Felles eller delt økonomi

[Tabris]

Det var ikke før jeg begynte å leste på nett at jeg forsto at det finnes en del samboere (kanskje også gifte?) som har delt økonomi, og jeg lurer på hva som er grunnen for dette?

Jeg spør fordi jeg ikke helt klarer å forstå det, vi hadde felles økonomi fra dag èn. Slik jeg ser det, så er vi en familie, en enhet, og alle pengene kommer til syvende og sist fra samme pott uansett så det har ingenting å si hvem sin konto det ene eller andre beløpet blir hentet fra. Og vi har vært gjennom perioder hvor det vi har tjent har vært svært ulikt og perioder hvor det har vært likt.

Men jeg forstår jo at det er slik jeg ser det, og at andre kan se sitt samboerskap ulikt. Og det er altså disse synene jeg er ute etter - hvis dere har valgt delt økonomi, hva er grunnen?

[Kihn]

Vet ikke om dette blir helt det samme, men jeg og sambo har begge studielån, og disse pengene setter vi inn på en delt konto som begge disponerer med hvert sitt kort; pengene blir brukt på mat, regninger osv. Det som blir til overs etter en måned sparer vi

Samtidig jobber vi begge deltid ved siden av skolen, og 50% av hver vår lønn setter vi inn på en sparekonto, som skal gå til fremtidige utgifter, det er hovedsakelig bryllup som står høyest på lista nå :rødme:

De resterende 50% er våre lommepenger som vi bruker som vi vil, på bøker, klær og annet stæsj som vi ikke MÅ ha.

Jeg tror vi kommer til å gjøre noe av det samme når vi begge kun får lønn også, ser ingen grunn til at vi ikke skal ha en felles pott å ta penger til mat o.l. fra, det funker veldig bra nå.

[Gjest AnneShirley]

Vi hadde delt økonomi da vi først ble samboere. Det var fordi han jobbet og jeg var student og jeg ikke ville at han skulle "sponse meg".

[Suzy]

Jeg har erfaring med det jeg vil kalle delvis delt økonomi, og det tror jeg at jeg ønsker å praktisere senere i livet også.

Vi hadde nemlig hver vår lønnskonto, men en felles utgiftskonto. Til den kontoen trakk vi begge et fast beløp hver måned også betalte vi huslån og regninger fra den, mens vi handlet middag sånn ca fifty fifty av lønnskontoene våre og brukte det øvrige på det vi måtte ønske.

[Kara W]

Vi har det som Suzy, mine, dine og våre penger. Jeg tror den viktigste grunnen til å ha delt økonomi er at man ikke er helt enig om hvordan pengene skal brukes. Dersom man har bare en felles konto blir det lett at den ene kjøper mange små-ting, mens den andre prøver å spare til noe dyrt, men aldri får det til. De fleste som har det slik pleier å ha "passe" med penger. Har man lite er man enig om å bare kjøpe nyttige ting, og har man mye kan man kjøpe hva man vil.

Personlig så er det det å kunne "kaste bort" penger på dill, uten dårlig samvittighet.

Rent praktisk så er det viktig å ha penger som har ditt navn på seg, dersom noe skulle skje.

[Gjest Portis]

Her har vi felles økonomi.

Jeg får penger inn på min konto, han får penger inn på hans konto - vi har en felles regningskonto fordi det er enkelt, men ellers bruker vi hverandres kort som det passer oss.

Har en egen sparekonto, men har ikke fått spart så mye enda.

Det er bare for min egen sikkerhet egentlig, ha litt i bakhånd om noe skulle skje

[Gjest AnneShirley]

Jeg må bare kommentere denne:

Dersom man har bare en felles konto blir det lett at den ene kjøper mange små-ting, mens den andre prøver å spare til noe dyrt, men aldri får det til.

Antall kontoer man har og om man har felles økonomi eller ei har ingen sammenheng.

[Gjest Portis]

Dersom man har bare en felles konto blir det lett at den ene kjøper mange små-ting, mens den andre prøver å spare til noe dyrt, men aldri får det til.

Ikke her i huset. Vi prater nemlig med hverandre og kommer frem til en enighet.

Jeg bruker penger på mat og det er ikke noe vi diskuterer en gang. Må jo ha mat i kjøleskapet liksom.

Men andre ting så hører vi med hverandre om det er greit å bruke penger på ditt og datt.

Men så kjøper vi så og si aldri små ting da, når vi først kjøper noe så er det noe vi trenger eller ønsker oss

[Gjest AnneShirley]

Personlig så er det det å kunne "kaste bort" penger på dill, uten dårlig samvittighet.

