det er meg det er noe galt med?

[Gjest snåling]

jah, da sitter jeg her alene på en lørdagskveld, forvirret mens tårene renner , igjen....

jeg er en jente på snart 22 år, sammen med en på 25 .. blæææ aner ikke hvor jeg skal begynne...

denne gutten har jeg vært sammen med 1 1/2 år nå, og er totalt forskjellig fra andre av mine ekser, både utseendet og personlighet.

jeg har hatt to andre "ordentlige forhold" over lengre tid.begge de var "badboys" som ikke var spes tiltrekkende, og egentlig dumme ukoselige gutter som kke var av det romantiske slaget... men enda så likte jeg den typen gutter.

nå er jeg da altså sammen med en som er utrolig pen, mye snillere, og som ikke oppfører seg som de andre. jeg burde hatt det perfekt..

grunnen til at jeg har vært sammen med de "styggere" er for å ha dem for meg selv, høres dumt ut men sånn tenkte jeg faktisk.

han nye vet godt hvor bra han ser ut, og tar bilder av seg selv ganske ofte, aldri når jeg ser, men har sett det på tlf hans senere ( når han har vist meg andre bilder tatt av den og den turen osv)

av en eller annen grunn plager det meg veldig, fordi jeg sliter med usikkerhet om meg selv. før royket jeg og hang med "tapere" som lkte meg veldig godt, og fikk mye oppmerksomhet igjennom det, og det å være "for pen" til eksene mine. når jeg nå ike henger med dem så veldig lenger fordi min type syntes de er "søppel" (å ja de er jo litt søppel faktisk og) og ikke røyker, og kommet helt inn i et annet miljø, har jeg fått problemer..

først er jeg veldig sjalu av meg. de forrige eksene sende både upassende bilder og meldinger til andre jenter, som jeg ppdaget tilfeldig. derfor stoer jeg liksom ikke helt på noen, har også opplevd utroskap mellom mor og far, kanskje det har noe med saken å gjøre? jeg tror ikke lenger på kjærlighet resten av livet:(

denne gutten er jeg sjalu på , for han ser bra ut, og har mer jentevenner (alltid vært kun i guttegjeng) som han oppfører seg sånn småflørtete ovenfor. men snn er han bare, jeg tror sev jeg er sånn via gutter uten å mene noe.

usikkerheten plager meg veldig. jeg har ingen jentevenner, for det har alltid vært baksnakking og bare tull, så jeg stoler ikke på dem lenger, syntes alle snakker dritt om alle.

nå er det sånn at sommer fant jeg mailer på mailen hans fra både eksen hans og ei annen jente nedi tjøme ( som er 3 timer unna her) denne jenta mener han at han har hatt som "brevvenn" i mange år via nettet, men aldri møtt.. på de mailene sto det sånne ting som "er utrolig glad for at jeg har deg kjækken osv" som han svarte like koselig på.. jeg mener sånt er på kanten når jeg verken visste om denne jenta, og de aldri har møttes. sånt vet jeg han ikke hadde likt heller.

eksen er en gal dame som ikke var noe snill mot an, som så vidt snakket litt med han i fjor sommer. der lå det en del mailer også som jeg kke orket å lese gjennom.

kjæresten min mener denne jenta i tjøme er en han kan prate med problemene om, men jeg selv hører ikke noe, og da får vi ikke rettet opp i dem heller. klart han kan få prate med henne, men om vi har problemer, burde han vel snakket med meg?

uansett fik jeg en knekk den oppdagelsen. han og jeg har blitt utsatt for samme gjennom at eksene våres har "flørtet" og gjort fyfy (ikke fysisk så vidt jeg vet) g hadde en klar linje på hva som var ov og ikke. han sier selv han hadde blitt sur om det var meg.

jeg kommer altså ikke over det enda det snart er et halvt r siden. vært inne på tlf hans å sett at det var meld fra henne, i en sånn logg, men prøvde å få han til å si at an har snakket med hu, men det sa han var lenge siden. er ikke 100% på at det var hu, men 99.9%.

så mye rot:P jeg føler meg usikker på han og hva han vil, enda han er kjempesnill å grei til vanlig, men at jeg har kommet i et helt annet miljø sliter jeg med. vennene hans er ikke noe jeg går sammen med, og i dag hr jeg prøvd å manne meg opp til en fest noen venenr av han hadde, men jeg er så usikre på jentene at jeg begynte å grine, kjørte han, og dro hjem.

han liker forøvrig ingen a vennene mine.

kommer ikke på noe mer å skrive om nå..

er jeg helt gal? mistenker alltid alle ting, så nå er jeg redd han ringer til hun i tjøme, elelr klager over meg til vennene , osv..

takk for atdu gadd å lese:) beklager at det mangler en del bokstaver, skriver fort og sitter på et tastatur som ikke er helt bra

[Gjest Gjest_hei_*]

jah, da sitter jeg her alene på en lørdagskveld, forvirret mens tårene renner , igjen....

jeg er en jente på snart 22 år, sammen med en på 25 .. blæææ aner ikke hvor jeg skal begynne...

