Gjest argentina Skrevet 11. oktober 2008 #1 Skrevet 11. oktober 2008 Er det rart mannerasen fortsatt har det med å være utro, når de ser hvor lett det kan være å komme ut av det? Ta for eksempel min venninne. Hun hadde i et halvt år et forhold til en mann. Begge var forelska så det holdt og passet bare så godt sammen, at vi trodde at nå hadde hun endelig truffet den rette. Vi møtte han flere ganger, spiste middag sammen, og han virket veldig ordntlig, var høflig og hyggelig, og ikke minst 30 år og virket klar for å slå seg til ro. Hva han "glemte" å fortelle henne var at han løy om at hun var den eneste ene, han var i realiteten gift. Sannheten kom for en dag med påfølgende oppvask og det resultatet at han og kona nå skal jobbe med forholdet sitt. Min venninne er både forbanna og hjerteknust. Jeg blir så kvalm! "Forretningsreisene" hans var egentlig det at han skulle hjem til kona. Jeg kan forstå at man gjennom et langt liv kan falle for fristelser, og at ekteskap nødvendigvis ikke varer. Men å teste ut andre på denne måten, det er så feigt at jeg har ikke ord. Venninna mi vet ikke hva hun skal tro. Hun er jo i utgangspunktet superforsiktig når det kommer til menn. Vi trodde alle at kona kom til å hive han på dør, men den gang ei. Det har vært en god del styr etter at dette kom frem. Jeg tror mannen egentlig står ganske behagelig midt oppe i dette, med oppmerksomhet fra to kanter. Han får kanskje ikke pose og sekk, men han ender likevel opp med å få noe positivt ut av sine egne egoistiske handlinger hvis forholdet til kona nå blir bedre. Ikke rart menn er utro når kvinner kjemper for dem uansett hva de gjør, 'Fordi de elsker hverande'.
Gjest *Mim* Skrevet 11. oktober 2008 #2 Skrevet 11. oktober 2008 Kanskje kona var utro selv? Det er ikke noen fasit på om det er riktig å tilgi eller avslutte forholdet. Drittsekker finnes av begge kjønn, dessverre.
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2008 #3 Skrevet 11. oktober 2008 Jeg skjønner at du er lei på din venninnes vegne, men hva med å plassere skylden og ansvaret der det hører hjemme? Hva så om kona tilga ham... hvilken forskjell har det for din venninne? Hun ville vel ikke fortsatt forholdet med denne mannen dersom kona hadde kastet han ut, ville hun vel? Hun ville vel ikke vært sammen med en mann som bedro henne? (for det var i realiteten det han gjorde ved ikke å fortelle at han var gift) I så fall gjør hun da nøyaktig det du kritiserer kona for å gjøre... å være en kvinne som tilgir alt fordi de "elsker hverandre".
Gjest argentina Skrevet 11. oktober 2008 #4 Skrevet 11. oktober 2008 Kanskje kona var utro selv? Venninna mi spurte han faktisk om dette, men han hadde virket skråsikker på at det var hun nok ikke. Kona hadde vel heller ikke reagert så voldsomt dersom hun hadde sine svin på skogen selv? Det er ikke noen fasit på om det er riktig å tilgi eller avslutte forholdet. Det at partneren er kald nok til å mislede en uskyldig tredjepart over lengre tid bør vel si litt om hvor dypt følelsene stikker, uansett hva han gir uttrykk for. Det er vel der mange bedratte trøster seg med at han tross alt vil beholde dem. Kanskje ikke så rart at han vil det, når det kan være så enkelt.
Gjest argentina Skrevet 11. oktober 2008 #5 Skrevet 11. oktober 2008 Jeg skjønner at du er lei på din venninnes vegne, men hva med å plassere skylden og ansvaret der det hører hjemme? Jeg har aldri vært i tvil om hvem som har skylden og ansvaret. Men jeg lurer på hva som må til for at menn skal bli satt på gata og ta konsekvenser for sin oppførsel, hvis det er nok å krype tilbake og komme med godord og så blir man tilgitt? Venninna mi er knust, han lever godt videre. Hva så om kona tilga ham... hvilken forskjell har det for din venninne? Det utgjør all forskjell i verden for han, og det er vanskelig for min venninne (og meg med) å akseptere at han bare kan seile lykkelig videre etter å ha ødelagt så mye for henne. Hun ville vel ikke fortsatt forholdet med denne mannen dersom kona hadde kastet han ut, ville hun vel? Hun ville vel ikke vært sammen med en mann som bedro henne? (for det var i realiteten det han gjorde ved ikke å fortelle at han var gift) I så fall gjør hun da nøyaktig det du kritiserer kona for å gjøre... å være en kvinne som tilgir alt fordi de "elsker hverandre". Hadde hun villet det, skulle vi ha sørget for at hun hadde kommet på andre tanker, selv om jeg heller ikke får dette til å stemme. Jeg likte han veldig godt og jeg tror de to hadde fått det godt sammen. Det er ikke enkelt. Hadde vel endt opp med å ta en 'Charlotte' på han hvis jeg hadde møtt han på gata like etter at dette skjedde. Men for han, feigingen som måtte helgardere seg, er det enkelt. Han hadde ei å falle tilbake på. Kona sitter kanskje og trøster han gjennom kjærlighetsorgen han har etter at det ble slutt med venninna mi for alt vi vet. Han har gjennom dette indirekte lært at helgardering, egoisme og løgner lønner seg. Det fører til mer oppmerksomhet, mer anstrengelser fra kone og eventuelt også, hvis venninna mi hadde gått inn for det, den andre dama.
