Presenterer du deg?

[pollya]

På en fest eller samling med få personer, så presentere jeg meg alltid for de jeg ikke kjenner. Men opplever også at verten/vertinnen tar seg av denne oppgaven. Det å presentere folk for hverandre.

Vanlig høflighet mener jeg. Er det 70 ukjente, så blir det litt anderledes. Da er man gjerne samlet om en annen person (dåp, bryllup o.l.). Da faller det ikke naturlig å hilse på alle med navn og håndtrykk.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er tragisk når noen bare kommer og ikke hilser. Har faktisk opplevd at noen har invitert noen til min fest, uten å engang hilse på meg. Men hun bare satt der. Og slike er ofte litt arrogante, forventer at andre skal underholde dem og tror at alt kommer til dem på et sølvfat. Det som var litt kult, var at hun kjeda seg hele kvelden og ingen gadd å tenke så mye over at hun var der...

En annen sak er om man er hyggelige, i det minste. På andre plan! Da skal det få være greit... klarer ikke å forvente at alle sammen skal tørre å håndhilse eller si hei, faktisk. Mange er jo veldig sjenerte

[Weleda]

Hilser alltid hvis det er noen jeg ikke kjenner, det er normal folkeskikk. Reagerer på folk som kommer inn og ikke hilser på de andre i rommet, synes det er frekt, og det virker som om de ikke bryr seg. Hilser ikke hvis det er større fester, og det blir unaturlig og ta 50 personer i hånden..

[Gjest Bolledeig]

Jeg hilser, så lenge antallet nye mennesker ikke er avskrekkende. Da introduserer man seg heller til dem man kommer i snakk med.

Det morsomste synes jeg er den særnorske koblingen mellom høflighet og normal folkeskikk, og det å være falsk. Verden blir et bedre sted av at folk er trivelige mot hverandre, og sånt smitter faktisk uansett hvor lite eller mye ektefølthet som ligger bak.

[Gjest Gjest]

Om det ikke er så mange på festen, så hilser jeg på alle. Men om det er ørten stykker jeg ikke kjenner, så hilser jeg bare på de nærmeste, i stedet for å avbryte andre i samtalene bare for å hilse og så gå videre til nestemann.

Jeg synes forøvrig at vertskapet burde gå rundt og presentere folk, jeg. Når jeg har fest, og det kommer en ny person, så presenterer jeg vedkommende for de andre.

Jeg har slitt mye med sosial angst, og det er så mye lettere når det ikke er jeg som trenger å ta initiativet til å snakke til et fremmed menneske.