denne gutten har jeg vært sammen med 1 1/2 år nå, og er totalt forskjellig fra andre av mine ekser, både utseendet og personlighet.

jeg har hatt to andre "ordentlige forhold" over lengre tid.begge de var "badboys" som ikke var spes tiltrekkende, og egentlig dumme ukoselige gutter som kke var av det romantiske slaget... men enda så likte jeg den typen gutter.

nå er jeg da altså sammen med en som er utrolig pen, mye snillere, og som ikke oppfører seg som de andre. jeg burde hatt det perfekt..

grunnen til at jeg har vært sammen med de "styggere" er for å ha dem for meg selv, høres dumt ut men sånn tenkte jeg faktisk.

han nye vet godt hvor bra han ser ut, og tar bilder av seg selv ganske ofte, aldri når jeg ser, men har sett det på tlf hans senere ( når han har vist meg andre bilder tatt av den og den turen osv)

av en eller annen grunn plager det meg veldig, fordi jeg sliter med usikkerhet om meg selv. før royket jeg og hang med "tapere" som lkte meg veldig godt, og fikk mye oppmerksomhet igjennom det, og det å være "for pen" til eksene mine. når jeg nå ike henger med dem så veldig lenger fordi min type syntes de er "søppel" (å ja de er jo litt søppel faktisk og) og ikke røyker, og kommet helt inn i et annet miljø, har jeg fått problemer..

først er jeg veldig sjalu av meg. de forrige eksene sende både upassende bilder og meldinger til andre jenter, som jeg ppdaget tilfeldig. derfor stoer jeg liksom ikke helt på noen, har også opplevd utroskap mellom mor og far, kanskje det har noe med saken å gjøre? jeg tror ikke lenger på kjærlighet resten av livet:(

denne gutten er jeg sjalu på , for han ser bra ut, og har mer jentevenner (alltid vært kun i guttegjeng) som han oppfører seg sånn småflørtete ovenfor. men snn er han bare, jeg tror sev jeg er sånn via gutter uten å mene noe.

usikkerheten plager meg veldig. jeg har ingen jentevenner, for det har alltid vært baksnakking og bare tull, så jeg stoler ikke på dem lenger, syntes alle snakker dritt om alle.

nå er det sånn at sommer fant jeg mailer på mailen hans fra både eksen hans og ei annen jente nedi tjøme ( som er 3 timer unna her) denne jenta mener han at han har hatt som "brevvenn" i mange år via nettet, men aldri møtt.. på de mailene sto det sånne ting som "er utrolig glad for at jeg har deg kjækken osv" som han svarte like koselig på.. jeg mener sånt er på kanten når jeg verken visste om denne jenta, og de aldri har møttes. sånt vet jeg han ikke hadde likt heller.

eksen er en gal dame som ikke var noe snill mot an, som så vidt snakket litt med han i fjor sommer. der lå det en del mailer også som jeg kke orket å lese gjennom.

kjæresten min mener denne jenta i tjøme er en han kan prate med problemene om, men jeg selv hører ikke noe, og da får vi ikke rettet opp i dem heller. klart han kan få prate med henne, men om vi har problemer, burde han vel snakket med meg?

uansett fik jeg en knekk den oppdagelsen. han og jeg har blitt utsatt for samme gjennom at eksene våres har "flørtet" og gjort fyfy (ikke fysisk så vidt jeg vet) g hadde en klar linje på hva som var ov og ikke. han sier selv han hadde blitt sur om det var meg.

jeg kommer altså ikke over det enda det snart er et halvt r siden. vært inne på tlf hans å sett at det var meld fra henne, i en sånn logg, men prøvde å få han til å si at an har snakket med hu, men det sa han var lenge siden. er ikke 100% på at det var hu, men 99.9%.

så mye rot:P jeg føler meg usikker på han og hva han vil, enda han er kjempesnill å grei til vanlig, men at jeg har kommet i et helt annet miljø sliter jeg med. vennene hans er ikke noe jeg går sammen med, og i dag hr jeg prøvd å manne meg opp til en fest noen venenr av han hadde, men jeg er så usikre på jentene at jeg begynte å grine, kjørte han, og dro hjem.

han liker forøvrig ingen a vennene mine.

kommer ikke på noe mer å skrive om nå..

er jeg helt gal? mistenker alltid alle ting, så nå er jeg redd han ringer til hun i tjøme, elelr klager over meg til vennene , osv..

takk for atdu gadd å lese:) beklager at det mangler en del bokstaver, skriver fort og sitter på et tastatur som ikke er helt bra

Snakk med ham om det! Om hva han vil med deg? Er det jentevennene som er viktigst eller deg? Be ham å presentere deg til "brevvennen" om det er som han sier eller ikke finner du ut! Eller så er du bare nødt til å stole på ham, så lenge han ikke har gjort noe. Sånn er det bare. Når vi ikke vet hva kjærestene våre driver med, så gjelder det å stole på dem. Men er det noe mistenkelig, skal man undersøke og deretter ta standpunkt fra. Er kjipt jeg vet, men...