Samvittigheten min har ikke vært noe annerledes på dette området enten jeg har hatt helt egen økonomi eller felles. Tro det eller ei

Rent praktisk så er det viktig å ha penger som har ditt navn på seg, dersom noe skulle skje.

Og det har man ikke dersom man har felles økonomi?? Som sagt; antall kontoer og felles/delt økonomi er to vidt forskjellige ting. Alle må, meg bekjent, ha en egen lønnskonto i eget navn for å i det hele tatt få utbetalt lønn, f.eks.

Vi har hver vår lønnskonto og hver vår sparekonto. Men vi sparer til felles mål og har felles enighet omkring store kjøp.

[hufsa!]

Det var ikke før jeg begynte å leste på nett at jeg forsto at det finnes en del samboere (kanskje også gifte?) som har delt økonomi, og jeg lurer på hva som er grunnen for dette?

Jeg spør fordi jeg ikke helt klarer å forstå det, vi hadde felles økonomi fra dag èn. Slik jeg ser det, så er vi en familie, en enhet, og alle pengene kommer til syvende og sist fra samme pott uansett så det har ingenting å si hvem sin konto det ene eller andre beløpet blir hentet fra. Og vi har vært gjennom perioder hvor det vi har tjent har vært svært ulikt og perioder hvor det har vært likt.

Men jeg forstår jo at det er slik jeg ser det, og at andre kan se sitt samboerskap ulikt. Og det er altså disse synene jeg er ute etter - hvis dere har valgt delt økonomi, hva er grunnen?

TAKK,endelig noen som har sjønnt det!!

[Zzyzx]

For oss er det ikke aktuelt å ha felles økonomi. Prioriteringene våre er så ulike at det ville ikke fungert, og det ville blitt en evig kilde til krangel. Dessuten er det han som eier leiligheten vi bor i, så det ville også vært med på å vanskeliggjøre felles økonomi. Det er heller ikke aktuelt at jeg kjøper meg inn i den leiligheten, siden det er å anse som et tapsprosjekt for meg. Vi setter inn et forhåndsbestemt beløp hver på en felleskonto, det skal dekke alt utenom hans lån. Jeg betaler en god del på dette, han taper ikke akkurat på å ha meg i leiligheten.

Jeg klarer altså ikke å se hvordan felles økonomi skulle fungert for oss i det hele tatt. Det fungerer så greit sånn som det er. Vi må jo likevel bli enige om fellesinnkjøp av både større og mindre ting.

[AnetteR]

Vi har en type felles/delt økonomi. (10 år sammen - 8 som samboere/gift).

Vi har hver vår lønnskonto, og en felles brukskonto samt felles lån. Vi tjener omtrent det samme. Hver måned overfører begge en del penger til felleskontoen, da vi tjener ok er det alltid mer enn nok penger her. Vi sparer felles i lånet (rammelån) ca 5-10 000 i måneden.

Bankutskrifter fra alle tre konti blir printet og satt i perm, så vi har fullt innsyn, selv om ingen går og ser på den andres papirer. Jeg synes dette er et veldig ok system, da jeg føler at jeg har en selvstendig økonomi på siden av fellesøkonomien. Om jeg vil kjøpe meg sko til 3000, er det mine lønnspenger, og han har ingenting med hvor mye det koster så lenge jeg kjører over min del til fellesen hver måned.

Mitt inntrykk er at de fleste jenter på min alder som har en del utdannelse og tjener det samme som partneren, har et liknende system. Men hadde jeg vært delvis hjemmeværende eller han hadde tjent en del mer enn meg, ville vi nok valgt et annet system.

[Gjest Gjest]

Vi har vel en variant av delt økonomi. Vi har en konto som begge har kort til, og som vi begge setter inn det samme beløpet på hver måned. Denne kontoen bruker vi på ting som er til oss, altså vi betaler regninger, mat, ting til hus og hage, felles ferier og fornøyelser, osv fra denne kontoen.

Så har vi "våre egne" penger utenom.

Siden vi allerede har satt av penger til alt vi felles trenger, og også sparer felles til felles prosjekter, så er resten av "våre egne" penger noe vi kan bruke fritt, helt uten å diskutere med hverandre.

Om han kjøper noe jeg synes er helt tullete, så gjør det meg ikke noe. Det går ikke ut over min økonomi på noe som helst vis.

Om jeg kjøper noe han synes er helt tullete, så gjør ikke det ham noe.

