stole på tenåringen

[Gjest Gjest]

Det er jo som kjent viktig å la barn vite at du stoler på dem. Om de føler du mistror dem så kan det føre mye trøbbel med seg.

Men hva gjør man, når man gang på gang avslører at tenåringen i huset lyver om hvor h*n har vært eller hva h*n har gjort?

Samme tenåring blir da sur og sier "du stoler jo ikke på meg" når h*n i ettertid får begrensede "rettigheter". Hva svarer man da?

- Jo, klart jeg stoler på deg.

eller

- Nei, jeg stoler ikke på deg pga de gangene du har løyet for meg, nå må du bygge opp tilliten på nytt.

[msDelenn]

Det er jo som kjent viktig å la barn vite at du stoler på dem. Om de føler du mistror dem så kan det føre mye trøbbel med seg.

Men hva gjør man, når man gang på gang avslører at tenåringen i huset lyver om hvor h*n har vært eller hva h*n har gjort?

Samme tenåring blir da sur og sier "du stoler jo ikke på meg" når h*n i ettertid får begrensede "rettigheter". Hva svarer man da?

- Jo, klart jeg stoler på deg.

eller

- Nei, jeg stoler ikke på deg pga de gangene du har løyet for meg, nå må du bygge opp tilliten på nytt.

Jeg ville ha svart det siste. At personen har løyet så ofte at man kan ikke stole på personen lenger. At barnet må vise seg å opptjene tilliten tilbake.

[Gjest kona]

Jeg hadde også gått for det siste utsagnet, for lyver man så fører det med seg noen konsekvenser. I dette tilfellet må tenåringen opparbeide seg ny tillit.

[Gjest ts]

Jeg er enig med dere to som har svart her. Dilemmaet mitt er i tillegg dette: Jeg er stemor til tenåringen det er snakk om. Tenåringens mor sier "jo, klart jeg stoler på deg" i slike situasjoner. (Jeg har hørt dette selv, det er ikke bare noe tenåringen påstår)

Jeg som stemor setter ikke regler for tenåringen uansett, det er det mor og far som gjør. Men når tenåringen henvender seg direkte til meg og klager over å ikke bli trodd, hva sier jeg da? Skal jeg være lojal mot biomor og si det samme som henne? Eller skal jeg være ærlig og si det jeg tenker? Far er usikker på det samme. Han vil ikke motarbeide biomor som mener det er viktig å vise tenåringer at man stoler på dem. Men samtidig så har han jo mistet tilliten til tenåringen sin som lyver støtt og stadig.

[Susan Sto Helit]

En tenåring er da voksen nok til å forstå det meste.

Min to-åring forstår at det er forskjell på hvordan man blir behandlet av forskjellige mennesker.

Hvis du og faren er enige, så får dere gjøre det hos dere, og så får mor gjøre som hun vil. (Evt. så får hun og far bli enige om noe de begge kan leve med.)

Jeg ville hvertfall fortalt en tenåring som jeg vet at lyver, at jeg gjerne ville stole på h*n, men at det var vanskelig når jeg visste at h*n har løyet før.

Foreslå at tenåringen er med på å finne løsningen på saken. hva h*n må gjøre for å vise at h*n er til å stole på.

[Jade]

"Jeg stoler på deg, når du har gitt meg grunn til å stole på deg."

Jeg går utifra at de inndratte rettighetene/godene er tidsbegrenset, og at de får en sjans til å bevise at de kan stoles på etter det?