Angående vennene hans, du MÅ ikke like dem. Ikke tving deg å omgås med hans venner om du ikke vil (han liker ikke dine han heller, remember?)...

Pust dypt, drikk noe kaldt og se på komedie, eller nå for å så sove:) Ikke tenk så mye på denne saken akkurat nå, som du er lei deg:)

Lykke til uannsett!

[Gjest tasha]

takk for svar:) hyggelig at noen gadd å lese hvertfall:)

det som plager meg litt også er at jeg føler jeg hele tiden klager på han,

* at han ser for mye tv (derfor lite sex, fordi jeg er trøtt når han legger seg)

* at han skriver mail med finere ord til henne enn til meg den tiden.

* at siden han lovte å rette opp den mailen osv, så skulle han vise at han ville ha meg, men jeg syntes han er akkurat som vanlig.

jeg vet at jeg faktisk er utrolig slem psykisk, klarer bare ikke å holde kjeft. sier stygge ting som at "du kan f**n holde kjeft om at du har så dårlig selvtillit, når du er så tragisk å tar bilde av seg selv hele tiden" "nå skal jeg være borte en natt, så nå kan du sende mail til hora di å klage" "du er så fjåsete i fylla (2 øl osv)"

jeg er slem:( sitter på så utrlig mye, å vet ikke hvor jge får gjort av det.

men et problem er da altså at jeg klager ofte p han, men han aldri klager på meg. og jeg føler meg så fæl, og vet noe må plage han. derfor blir jeg å lei meg å irritert, når han aldri klager over noe, men f eks sender mail til hun jenta.

er det mange som føler at de "glememr å høre etter" når mannen/gutten egentlig er litt snill? dvs, at dere tror at mannen aldri sier noe til deg pent lenger, men det er du som ikke lenger tenker over det?

han liker porno, sånt sårer meg grenseløst. eg hater dagens verden med fokus på alt på kropp å utseende osv. jeg liker ikke dagens motekklær, så jeg har prøblemer å finne noe fint jeg kan ha på meg.

nå sitter jeg å er mest lei meg fordi jeg stt å grein foran kjæresten min fordi jeg ikke ville gå i det seskapet. han ble litt irritert da jeg bestemte brått i siste sekund, enda jeg har gitt god utrykk for at jeg ikke ville i det hele tatt... men hadde jo tenkt å prøve ..( nederlag...

jeg venter å venter på å få en lite melding sm han ka spørre åssen det går elelr si noe som helst, en ikke hørt noe siden kl 1800...

trenger jeg psykolog tro..? tør ikke dra:(

[Papaya84]

Off, det høres ikke ut som du har det noe godt! Det er grusomt vanskelig å slite med så mange pyton følelser..sjalusi, irritasjon, sinne og deretter dårlig samvittighet.

Jeg er ingen spesialist på psykologi, men jeg ville rådet deg til å prate med noen. Kanskje du i første omgang kan prate litt med kjæresten din.. sette dere rolig ned sammen og at du prøver å fortelle han alt hvordan du føler, og be han om å lytte til du er ferdig, hvor han etterpå kan si hva han tenker om dette.

Eller kanskje kontakte legen din, noen ganger kan det jo kanskje være lettere å ringe en vanlig lege en psykolog..

Kanskje du egentlig er sint for noe annet, som egentlig ikke har noe med han å gjør en gang?

Jeg har selv slitt en del med lignende.. Men jeg har mer eller mindre klart å dra meg selv i ørene og bestemme meg for at nå er det nok! At jeg ikke gidder å føle slik mer. Det har iallefall hjulpet en del

Ønsker deg masse lykke til:)

[Kakee]

Ville ikke akseptert at kjæresten min hadde en sånn "brevvenn" som han skrev på den måten med (at han skriver med andre jenter er helt greit, men flørting er ikke greit). Har de møttes før?

Det heter forresten på Tjøme

[Gjest Betty89]

Synes du absolutt bør prate med han. Slik vil du ikke ha det

Synes du skal forklare han, at du blir sjalu og ikke liker at han flørter med andre jenter. Er det noen han skal flørte med er det deg

Han sa selv han ikke hadde likt om du var slik! Da får han filler meg slutte selv.

Lykke til... Kommunikasjon er nøkkelen her

[Gjest Snåling 2]

Hei. Kjenner meg mye igjen i det du skriver, så du er ikke alene. Kunne gjerne ha tenkt meg å kommet i kontakt med deg, men vet ikke hvordan. Kanskje vi kan hjelpe hverandre?

[coth]

huff jeg skjønner akkurat hvordan du har det. det er en helt for jævlig følelse..

det verste er jo at man kan finne sånne ting på mail og mobil og at han nekter, samme gjorde min kjæreste. og det er noe som enda ligger å gnager selv om han har innrømt det nå. men det erjo bittert..

du må virkelig få pratet med han om hvordan du vil ha d i forholdet, hva som er akseptabelt og hva som gjør deg usikker.

og jeg ville også rådet deg til å snakke med en psykolog. det er utrolig deiig å få luftet alle følelsene og tankene dine innimellom til et menneske du kan stole fullt og helt på