Leo Skrevet 11. oktober 2008 #6 Skrevet 11. oktober 2008 Jeg forstår ikke helt tittelen på tråden din for uansett hvilken straff denne mannen hadde fått, så hadde det neppe virket preventivt i forhold til utroskap. I min verden er faktisk ikke utroskap en utilgivelig synd og hvis jeg levde i et ekteskap som var rimelig greit og i tillegg kanskje hadde barn, så kunne jeg nok utmerket godt ha tilgitt noe tilsvarende. Godt mulig fyren er en drittsekk, men du sier jo selv at han er en hyggelig og grei utgave av arten, så da er det vel kanskje en grunn til at han tilsynelatende har ordnet opp med sin kone. At venninnen din er lei seg er forståelig, men når man involverer seg følelsesmessig i andre mennesker, så tar man alltid en risiko. Av og til går det galt, men jeg tror som regel ikke det har noe for seg og fordele skyld og iverksette straff. Selv om han tilsynelatende "seiler lykkelig videre" som du sier, så er det for øvrig langt fra sikkert at det er tilfelle.
Gjest argentina Skrevet 11. oktober 2008 #7 Skrevet 11. oktober 2008 Jeg forstår ikke helt tittelen på tråden din for uansett hvilken straff denne mannen hadde fått, så hadde det neppe virket preventivt i forhold til utroskap. Ser nå at det ble litt feil. Hadde egentlig tenkt å skrive litt annerledes, men så tok følelsene overhånd Dersom det blir en trend at alle utro blir kastet ut hjemmefra, tror du ikke mange ville ha tenkt seg om en ekstra gang? I min verden er faktisk ikke utroskap en utilgivelig synd og hvis jeg levde i et ekteskap som var rimelig greit og i tillegg kanskje hadde barn, så kunne jeg nok utmerket godt ha tilgitt noe tilsvarende. Godt mulig fyren er en drittsekk, men du sier jo selv at han er en hyggelig og grei utgave av arten, så da er det vel kanskje en grunn til at han tilsynelatende har ordnet opp med sin kone. Du ville ha fortsatt med en som er i stand til å bedra over lengre tid, og lure andre mennesker som min venninne? At venninnen din er lei seg er forståelig, men når man involverer seg følelsesmessig i andre mennesker, så tar man alltid en risiko. Av og til går det galt, men jeg tror som regel ikke det har noe for seg og fordele skyld og iverksette straff. Selv om han tilsynelatende "seiler lykkelig videre" som du sier, så er det for øvrig langt fra sikkert at det er tilfelle. 'It takes a whole village to raise a child' er et ordtak. Hvis man virkelig elsker noen, vil man ikke da heller gjøre dem den tjenesten at man gir dem litt tough love, kaster dem ut og ber dem rydde opp etter seg og begynne å respektere andre mennesker, i stedet for å tilgi dem fordi man ikke vil miste?
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2008 #8 Skrevet 11. oktober 2008 Om du kan svare på hva som skal få kvinner og slutte å være utro. Så skal jeg si deg hva som skal få menn til og slutte å være utro
Gjest argentina Skrevet 11. oktober 2008 #9 Skrevet 11. oktober 2008 Om du kan svare på hva som skal få kvinner og slutte å være utro. Så skal jeg si deg hva som skal få menn til og slutte å være utro Jeg glemte at det også finnes kvinner som er egoistiske og feige. Hvor mange mennesker ville ha vært utro dersom det var vanlig å ikke tilgi? Tror færre ville ha tatt seg den friheten da, ja . Skjønner godt at den bedratte vil ha det som det var før og dermed tilgir, men er det nødvendigvis 'å elske'? For er ikke 'å elske' det at man gjør det som er det beste for den andre, selv om en selv ikke vinner (beholder) noe på det? Mennesker som holder på som mannen her burde lære seg å slutte å utnytte andre, gro ryggrad og ikke ha dette behovet for bekreftelse fra andre tvert det går dårlig i et forhold. Det kan de bare lære hvis de blir kastet ut og ikke blir tatt i mot med åpne armer. Å 'elske' i en slik situasjon vil som jeg ser det være å utvise tough love, selv om man har mest lyst til å være egoistisk og ha det som det en gang var.
