Jeg er så utrolig sliten av alt som skjer..

[Gjest Gjest_Lille_meg_*]

I det siste har jeg og min samboer hatt det skikkelig stritt, veldig stritt, uten at jeg skal gå nærmere innpå hva som har skjedd, men det er ingen god ting.. Vi preges av stress, depresjoner og til dels angst om dagen, blant annet for økonomien vår. For en stund siden hadde vi begge godt betalte jobber, syns jeg hvertfall, og klarte oss helt ok. Jeg ble sagt opp pga nedskjæringer og vi sitter nå med bare en god inntekt, og i tillegg har vi flere regninger enn vi klarer å betale. Jeg søker jobber hver dag, men bekymrer meg mye om hvordan dette skal gå, mest sannsynlig må vi etterhvert flytte til ett billigere sted, og dermed kanskje omplassere våre 2 hunder som vi har hatt i så lang tid allerede.. Som dere kanskje har skjønt så sliter dette virkelig på meg, i tillegg har kusinen min fått konstantert brystkreft med spredning, noe jeg finner helt katastrofisk siden hun også er min beste venn..

Så til poenget; Midt oppi alt dette har jeg ei venninne som jeg har hatt i 2 år nå, før ting begynte å gå nedover for meg, hadde jeg det som sagt veldig bra, og kunne ofte sitte med henne og snakke både på msn og sms, ofte møttes vi også. Men nå som ting er virkelig nedkjørt her, så er jeg for sliten til å snakke med lenge med henne i telefonen, for hun gir seg ALDRI! Jeg er flink til å si i fra, men hun nekter bare å legge på, alltid er det noe hun "bare skal nevne", og dette kan til slutt gå over flere timer :S Ender med at jeg bare slår av mobilen midt i samtalen og 4-5 timer senere sender sms og sier batteriet ladet ut.. Og hun respekterer ikke det som skjer rundt oss i det hele tatt, hun respekterer ikke at jeg er for sliten til å hjelpe henne med alskens greier hele dagen, at jeg ikke bare kan sitte der og prate HELE dagen som hun så gjerne vil.. Jeg må prøve å finne ut av hva som skal skje i livet vårt etterhvert, men som sagt eier ikke hun respekt

Hun sender sms'er der hun bruker de styggeste ordene om min samboer og sier det er hans skyld dette uføret vi er i, at jeg skal dumpe ham og bare flytte vekk herfra, at jeg er dum som gidder å bruke tid på en sann mann.. ja, generelt sett er hun SKIKKELIG sint om dagene fordi jeg ikke fokuserer 100% på henne

Jeg aner ikke hvordan jeg skal få henne til å roe ned, i helgen hadde hun en skikkelig utblåsning der hun VIRKELIG snakket stygge ting om samboeren min og sa at om jeg ikke kom meg vekk herfra, så skulle hun hente meg! Jeg logget av datamaskinen midt i samtalen og orket ikke mer, for der og da brøt jeg bare sammen i gråt.. Jeg orker virkelig ikke dette pratet hennes om dagen, jeg er bare så sliten av alt som skjer.. Og Jeg forstår ikke hvorfor hun sier disse tingene, aldri har min samboer gjort meg noe vondt eller behandlet forholdet vårt skjødesløst

Kan noen hjelpe meg med litt råd og tips, hva skal jeg si til henne? Jeg vet ikke hva jeg skal si lengre, hun nekter å høre på meg..

[TiaMaria86]

Skjønner dette er en ekkel sak for deg, i og med at du har så mye å stri med

Du kan kanskje bare sende henne en mail, eller sms, der du forklarer alt og sier at du bare trenger tid, og at hvis hun ikke kan støtte deg, kan hun heller holde seg litt unna..?

Lykke til!

[Lissi]

En slik venninne må du kvitte deg med snarest. Hva gir hun deg?

Bare dritt! Blokker henne fra msn. La være å svare når hun ringer.

Hun fucker jo bare til alt for deg. Slike venner trenger man IKKE.

[Wildy]

Blokker henne,ikke svar på mail om hun sender det og ikke svar på meldinger eller telefon. få henne ut av livet ditt snarest!

[TiaMaria86]

Glem mitt forrige forslag, de andre her har rett. Etter å ha tenkt meg om, innser jeg at dette må være den type menneske som bare er interessert i seg og sitt, du sier jo at hun er skikkelig sint pga du ikke fokuserer 100% på henne, noe som får meg til å mistenke at du har stilt langt mer opp for henne enn hun har stilt opp for deg... Bare drit i henne og bli kvitt henne! Du kan ikke ha ett slikt menneske i livet ditt nå, hun fucker deg bare opp, som det så fint ble sagt her.

[Gjest Gjest]

Du har gått fra å være en overskuddsperson til å bli en underskuddsperson hva angår vennskap. Når man har det bra selv har man overskudd til andre, når det ikke går så bra har man mindre overskudd til andre. I dag kunne det vært deg som behøvde litt ekstra oppmerksomhet, som trenger å øse ut bekymringer og få oppmerksomhet, men det gamle mønsteret fortsetter.

Dette er vanligere enn hva du tror, jeg har opplevd det samme. Når man har det bra tar man lettere på ting, og det er ikke så viktig når andre setter seg selv først. Tvert om, det blir et lite goodwill-prosjekt ut av det og man kan investere mye tid for å hjelpe andre. Men når det butter så endrer holdningen seg, man trekker seg inn i seg selv (om man er voksen og selvstendig) og fokuserer på egen situasjon. De som før var avhengig av deg og som du kanskje var litt stolt av å hjelpe uselvisk, blir en klamp om foten. Dette mønsteret er selvdrivende og blir enda verre, for de merker at du ikke er som før og investerer mer tid i å mase enda mer. I tillegg: Om du vil ha 'space' nå etter mange års støtte og hjelp, og føler at du fortjener det etter så mye uselvisk hjelp, så føler du at du får null gehør og blir enda mer avvisende.

Jeg kaller det 'overskuddsvenner' og 'underskuddsvenner' - man kan dele sine venner inn i de to kategoriene (med litt nennsomhet, selvfølgelig, alle har sine perioder), og man kan ikke ha et vennskap til en underskuddsvenn om man ikke selv er en overskuddsperson, eller i alle fall trenger man en pause.

Foreslår at du snakker med henne og forteller hvordan det er, kanskje har hun evnen til å forstå, kanskje ikke. Men ettersom det er du som har endret deg synes jeg det ville være det hederlige å gjøre.

[Luckyme]

Huff da

Sånn skal ikke ett vennskap være

Venner er personer som stiller opp for deg i positive stunder og negative. De skal ta deg for den du er, og ett vennskap skal være oppbyggende og en positiv følelse. De skal ikke bryte deg ned, og ikke ta ett hint når du sier stopp. Dette er ikke vennskap. hun suger all energi ut av deg, og gir deg dårlig samvittighet av å ikke stille opp, når du faktisk ikke har energi eller mulighet til å tilby dette tilbake. I mine øyne virker hun manipulerende, og har antagelig ikke så mange venninner, og prøver det hun kan for å få deg alene, slik at hun har selskap( Dette er jo selvsagt kun synsing fra min side, men kjenner til flere slike tilfeller)

Jeg hadde fulgt rådene som flere har nevnt! Kutt all kontakt, kutt MSN, ikke svar tlf, og slett alle mld du får fra henne uten å lese dem, slik at du ikke sitter å får dårlig samvittighet.

2 års vennskap er ikke så lang tid, og at hun viser slik side av seg selv, hadde vært toppen på kaka.. makan til oppførsel

Lykke til med jobbsøkingen og med samboer. fokuser på disse tingene, enn la henne bryte deg ned mere

[Gjest Gjest_Lille_meg_*]

Du har gått fra å være en overskuddsperson til å bli en underskuddsperson hva angår vennskap. Når man har det bra selv har man overskudd til andre, når det ikke går så bra har man mindre overskudd til andre. I dag kunne det vært deg som behøvde litt ekstra oppmerksomhet, som trenger å øse ut bekymringer og få oppmerksomhet, men det gamle mønsteret fortsetter.

Dette er vanligere enn hva du tror, jeg har opplevd det samme. Når man har det bra tar man lettere på ting, og det er ikke så viktig når andre setter seg selv først. Tvert om, det blir et lite goodwill-prosjekt ut av det og man kan investere mye tid for å hjelpe andre. Men når det butter så endrer holdningen seg, man trekker seg inn i seg selv (om man er voksen og selvstendig) og fokuserer på egen situasjon. De som før var avhengig av deg og som du kanskje var litt stolt av å hjelpe uselvisk, blir en klamp om foten. Dette mønsteret er selvdrivende og blir enda verre, for de merker at du ikke er som før og investerer mer tid i å mase enda mer. I tillegg: Om du vil ha 'space' nå etter mange års støtte og hjelp, og føler at du fortjener det etter så mye uselvisk hjelp, så føler du at du får null gehør og blir enda mer avvisende.

Jeg kaller det 'overskuddsvenner' og 'underskuddsvenner' - man kan dele sine venner inn i de to kategoriene (med litt nennsomhet, selvfølgelig, alle har sine perioder), og man kan ikke ha et vennskap til en underskuddsvenn om man ikke selv er en overskuddsperson, eller i alle fall trenger man en pause.

Foreslår at du snakker med henne og forteller hvordan det er, kanskje har hun evnen til å forstå, kanskje ikke. Men ettersom det er du som har endret deg synes jeg det ville være det hederlige å gjøre.

Ja, jeg er helt klar over at siden det er JEG som plutselig endret meg så fortjener hun en forklaring, men det er jo der jeg kommer fullstendig til kort..

Jeg prøver å snakke med henne, prøvde å ringe henne i går kveld, men hun tok ikke telefonen så jeg sendte en VELDIG lang mail til henne der jeg forklarte alt sammen, fortalte henne hvordan jeg føler meg om dagene, at jeg trenger litt støtte for ikke å nærmeste deise i bakken her. Følte jeg hadde fått ut alt jeg ville si til henne, jeg hadde IKKE no sint eller forsvarende tone overfor henne, jeg bare forklarte ut og la meg langflat. Nesten unnskyldte for at jeg ikke kunne være der for henne.. I morges kom svaret, hun skrev at hun forstod, men at hun ikke klarer seg uten meg NÅ, så jeg måtte bare "være så snill å ikke skyve henne unna, og fokusere mer på henne nå om dagen". Hun rett og slett bare blåste i å svare meg på det jeg lurte på, spm om Space og litt forståelse for hvordan vi har det. Ba henne også om å slutte å kalle samboeren min stygge ting, det er virkelig sårende å høre hva hun kan si om han! Han har hjulpet henne mye, feks da hun skulle flytte så var han der med firmavarebilen og hjalp henne så hun slapp å leie flyttebil osv osv.. Jeg bare forstår ikke dette, uansett hva jeg sier til henne, så virker det som om hun har en egen oppfatning av ting, og nekter å endre sitt syn på alt.. Jeg aner rett og slett ikke, jeg føler ikke at jeg er i stand til å ta standpunkt til dette nå om dagen, jeg aner ikke hva jeg skal fortelle henne lengre

[Gjest Gjest_Lille_meg_*]

Huff da

Sånn skal ikke ett vennskap være

Venner er personer som stiller opp for deg i positive stunder og negative. De skal ta deg for den du er, og ett vennskap skal være oppbyggende og en positiv følelse. De skal ikke bryte deg ned, og ikke ta ett hint når du sier stopp. Dette er ikke vennskap. hun suger all energi ut av deg, og gir deg dårlig samvittighet av å ikke stille opp, når du faktisk ikke har energi eller mulighet til å tilby dette tilbake. I mine øyne virker hun manipulerende, og har antagelig ikke så mange venninner, og prøver det hun kan for å få deg alene, slik at hun har selskap( Dette er jo selvsagt kun synsing fra min side, men kjenner til flere slike tilfeller)

Jeg hadde fulgt rådene som flere har nevnt! Kutt all kontakt, kutt MSN, ikke svar tlf, og slett alle mld du får fra henne uten å lese dem, slik at du ikke sitter å får dårlig samvittighet.

2 års vennskap er ikke så lang tid, og at hun viser slik side av seg selv, hadde vært toppen på kaka.. makan til oppførsel

Lykke til med jobbsøkingen og med samboer. fokuser på disse tingene, enn la henne bryte deg ned mere

For å si det slik, det du ser "i dine øyne" i denne saken, er visst temmelig korrekt også. Jeg er bare litt skuffet og lei meg over henne, jeg stilte jo så mye opp, alltid når hun trengte det. Nå er det jeg som trenger litt trøst og at noen stiller opp, men måten hun oppfører seg på får meg til å tro at jeg burde ikke la mine problemer komme i veien for å hjelpe henne! Av alle ting føler jeg ekstremt dårlig samvittighet for dette, en stund begynte jeg faktisk å stille spm om det var JEG som ikke er helt i water i denne saken, men jeg er jo klar over at jeg ikke skal tenke slik, at det ikke er slik.. håper jeg hvertfall ikke!! Tusen takk for all støtte og tips, fra deg og alle de andre her, det hjelper å få luftet tankene og gjerne få noen svar på ting :)

[Gjest Ulva35]

En slik venninne må du kvitte deg med snarest. Hva gir hun deg?

Bare dritt! Blokker henne fra msn. La være å svare når hun ringer.

Hun fucker jo bare til alt for deg. Slike venner trenger man IKKE.

Dette er jeg helt enig i. Hva slags rett har hun til å kritisere din samboer? Og venner som kun stiller opp i medgang og ikke i motgang er ikke noe å samle på.

Lykke til med alt

[Luckyme]

Det er slik manipulerende mennesker holder på

Det er lett å finne seg i for mye, nettopp for at de spiller på samvittigheten din, og enden på visa er at alt er jo egentlig din skyld, ikke sant? For hadde ikke du sagt ditt eller datt, hadde ikke hun reagert, og hvis du hadde gjort som hun sa, så ville alt være greit.. Hun stiller krav til deg, og hvis du ikke gjør dette, blir hun sinna, og du trekker deg tilbake og lar deg påvirke, og resultatet er å bli nedpsyket, og finner deg i å bli behandlet slik?

Korriger meg gjerne, men hvis mennesket spiller på disse kortene, er hun også i mine øyne psykopat. Jeg har en samboer som er slik, og tilslutt er det ett helvete å bli kvitt dem.. Meeeen, man holder ut og unnskylder og utsetter, for egentlig er de jo så morsomme og lette å prate med bla.bla.bla..

Vær grei mot deg selv, og ikke sett deg ut for slike mennesker. De vil ikke gjøre noe godt mot deg, utenom å dyrke sitt eget ego. Dette er jo en venninne, så prossessen bør bli litt enklere enn min, selv om jeg er på vei

Du vil bli sterkere på sikt! du trenger ikke noen som skal holde deg nede unødvendig..

Masse lykke til uansett

[Gjest Gjest_Lille_meg_*]

Det er slik manipulerende mennesker holder på

Det er lett å finne seg i for mye, nettopp for at de spiller på samvittigheten din, og enden på visa er at alt er jo egentlig din skyld, ikke sant? For hadde ikke du sagt ditt eller datt, hadde ikke hun reagert, og hvis du hadde gjort som hun sa, så ville alt være greit.. Hun stiller krav til deg, og hvis du ikke gjør dette, blir hun sinna, og du trekker deg tilbake og lar deg påvirke, og resultatet er å bli nedpsyket, og finner deg i å bli behandlet slik?

Korriger meg gjerne, men hvis mennesket spiller på disse kortene, er hun også i mine øyne psykopat. Jeg har en samboer som er slik, og tilslutt er det ett helvete å bli kvitt dem.. Meeeen, man holder ut og unnskylder og utsetter, for egentlig er de jo så morsomme og lette å prate med bla.bla.bla..

Vær grei mot deg selv, og ikke sett deg ut for slike mennesker. De vil ikke gjøre noe godt mot deg, utenom å dyrke sitt eget ego. Dette er jo en venninne, så prossessen bør bli litt enklere enn min, selv om jeg er på vei

Du vil bli sterkere på sikt! du trenger ikke noen som skal holde deg nede unødvendig..

Masse lykke til uansett

Jeg har ingenting å korrigere i det du sa, nei.. faen altså, trodde ikke at jeg skulle havne i denne situasjonen med ei VENNINNE..! Jeg hadde en slik samboer en gang jeg og, og han var ikke mye stabil nei.. Men ble jo kvitt ham også, etter 3 jævla år med dritt og prosesser.. Jeg trodde faktisk ikke at jeg er typen til å havne i dette, jeg mener.. jeg er egentlig veldig sterk psykisk, jeg lar ingen overkjøre meg eller noe slikt, men jeg er tydligvis ikke den mest snartenkte i denne verden heller! Jeg mener, dama har jo holdt på å infiltrere fokuset mitt i 2 år nå, jeg har faktisk skjemt henne fullstendig bort i dette, jeg kan nesten forstå at hun forlanger min støtte og fokus hele tiden nå.. jeg skal hvertfall ikke ha unger med det første forstår jeg..!

Gjør meg trist å høre at samboeren din ikke behandler deg noe godt heller, men sann som du snakker så forstår jeg at du sitter med nøyaktig samme følelser som meg om dagen, bare en hel del mye sterkere og dypere siden dette tross alt er din partner det er snakk om.. Er det noe du vil fortelle mer om, eller vil du helst holde det for deg selv?

[Luckyme]

Hei gjest.

Hvis du ser på mine innlegg på forumet her, vil du nok kanskje forstå litt mere

Uansett så kjenner jeg igjen metoden slike mennesker holder på, og jeg er jo selv en sterk, selvstendig person, og alltid hatt mange venner, og hvorfor man møter slike mennesker, og lar seg gradvis påvirke er ikke godt å si.. Hadde ihvertfall ikke sett meg i denne situasjonen for 4 år siden.

Jeg føler meg usynlig bundet og kneblet, og det er vanskelig for andre å se denne situasjonen.

Jeg skjønner deg godt når det gjelder denne venninnen, og vær glad hun kun er venninne

Det er kun du selv som kan ta avgjørelsen for deg, ingen andre er sjef over ditt liv.. Jeg geder meg til den situasjonen igjen vil gjelde for meg

[Gjest Gjest]

Ja, jeg er helt klar over at siden det er JEG som plutselig endret meg så fortjener hun en forklaring, men det er jo der jeg kommer fullstendig til kort..

Jeg prøver å snakke med henne, prøvde å ringe henne i går kveld, men hun tok ikke telefonen så jeg sendte en VELDIG lang mail til henne der jeg forklarte alt sammen, fortalte henne hvordan jeg føler meg om dagene, at jeg trenger litt støtte for ikke å nærmeste deise i bakken her. Følte jeg hadde fått ut alt jeg ville si til henne, jeg hadde IKKE no sint eller forsvarende tone overfor henne, jeg bare forklarte ut og la meg langflat. Nesten unnskyldte for at jeg ikke kunne være der for henne.. I morges kom svaret, hun skrev at hun forstod, men at hun ikke klarer seg uten meg NÅ, så jeg måtte bare "være så snill å ikke skyve henne unna, og fokusere mer på henne nå om dagen". Hun rett og slett bare blåste i å svare meg på det jeg lurte på, spm om Space og litt forståelse for hvordan vi har det. Ba henne også om å slutte å kalle samboeren min stygge ting, det er virkelig sårende å høre hva hun kan si om han! Han har hjulpet henne mye, feks da hun skulle flytte så var han der med firmavarebilen og hjalp henne så hun slapp å leie flyttebil osv osv.. Jeg bare forstår ikke dette, uansett hva jeg sier til henne, så virker det som om hun har en egen oppfatning av ting, og nekter å endre sitt syn på alt.. Jeg aner rett og slett ikke, jeg føler ikke at jeg er i stand til å ta standpunkt til dette nå om dagen, jeg aner ikke hva jeg skal fortelle henne lengre

Jeg mente det ikke som kritikk av deg, altså. Du er jo inne i en periode der du trenger mer rom, for meg er det veldig forståelig

Du er dessuten full av selvforsvar her, noe som får meg til å kjenne meg igjen. Pass på selvbildet ditt når noen bruker din samvittighet mot deg.

Jeg vet ikke hvilken mennesketype du er men om du har noen andre venninner som kan støtte deg og bygge opp selvbildet er det mulig å fylle på i andre enden med oppturer, og fremdeles beholde vennskapet, men jeg synes ærlig talt at det virker som om hun utnytter deg litt.

Synes du bare skal la det vennskapet ligge for hun høres ikke ut som å ville deg noe godt, enn si bry seg om deg i det hele tatt. Tøft, men slik er det. Om det er full krise hele tida hos folk så må de innrømme det og søke profesjonell hjelp.

[Gjest Gjest_Lille_meg_*]

Jeg mente det ikke som kritikk av deg, altså. Du er jo inne i en periode der du trenger mer rom, for meg er det veldig forståelig

Du er dessuten full av selvforsvar her, noe som får meg til å kjenne meg igjen. Pass på selvbildet ditt når noen bruker din samvittighet mot deg.

Jeg vet ikke hvilken mennesketype du er men om du har noen andre venninner som kan støtte deg og bygge opp selvbildet er det mulig å fylle på i andre enden med oppturer, og fremdeles beholde vennskapet, men jeg synes ærlig talt at det virker som om hun utnytter deg litt.

Synes du bare skal la det vennskapet ligge for hun høres ikke ut som å ville deg noe godt, enn si bry seg om deg i det hele tatt. Tøft, men slik er det. Om det er full krise hele tida hos folk så må de innrømme det og søke profesjonell hjelp.

Neida, for all del, tok det ikke som kritikk, jeg er fullstendig enig i den delen. Det er MITT liv som er på hodet, det endrer meg, folk fortjener en forklaring. Det er bare det at mine andre venninner, de godtar dette, de støtter oppunder med oppmuntrente sms'er, tilbud om å være med ut på cafe eller kino og slikt. Det er utrolig oppløftende egentlig, de stiller så mye opp akkurat nå at jeg blir rørt av dette! Og det er også der den største lille sorgen min kommer inn... Ingen av de venninnene som stiller opp for meg nå, har jeg sett på som mine VELDIG gode venninner.. Jeg mener, klart jeg er glad i dem, og jeg bryr meg svært mye om dem, og vi snakker om så og si alt mulig med hverandre. Men denne jenta dette innlegget handler om, henne anså jeg som min bestevenn i hele verden egentlig.. Altså, jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare dette, men før når ting var veldig bra, så hadde jeg veldig mye overskudd, jeg var alltid mer opptatt av denne jenta enn meg selv, for jeg hadde det jo bra, det visste jo jeg så. Jeg brukte så mye energi på å snakke med henne, støtte henne opp og si mine meninger, gi henne tips og råd om alt mulig rart. Men så skjedde dette dramaet i livet mitt, og en ulykke kommer sjelden alene.. Plutselig ser man liksom hvem som er ens venner, som jeg sa, mine andre venninner er fulle av respekt overfor meg, de nærmer seg situasjonen min forsiktig og spør pent om det er noe de kan gjøre. Mens denne jenta, vel hun racer bare frem og sier rett ut at "du kan ikke bare droppe meg nå når du har det vondt, du burde bare komme deg vekk fra det jævla stedet, og den jævla fyren du bor med, du får det mye bedre da!" .. det er sårende å bli fortalt dette, mannen min er IKKE perfekt, tvert om har vi sloss litt for å komme oss på bena, og nå har vi det bedre enn noensinne.. Nei, nå ble dette sinnsykt rotete, men jeg håper du forstår?

Jeg skjønner hva du skal frem til, selv om jeg kanskje uttrykker meg veldig kronglete..

[Gjest Gjest]

Du har kanskje sett på denne jenta som en bestevenninne fordi hun har "krevd" eller i hvert fall tatt i mot så mye oppmerksomhet fra deg over tid. Det er lett å tenke at de nærmeste vennene er de man bruker mest tid på, og kanskje hjelper og lytter til. Men i noen tilfeller, som her, er det vel fordi de sluker det de kan få av deg. Når du har overskudd selv merker du ikke så mye til de negative sidene av det, men du ser det jo godt nå. Min mening er at voksne mennesker klarer seg i stor grad selv, og at vennskap godt kan være både nære og viktige selv om man ikke treffes så ofte - og det er i hvert fall viktig at vennskapet ikke er enveis over tid...

Èn ting jeg tenker på er at det KAN hende venninnen din synes hun prøver å gi deg gode råd selv om de oppfattes som sårende (at du bør flytte osv, hadde det vært lettere for deg å finne jobb da? Men jeg regner jo med at du og samboern din diskuterer dette dere i mellom). Hun burde likevel klare å la være å kreve at du stiller opp for henne hele tiden i en slik periode, spesielt etter at du har sagt så tydelig i fra. Det burde virkelig gå opp et lys for henne nå at hun suger energi av deg - energi du ikke har, og at om hun har så stort behov for hjelp og oppmerksomhet, får hun nesten søke profesjonell hjelp som en annen her sa.

[Jade]

Huff! Jeg hadde aldri orket å snakke timesvis i telefonen, uansett hvor frisk jeg var. Har hun veldig lite å gjøre på? Få venner? Familie? Hun må jo skjønne at du har et liv utenom henne! Er det det som plager henne, kanskje? At din samboer tar for mye av din tid som hun mener at du kunne brukt på henne? Jeg hadde fått helt fnatt. Og når du skriver til henne at du er nedfor, så bare driter hun i det, og snakker om hvor mye hun trenger deg? Og takken er total mangel på respekt for din samboer, som igjen indirekte er respektløst mot deg, siden dette sårer også deg.

Neste gang hun ringer, og ikke vil legge på etter en tid (når du føler at du har fått nok), så får du bare si at du ikke har tid, eller at du ikke orker, og at du legger på. Hvis hun ikke sier hadet tilbake, og fortsetter å mase, så bare legger du på slik du sa du skulle gjøre. Ringer hun opp igjen, så tar du ikke telefonen. Kanskje hun kommer til å ta det ille opp, og skylde det hele på din samboer av en eller annen grunn, men la det være hennes problem. Ikke la det spise opp din energi. Det er ikke normalt å snakke timesvis i telefonen. Ikke hver dag, ikke annen hver dag heller.

Prioriter gi-og-ta-vennskap. Venner som aldri gir, kan man gjerne tro er bestevenner, men er det ikke. Gi dine andre veninner en sjangs. De støtter deg og bryr seg om deg. Hvis du nedprioriterer "beste"-veninnen din, og prioriterer de andre mer, så er jeg sikker på at du vil bli positivt overrasket over hvor gode venner de egentlig er. En byrde mindre, og hjelp fra de til å bære noen av de andre byrdene, kan kanskje bidra til å takle de andre problemene bedre.

(Jeg går utifra at samboeren din ikke har gjort noe veldig dumt mot deg, og at det er derfor veninnen din misliker han så sterkt?)

Uansett; lykke til!

[Gjest Gjest]

Neida, for all del, tok det ikke som kritikk, jeg er fullstendig enig i den delen. Det er MITT liv som er på hodet, det endrer meg, folk fortjener en forklaring. Det er bare det at mine andre venninner, de godtar dette, de støtter oppunder med oppmuntrente sms'er, tilbud om å være med ut på cafe eller kino og slikt. Det er utrolig oppløftende egentlig, de stiller så mye opp akkurat nå at jeg blir rørt av dette! Og det er også der den største lille sorgen min kommer inn... Ingen av de venninnene som stiller opp for meg nå, har jeg sett på som mine VELDIG gode venninner.. Jeg mener, klart jeg er glad i dem, og jeg bryr meg svært mye om dem, og vi snakker om så og si alt mulig med hverandre. Men denne jenta dette innlegget handler om, henne anså jeg som min bestevenn i hele verden egentlig.. Altså, jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare dette, men før når ting var veldig bra, så hadde jeg veldig mye overskudd, jeg var alltid mer opptatt av denne jenta enn meg selv, for jeg hadde det jo bra, det visste jo jeg så. Jeg brukte så mye energi på å snakke med henne, støtte henne opp og si mine meninger, gi henne tips og råd om alt mulig rart. Men så skjedde dette dramaet i livet mitt, og en ulykke kommer sjelden alene.. Plutselig ser man liksom hvem som er ens venner, som jeg sa, mine andre venninner er fulle av respekt overfor meg, de nærmer seg situasjonen min forsiktig og spør pent om det er noe de kan gjøre. Mens denne jenta, vel hun racer bare frem og sier rett ut at "du kan ikke bare droppe meg nå når du har det vondt, du burde bare komme deg vekk fra det jævla stedet, og den jævla fyren du bor med, du får det mye bedre da!" .. det er sårende å bli fortalt dette, mannen min er IKKE perfekt, tvert om har vi sloss litt for å komme oss på bena, og nå har vi det bedre enn noensinne.. Nei, nå ble dette sinnsykt rotete, men jeg håper du forstår?

Jeg skjønner hva du skal frem til, selv om jeg kanskje uttrykker meg veldig kronglete..

Ja, det var en grei forklaring, synes jeg.

Folk som slåss for forholdet sitt ender ofte opp med et mer perfekt forhold enn folk som aldri gjør det, he he

Jeg syns du virker som en moden person med ganske god kjennskap til mennesker, og at du har dårlig samvittighet bare forsterker det bildet. Men det er lov å beskytte seg selv, så ta noen grep for å kondolidere. Klart du har dårlig samvittighet for at du ikke greier å stille opp som du gjorde, men vennskap forandrer seg og nå er det tid for litt årnings, sant? Det er menneskelig å legge seg opp til hva man greier å håndtere personlig, vi er ikke maskiner.

Du har mista jobben nylig, det vil bringe deg nedover skalaen for hvordan du bedømmer deg selv, du vet den personlige bedømmelsen som på ingen måte lar seg gjenskape på nett. Jeg er mann, men har hatt et lignende 'livsløp' og ser tegnene. Mister du jobben så mister du verdi i egne øyne, det er sånn det er.

Kjipt, leve med det? Du går fra 200km/t til ca. 50 hva angår impulser, egen fremdrift, human relations, økonomi og alt det andre en jobb bringer med seg. Din personlige verdi blir forringet, i dine egne øyne. Det er uunngåelig, men det er ikke like synlig for folk som ser deg utenfra.

Så kommer nesten krise, du har kusine med brystkreft, jeg har søster med hjernekreft. Samme greia, det er en emosjonell situasjon som må håndteres, den er ikke overstått med det første og utfallet er usikkert. Om du har både samvittighet og antenner er det vanskelig å håndtere en nær person som plutselig blir pasient, under de beste omstendigheter. Topp dette med økonomiske problemer og du har egentlig sluppet anker hva angår dine tidligere parametre for hvordan du bedømte deg selv. Du var en overskuddsperson men nå er du en person som er rammet av livet selv. It hurts.

Det gjelder å komme seg ut av limbo, å finne fotfeste og ta kontroll over situasjonen, jeg kan ikke komme med bedre råd enn det.

Om du fortsetter vennskapet med henne, få med deg kjærsten din på samværet med henne slik at hun skjønner at han ikke er 'fienden'.

[Gjest Gjest]

Konsolidere. Ikke kondolere

[Gjest Gjest]

Du må bare sette tydelige grenser for denne dama. Si at du ikke orker mer av det ufine snakket hennes. Enkelt og greit. Ikke lyg og si at batteriet ladet seg ut. Det fører bare til at hun fortsetter. Du må lære deg å bli litt sint. Hun er jo utrolig frekk. Tillat deg selv å bli forbanna, det har du all grunn til. Hvis du setter skikkelige grenser tror jeg at hun enten vil skjerpe seg, eller skygge banen helt.

Finn jernkvinnen i deg selv - lykke til!