Hadde vi hatt alt felles, så hadde vi måttet diskutere slike ting for hver gang en av oss hadde lyst på noe og den andre ikke. Jeg hadde ihvertfall ikke hatt samvittighet til å kjøpe noe dyrt bare til meg selv om det gikk av penger som heller kunne gått til "oss". Nå har vi allerede satt av pengene som skal være til "oss", så det er ikke noe problem.

En helt annen ting er som sikkerhet i tilfelle forholdet går skeis. Jeg tror selvsagt ikke at forholdet kommer til å gjøre det, men jeg kan ikke vite dette. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli ufør heller, men jeg har likevel uføreforsikring.

Det har jo vært et par tråder her om folk som ikke har råd til å bryte ut av et forhold. Slik er det ikke for meg. Jeg har penger som han ikke kan røre. Og omvendt, han har sine midler om han har lyst til å bryte fri.

Og så liker jeg å ha kontroll. Jeg liker å ha noe som er bare mitt. Jeg hadde fått litt hetta av å ikke vite med sikkerhet hvor mye penger jeg har på sparekontoen min, fordi partneren kanskje hadde tatt ut mye penger plutselig til et eller annet "viktig" (les: nytt spillkonsoll ).

Jeg ser ikke på meg selv som en halvdel i et par, og kun det. For meg er det også viktig å være et selvstendig individ. Jeg føler meg litt mer som et selvstendig individ når jeg har noe som er mitt og bare mitt.

Om det funker for andre med full tilgang til hverandres konti, så fint for dem. Jeg kunne aldri hatt det slik. Heldigvis er partneren min enig. Så delt økonomi funker best for oss.

[Gjest AnneShirley]

Jeg har full forståelse for at folk velger delt økonomi, men synes det er utrolig mange snodige oppfatninger om hva det innebærer å ha felles økonomi.

Hadde vi hatt alt felles, så hadde vi måttet diskutere slike ting for hver gang en av oss hadde lyst på noe og den andre ikke.

Det gjør vi ikke. Vi handler "vanlige ting" som klær, hobby/friluftsutstyr, elektronikk osv uten å "måtte" diskutere med den andre.

Jeg hadde ihvertfall ikke hatt samvittighet til å kjøpe noe dyrt bare til meg selv om det gikk av penger som heller kunne gått til "oss".

Jeg vet at jeg skal kjøpe ting til bare meg, og at han gjør det samme. Får dårlig samvittighet om jeg kjøper noe som er "ufornuftig" eller vel dyrt, men det gjorde jeg så absolutt når jeg var singel også. Det går jo alltid ut over noe annet.

Og så liker jeg å ha kontroll. Jeg liker å ha noe som er bare mitt. Jeg hadde fått litt hetta av å ikke vite med sikkerhet hvor mye penger jeg har på sparekontoen min, fordi partneren kanskje hadde tatt ut mye penger plutselig til et eller annet "viktig" (les: nytt spillkonsoll ).

Min mann har aldri og kommer aldri til å ha tilgang til å ta ut penger av noen av mine kontoer. Full kontroll her.

Om det funker for andre med full tilgang til hverandres konti, så fint for dem. Jeg kunne aldri hatt det slik.

Ikke jeg heller. Men det må man da slett ikke ha selv om man har felles økonomi.

[Gjest moodi blu]

Jeg tror ikke det er så viktig hvordan man ordner økonomien så lenge man er enige om det systemet det legges opp til. Jeg tror ikke at folk med delt økonomi er mindre innstilt på at forholdet skal vare enn de med felles økonomi. Ofte tror jeg at det er den økonomiske innstillingen til begge partene som avgjør hva de velger. Noen har den beste kjæresten i verden på alle andre områder enn den økonomiske, og de innretter seg deretter. Mens andre er like ryddige på det området.

Jeg har opplevd en av hver, den siste er klart å foretrekke. For ordtaket "når krybba er tom bites hestene" stemmer absolutt.

[Tabris]

Takker for mange svar.

Vi har begge samme holdning om at vi så lite som mulig skal kjøpe noe bare for å kjøpe, så vi har et forholdsvis lite forbruk (noe som vel også kommer av at det er begrenset hvor mye penger vi har som studenter med deltidsjobb). Sånn sett er det bra at vi ikke kjøper noe uten å diskutere det og bli enige først, det er også med på å holde unødvendig forbruk nede.

Noen ganger så gir kanskje den ene etter om et unødvendig kjøp slik at den andre da kan forsvare eget kjøp, så det går seg uansett til.

