigste for deg er å være tydelig og avslutte dette totalt. Han kan være fullstendig ufarlig, men jeg har møtt noen av de som ble ganske skumle mot de de gjorde dette mot og ingen ville trodd at disse hyggelige, alminnelige mennene kunne ta så totalt av. :tristbla:

Det er nettopp det, at jeg faktisk er litt redd for den reaksjonen jeg kan få av han, nå som jeg blir nødt til å avvise han på en ikke så hyggelig måte. I sitt hode kan han jo føle at han har blitt holdt for narr og blitt lurt over flere år nå.

Han er forresten ingen vanlig stalker, for jeg har aldri fått gaver eller blomster og slikt, heldigvis! Men han spurte meg engang hva jeg ville sagt hvis han plutselig sto på døra mi med ballonger og gave, og da var jeg faktisk "hard" og sa jeg helst ville sett han hadde gitt det til noen som hadde satt mer pris på det enn meg!

Ellers har han bedt meg ut på middag flere ganger og jeg har alltid bare sagt klart nei, uten å ro meg bort med en unnskyldning for hvorfor jeg liksom ikke kan.

Skrevet
Ellers har han bedt meg ut på middag flere ganger og jeg har alltid bare sagt klart nei, uten å ro meg bort med en unnskyldning for hvorfor jeg liksom ikke kan.

Ehm, men jeg har jo heller ikke sagt at, nei, jeg vil ikke spise middag fordi det er med deg... Noe jeg selvfølgelig burde ha sagt!

Jeg bare ønsker å si ifra på en pen måte som ikke kan mistolkes, men jeg har prøvd så lenge og det er vel ikke lenger til å unngå at han blir såret uansett og / eller føler seg lurt.

Jeg skal prøve meg på den medingen dere foreslo her... Dette kan jo bare ikke fortsette, men det er bare så forbanna vanskelig! :(

Skrevet
Naturligvis! På en eller annen måte så må han vel tro jeg er interessert... Jeg kan bare ikke forstå hvordan han kan tro jeg er interessert, jeg har jo aldri svart på de erklæringene han har hintet om. Jeg forstår ikke hvordan uteblitt respons kan tolkes som interesse.. Eneste jeg har gjort er å svare tibake på en tiendedel av de ordinære meldingene. jeg har konsekvent unngått de meldingene der han for eksempel har sagt at han savner meg. Hadde jeg vært interessert ville det jo vært naturlig at jeg sa jeg savnet han også. Videre har jeg aldri sendt melding til han først...

Den som tier samtykker? Hehe ;)

Skrevet

Det er ikke din feil at han er innbilsk. Han kan ikke bli sint for at du har "holdt han for narr" når du aldri har sagt at du var interessert.

Skrevet
Den som tier samtykker? Hehe ;)

Ja, kanskje det er det han tenker også, er jo i såfall en god forklaring på hvorfor han fremdeles er etter meg...

Skrevet
Det er ikke din feil at han er innbilsk. Han kan ikke bli sint for at du har "holdt han for narr" når du aldri har sagt at du var interessert.

Takk, du sier noe der! Det hjalp litt :)

Skrevet

Det er nesten så jeg selv får lyst å si fra til fyren! Han fortjener virkelig å høre at han skal ligge unna. Han har gjort det ubehagelig for deg i lang tid. Da fortjener han ikke at du skal være snill mot han. Jeg ville sagt fra i klartekst. Og vært forbanna. Han viser jo ikke respekt når han driver og trenger seg på på den måten. Så du trenger absolutt ikke ha dårlig samvittighet her. Du har ikke gjort noe galt. Det er du som er offeret.

Skrevet

"Jeg har ikke,og har aldri hatt noen romantiske følelser for deg. "

"Jeg er ikke interessert og kommer heller ikke til å bli det. Jeg har svart dine sms av ren høflighet men dette blir siste gang jeg svarer."

"Beklager,men jeg deler ikke dine følelser.Ikke send meg flere sms."

Klar tale er best,men det er ofte typisk for kvinner å unngå å såre noen for alt i verden,så ikke få dårlig samvittighet!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...