Syk baby

[Gjest syk baby]

For to uker siden ble vår 6 mnd gamle baby operert pga akutt tarmslyng. Etter inngrepet hadde han problemer med væskebalansen og manglet mye kalium. En stund var det ganske kritisk. Han har vært syk siden midten av september, men ingen skjønte hva som feilte han før han ble akutt verre for to uker siden. Vi ble sendt til et større sykehus i helikopter, da det stod om livet hans. Etter operasjonen lå vi på isolat fordi det hele skyldtes rotavirus.

Vi har vært gjennom mye og jeg skal ikke engang begynne å sette ord på hvor redd jeg har vært. Vi kom hjem for fem dager siden og jeg tenkte at nå skulle alt bli så bra. Men det som i stedet skjedde var at jeg møtte veggen så totalt. Er helt utafor og greier kun å passe babyen og såvidt meg selv. Har derfor sendt pappaen og storebroren bort i helgen for å prøve å ta meg inn igjen.

Noen som har opplevd noe lignendeog vet hva som er lurt å fokusere på nå? Hvordan komme seg til hektene igjen?

[Gjest lillelinn]

hei.

jeg har opplevd dette et par ganger..

ene gangen var da min sønn ble påkjørt.. hele tiden på sykehuset, ambulanse osv var toatalt kaos i hodet mitt, jeg var så redd. troode at hele verden skulle rase.

etter en stund kom vi hjem, alt hadde jo gått bra..

lettelsen var jo enorm... helt til barna var i seng.. gubben sov... jeg satt bare og gråt.. hele natten.. alt jeg tenkte var : TENK OM ditt og datt...

det tok meg lang tid å innse at ditt og datt hadde ikke hendt.. at alt var bra :D

andre gangen var da min siste sønn ble født uten puls...

panikk... han ble tatt fra meg og startet gjenopplivning. alt gikk bra.

glede... så panikk igjen.. vi var på sykehuset i noen mnd.. siden han ikke var bra.. morkaka hadde løsnet uder fødsel. og han trengte litt tid på å komme seg.. men nervene var helt på tur da jeg kom hjem.

den siste er ikke så alvorlig.

min 7 år gamle datter ble utfordret til å skli på et speil... bare i trusa var hun og.

det gikk som det må gå når man setter seg på et speil... 20 sting i skinka og nedover bena..

jeg gråt mine tapre tårer da de lappet henne sammen i 2 timer.

men da jeg kom hjem kom tankene : tenk om det hadde vært hals/annsikt i steden for rumpe og ben... panikk igjen

vi er mødre. vi elsker våre barn.. vi går igjennom ild for dem.

det er vår jobb å være både hysteriske of frynsete innimellom.

gi deg selv tid nå mor. kos deg med babyen. gråt litt av frykt og lykke.

dette går bra:D

fokuser på lykken. på at lille baby er frisk nå, at du har en mann og en dtor gutt til å glede deg over:D ta vare på dem alle, men ta vare på deg selv og.

men det tar tid . og tid har du :D

jeg er glad for å høre at dere er hjemme og har det bra nå:D om du trenger noen å snakke med så send meg en pm :D

klem fra meg

[Gjest Gjest]

For to uker siden ble vår 6 mnd gamle baby operert pga akutt tarmslyng. Etter inngrepet hadde han problemer med væskebalansen og manglet mye kalium. En stund var det ganske kritisk. Han har vært syk siden midten av september, men ingen skjønte hva som feilte han før han ble akutt verre for to uker siden. Vi ble sendt til et større sykehus i helikopter, da det stod om livet hans. Etter operasjonen lå vi på isolat fordi det hele skyldtes rotavirus.

Vi har vært gjennom mye og jeg skal ikke engang begynne å sette ord på hvor redd jeg har vært. Vi kom hjem for fem dager siden og jeg tenkte at nå skulle alt bli så bra. Men det som i stedet skjedde var at jeg møtte veggen så totalt. Er helt utafor og greier kun å passe babyen og såvidt meg selv. Har derfor sendt pappaen og storebroren bort i helgen for å prøve å ta meg inn igjen.

Noen som har opplevd noe lignendeog vet hva som er lurt å fokusere på nå? Hvordan komme seg til hektene igjen?

Det må ha vært en forferdelig opplevelse. Så godt at det går bra med barnet ditt nå.

Det er ofte slik at reaksjonene kommer etterpå. Når man er i situasjonen er kroppen i en slags katastrofeberedskap. Det kan sammenlignes med at du kjører på glatt føre og mister kontrollen over bilen. Du er i ferd med å kræsje med en trailer men klarer å manøvrere unna i siste sekund. Først etterpå kommer den store sjelven og alle tankene. Din sønns sykdomsperiode varte jo over lenger tid og hele denne tiden hadde du kanskje problemer med å slappe av fordi du var bekymret og redd for at sønnen din ikke skulle bli frisk. Det er helt naturlig å føle det slik. Da er det helt naturlig at kroppen trenger å hente seg inn igjen når du igjen klarer å slappe av. Det er en helt naturlig reaksjon. La kroppen få tid til å hvile nå. Den trenger det. Har dere venner eller familie som kan avlaste dere? Med praktisk husarbeid? Passe på storebror noen timer? Trille en tur med lillebror?

Det er bare 5 dager siden dere kom hjem fra sykehuset. Jeg tror mange som har vært gjennom det samme vil få samme reaksjon som du har fått.

[msDelenn]

har selv vært på sykehuset med minstemann med bruket nese. Aldri vært så redd, det var så mye blod. Ambulanse kom, og jeg trodde det værste. Men i ettertid ser jeg hvor heldig vi var. Etter sykehus oppholde og operasjon, så var det en tid jeg hadde så dårlig samvittighet og tenkte det værste, tok all energien min. Heldigvis er det en prossess vi må gjennom tror da jeg. Stå på! Må være sterk for våre barn!