Liker han så godt, men jeg starter å tvile likevel..

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt en utrolig flott kar/gutt i 3 uker nå. I starten var alt sååå bra, jeg kjente sommerfuglene i magen før jeg skulle treffe han, og syntes to dage virket som to år før jeg fikk se han igjen.

Han har vist meg på alle gode og positive måter at han liker meg og vil noe mer enn kun en ting. Vi har ikke gjort "det" enda heller..

Alt er egentlig på vei dit jeg har drømt om/lengtet etter. Jeg har vært singel i et par år med tanke på at jeg kommer til å møte en som jeg har det med, som jeg har med han jeg møter nå. Endelig sa det "pang" og alt ser lyst ut.

Problemet mitt, er at når alt er så utrolig bra så starter jeg å tvile. Jeg legger merke til ting ved han som jeg kan irritere meg over, måten han kysser på osv.. Jeg var/er forelska i han. Gleder meg jo til å se han, men når jeg får alt "servert" så blir det for kjedelig.

Problemet mitt er at jeg tidligere har likt litt bad boys.. eller gutter som er sterke, har egne meninger som står ved det på tvers av mine ønsker osv.. (selvstendige gutter). Når jeg er sammen med de, vet jeg at det er feil, og at jeg drømmer om en kar som jeg er sammen med nå. Han jeg møter nå, har de verdiene jeg søker etter i en fremtidig partner, jeg liker han veldig godt og vi "kler" hverandre.

Jeg er bare så lei av meg selv som ikke kan sette ordentlig pris på han jeg møter nå, at jeg bare kan kose meg med han og nyte tiden. Hvorfor må jeg alltid ødelegge for meg selv..Jeg liker han jo så godt, det er bare meg som starter å lage ødeleggende tanker for dette forholdet...

Erfaringer/tips/råd?

[Gjest Gjest]

Tror at du ikke må det hele så alvorlig. Tenk at du er ute etter å ha det hyggelig sammen med denne mannen, uavhengig om det skulle bli noe forhold eller ikke. Nyt heller øyeblikket med han her og nå, ikke tenkt på hva som eventuelt skulle skje i fremtiden.

Når du begynner å lete etter feil o.l. med han, så er nok det en forsvarsmekanisme fra deg selv. Du er redd for å bli skuffet eller at han ikke er bra nok likevel.

Du trenger ikke absolutt å bli sammen med denne mannen. Kanskje er han ikke den rette for deg. Så derfor er det lureste å bare nyte den tiden du har sammen med han, bli kjent med han, så kan du etterhvert vurdere om han er noe for deg. Det finnes jo andre menn der ute også, som du ikke må lukke mulighetene for. Husk at du er ute etter den beste, og ikke den første.

[Gjest Kaya83]

Du er akkurat lik som meg.. Jeg takler ikke det nyforelska-greiene, jeg kjeder meg ekstremt lett og går lei med en gang en gutt duller for mye med meg.. Og de følelsene jeg evt hadde kommer aldri tilbake.. Så hvis jeg merker at jeg begynner å kjede meg, så er det over og ut for min del.. Det kan jo umulig være riktig da..

Jeg MÅ ha en gutt som liker å finne på ting..

Endret 3. mars 2009 av Kaya83

[Muffinsdilla]

Gi det litt tid! Er sikkert en uvant følelse som må få jobbe litt i kroppen, så føler du deg helt sikkert sikrere etter hvert!

[Gjest Alabama]

Kanskje forelskelsen bare har gått over? Jeg var sammen med en kar i nesten et år, og kunne like gjerne dumpa han etter to uker. Det var omtrent så lenge "forelskelsen" varte.

Håper du finner ut av det.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Kanskje forelskelsen bare har gått over? Jeg var sammen med en kar i nesten et år, og kunne like gjerne dumpa han etter to uker. Det var omtrent så lenge "forelskelsen" varte.

Håper du finner ut av det.

Takk for svar dere!

Jobber nattevakt i natt, får tid til å tenke over tingene nå. Her kommer mine refleksjoner over situasjonen til meg og daten min

Det er ikke enkelt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg legger merke til de merkeligste ting og irriterer meg over det. Blir nesten sint på meg selv for at jeg "henger" meg opp i slike ting. Men på en annen måte så er det ingen grunn til å bli sint på meg selv heller, for jeg kan ikke for at jeg føler som jeg føler ovenfor han.. Det er bare noe som er i meg uten at jeg kan styre det.

Syns at gutta må ha selvtillit, være stolte og trygge i seg selv. Det tenner meg IKKE når gutta er usikre, og ikke har selvtillit. Da får de heller late som de har det.. Hvis jenta blir "gutten" i forholdet (i den forstandt at hun må ta styringa fordi han er usikker) blir det veldig feil for meg.

Det er det som er problemet i dette forholdet.. Hadde han vært mer selvsikker og trygg på seg selv hadde det tent meg mer.

Har noen kanskje erfart at typen har kommet seg etter hvert? eller vil de alltid være den "svake" i forholdet...??

[Gjest Gjest]

Du kan ikke forandre på han. Gå videre, og finn en mann som har de egenskapene du ønsker. I mellomtiden går det fint an å være alene.

[Nabodama]

Stemmer det ikke så stemmer det ikke.

Tror jeg ville gått videre hvis jeg var deg.