For meg faller det bare helt naturlig å se på alt som våre penger, uansett hvilken konto det kommer inn på. Alt går jo i samme potten til de samme tingene uansett.

[Gjest Gjest]

For oss fungerer det bra å ha delvis delt økonomi. Vi deler på fellesutgiftene etter evne (stort sett 50/50 fordi vi har lave utgifter, selv når vi ikke alltid tjener likt), har ganske få felles spareprosjekter (men deler og bytter på å kjøpe inn nødvendige større ting til huset) og hvert vårt forbruk.

Vi har nokså forskjellig syn på det med sparing og forbruk - det er den viktigste grunnen til at vi har litt delt økonomi. Samboern min kjøper gjerne filmer og datautstyr og spill for omtrent alt han har til overs (ikke skjønner jeg at det er mulig, men det er det), mens jeg bruker lite penger. Jeg tjener også lite i perioder, så jeg sparer mer for å ha en viss sikkerhet og selvstendighet, samtidig som jeg ikke har mulighet til å sette av noe særlig til en "sikker fellessparing" - så jeg er jo like egoistisk jeg på et vis, og synes ikke jeg kan forvente at samboern alene skal spare til "oss"; det vi har av sparepenger er hver våre sparepenger, selv om noe antagelig blir brukt til felles bolig e.l etter hvert. Men det er også sånn at om den ene av oss (les: jeg) ikke har penger i kortere periode, betaler den andre fellesutgifter, mat etc uten å knipe inn på hva den fattige får lov til å spise Selv om vi har forskjellig forbruk og inntekt prioriterer begge faste utgifter og sånt før alt annet. Jeg liker også å klare meg mest mulig på mine egne penger selv om jeg må leve litt enkelt.

Så derfor har vi vel en form for delt økonomi, hvis det er det vi har, da, begge nyter jo godt av at vi bor sammen og deler på utgiftene selv om vi også bruker penger hver for oss :klø: Noen ganger føler jeg at det blir mest skinnuenighet og definisjonsforskjeller hva man kaller felles og delt økonomi.

[LilleLavendel]

Her har vi hver våre penger.. dette er fordi vi har omtrent lik inntekt, Vi setter av like mye til huslån og andre regninger, jeg styrer med huslånet og han med de andre regningene...Dette er fordi huslånet er i min bank.. og han har best rente på regningskontoer.. hehe...

Men er det sånn at en av oss har litt lite på kontoen så kommer det noen penger fra andre kontoen.. eller vi bruker dens andres kort.. Vi vet begge hvor mye den andre har sånn ca.. og det spiller ingen rolle hvem som tar hvilken utgift.. da det i bunn og grunn kommer fra "våre penger" samme hvordan man snur og vender på det...

[Gjest Gjest]

Vi har felles kontoer og felles lån. Noe annet er helt utenkelig for oss.

Vi snakker selvfølgelig sammen før vi foretar større innkjøp og har en felles forståelse for hvordan vi disponerer penger i det daglige.

Jeg kan rett og slett ikke begripe par som sitter og deler på kassaplappen når de har handlet mat.

[Kara W]

Samvittigheten min har ikke vært noe annerledes på dette området enten jeg har hatt helt egen økonomi eller felles. Tro det eller ei

Jeg har ingen problemer med å tro deg. TS spurte om hva grunnen var til at noen ikke hadde felles økonomi. Dette er en veldig vanlig grunn.

Og det har man ikke dersom man har felles økonomi?? Som sagt; antall kontoer og felles/delt økonomi er to vidt forskjellige ting. Alle må, meg bekjent, ha en egen lønnskonto i eget navn for å i det hele tatt få utbetalt lønn, f.eks.

Hvorvidt man kan få lønn inn på en annens konto vet jeg ingenting om. Det jeg derimot vet er at bare en person kan stå som eier på kontoen. Det betyr at overfor myndighetene er det denne personens penger. Dersom eier av kontoen dør vil alle dens kontoer bli låst. Det er en av grunnene til at man alltid bør ha en konto i eget navn.

Vi har hver vår lønnskonto og hver vår sparekonto. Men vi sparer til felles mål og har felles enighet omkring store kjøp.

Som nevnt tideligere så er det å ha et relativt likt syn på forbruk en viktig forutsettning for å kunne ha delt økonomi. I de mange debattene som har vært om dette på KG har jeg fått inntrykk av at mine/dine/våre penger er den vanligste måten å dele på idag. Jeg har også inntrykk av at de som praktiserer felles økonomi er de som har vanskligst for å skjønne at andre kan velge noe annet.