Leo Skrevet 11. oktober 2008 #10 Skrevet 11. oktober 2008 Dersom det blir en trend at alle utro blir kastet ut hjemmefra, tror du ikke mange ville ha tenkt seg om en ekstra gang? Nei. Det begås faktisk flere mord/drap i land med dødsstraff enn det gjør i f.eks. Norge som praktiserer en langt mildere linje. Du ville ha fortsatt med en som er i stand til å bedra over lengre tid, og lure andre mennesker som min venninne? Det vet jeg ikke, men det hele kan hatt en bakenforliggende årsak jeg ikke kjenner til. It takes a whole village to raise a child' er et ordtak. Hvis man virkelig elsker noen, vil man ikke da heller gjøre dem den tjenesten at man gir dem litt tough love, kaster dem ut og ber dem rydde opp etter seg og begynne å respektere andre mennesker, i stedet for å tilgi dem fordi man ikke vil miste? Det er fullstendig mulig å praktisere den linjen uten å sette folk på gaten.
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2008 #11 Skrevet 11. oktober 2008 Eller kanskje mannen eide huset slik at kona hadde havnet på ræva ut døra, eller kanskje hun ikke gav av seg selv slik at han måtte ut for å få seg sex osv osv. Man vet aldri hva som motiverer til tilgivelse. blir kun spekulasjon. Men jaggu er det mange kvinner som også er utro!!
Lissi Skrevet 11. oktober 2008 #12 Skrevet 11. oktober 2008 Man vet jo ikke årsaken til at noen velger å være utro heller.
Possibly Skrevet 11. oktober 2008 #13 Skrevet 11. oktober 2008 Venninna di kommer over det, og om en stund treffer hun en ny. Om han hadde gått fra kona si, så hadde det vel neppe spilt noen rolle fra eller til for din venninne. Hun er uansett blitt lurt, og det er nok det som gjør mest vondt. Hvordan ekteskapet til disse to menneskene fungerer og hva som har fått dem til å gjøre det de gjorde kan vi uansett ikke vite. Jeg mener ihvertfall ikke at vi kvinner er kollektivt ansvarlige for å "oppdra" menn til ikke å være utro ved å påføre dem en bestemt "straff", og om en medsøster velger å ta en mann som har vært utro inn i varmen igjen, så er jeg ikke sint på henne av den grunn. Det får være deres sak.
Gjest Gjest_Bella_* Skrevet 11. oktober 2008 #14 Skrevet 11. oktober 2008 Da er jeg den som sitter igjen her. manne har vært utro, og den andre damen er nå alene og knust. (eller no') Hvordan skal jeg klare meg igjennom forholdet videre ovenfor min mann? Har sagt til ham at han kan bare flytte ut og gå til den andre, men han er foreløpig hos meg. Vet du forresten om at hans kone nå vet om veninnen din? Vet du at det er mange (iallefall jeg) som blir misstektsome når folk skriver om dette du skriver om nå? Er anonym forde jeg vil ikke at hele verden skal vite hva som skjer i mitt forholde når det gjelder dette! Kanskje vi skulle begynne å skrive hvor vi er ifra i landet, oss brukere, anonyme eller ikke. Anonym, Annabell
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2008 #15 Skrevet 11. oktober 2008 Skjønner godt at den bedratte vil ha det som det var før og dermed tilgir, men er det nødvendigvis 'å elske'? For er ikke 'å elske' det at man gjør det som er det beste for den andre, selv om en selv ikke vinner (beholder) noe på det? "Hvis du elsker noen, sett h*n fri! Kommer h*n tilbake er h*n din, gjør h*n det ikke, var h*n det aldri!" Han hadde hatt sin "frihet", han kom tilbake til kona, han er hennes nå hvis hun vil ha han... så enkelt, og så vanskelig.
Gjest Betty89 Skrevet 11. oktober 2008 #16 Skrevet 11. oktober 2008 Hva skal til for at menn slutter å være utro? Svar: Kastrering! Eller et kraftig klask på ballene....
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2008 #17 Skrevet 12. oktober 2008 Hva skal til for at menn slutter å være utro? Svar: Kastrering! Eller et kraftig klask på ballene.... Eller bare lobotomi eller kraftig sinnsforvirring.
-LilleFix- Skrevet 12. oktober 2008 #18 Skrevet 12. oktober 2008 Nå er det langt ifra bare menn som er utro, da. Spørsmålet bør vel heller stilles på generelt grunnlag, uavhengig av kjønn !
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2008 #19 Skrevet 12. oktober 2008 Hva skal til for at menn slutter å være utro? Svar: Kastrering! Eller et kraftig klask på ballene.... Og hva med kvinner...Kanskje rett å slett kutte ut kjønnsorganet.
Top Gun Skrevet 12. oktober 2008 #20 Skrevet 12. oktober 2008 Mennesker er vel ikke skapt for monogami, og det er dermed en naturlig driv for menn å "beseire" flere kvinner. En løsning kan jo være å ha trekanter.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå