Ufødt barn som pressmiddel

[Gjest Fortvilet 21åring]

OK... dette er en litt komplisert sak.. Men jeg trenger virkelig noen erfaringer og synspunkter.

Historien er som følger. Jeg om min eks (vi prøver forøvrig å ordne opp oss i mellom igjen), var sammen i nesten 4 år, så ble han fristet til å prøve noe annet av en "venninne" av meg. Han valgte da å gjøre det slutt med meg, for å teste ut litt. Men det er ikke poenget.

Han fant ganske fort ut at han hadde dummet seg ut, og ville tilbake til meg igjen. Forsåvidt også bare bra, hadde det ikke for at denne "venninnen" (la oss kalle henne K herfra) brukte denne tiden til å spre så mye løgner om meg som det var fysisk mulig.

Det begynte med at hun sa til alle at de hadde vært sammen siden lenge før det egentlig ble slutt mellom meg og min eks. Noe som var løgn, de var aldri sammen og er heller ikke det. Hun spredde masse stygge rykter om meg på jobben min (hun jobber samme sted), til alle mine tidligere venner som nå vendte meg ryggen, og resten av denne bygda der vi bor. Ikke spesielt hyggelig. Men det blir værre. Jeg og min eks tilbragte mer og mer tid sammen i forsøket på å ordne opp i ting. Hun repliserte med å hardnakket påstå til alle at jeg og han løy, og at han lurte meg. Og at hun K var den som hadde rett.

Etter en stund, kom hun med påstanden om at hun var gravid. For så å si at det ikke stemte igjen, (hun fikk da ønsket om mer oppmerksomhet fra han oppfylt), for så å si at hun var gravid igjen - og at det var hans. Pga hennes noe litt, tja, kall det utsveevende oppførsel, er det vanskelig å vite om det faktisk er sant eller ikke. Han brukte kondom (som visstnok skulle ha gått istykker, men hun løy også om at hun gikk på p-piller) Men man kan jo ikke ta sjansen på at det ikke er sånn. Han snakket masse med henne, og de ble begge enige om at abort var det beste, i og med at han ikke ønsker å ha noe mer med henne å gjøre, og i hvertfall ikke noe barn med henne. Og hun faktisk ikke har noen jobb, sted å bo, familie som kan hjelpe (hun er fosterbarn), og ikke førekort. Hun gikk med på dette, lagde avtale, og møtte ikke opp. Dette gjentok seg, og hun forandret mening frem og tilbake massevis av ganger. Dette var selvfølgelig en kjempepåkjenning for både meg og han. Vi er jo tross alt alle 3 bare 21 og 22 år gamle.

Hun fortalte også om dette til alle, vi ønsket i utgangspunktet at ikke så mange skulle vite det, for enkelthets skyld. Hun sa også forskjellige ting til han og til resten av vennene sine. Hun sendte også opp til flere stygge meldinger av arten "det må være jævlig å prøve å bli sammen med en fyr som knuller den dama som skal føde ungen hans" til meg.... Hun begynte også med historien om at jeg prøvde å ødelegge deres såkalte forhold på denne tiden (legg merke til at det er ikke eksisterende). Hun sendte også i denne periode meldinger om at han elsket henne og alltid kom til å være med henne, og at barnet var planlagt.

Hun har bestemt seg for å beholde barnet, og han vil ha delt rett til det i og med at det tross alt er hans (vi gå ut ifra det til en eventuell farskapstest sier noe annet). Hun har gått med på dette muntlig, men nekter å lage en skriflig avtale. Hun legger fortsatt ut løgner om deres fiktive forhold på nettet, om at barnet er planlagt osv osv, og sprer onde rykter om meg som gjør at jeg må bytte jobb, og mange av mine tidligere venner står på hennes side (vi kom fra en i utgangspunktet felles gjeng). Vennene er forsåvidt ok, men har hun lov til å spre disse løgnene om meg? Er det virkelig ikke noe jeg kan gjøre?

En annen ting som bekymrer meg er hennes evne til å være mor, hun fester utadgerende, har tilfeldig sex med de fleste hun kommer over, har aldri hatt ett stabilt forhold, som sagt ikke fast jobb eller bosted, hun har aldri vært nødt til å ta vare på noen andre enn seg selv. Hennes argument for å beholde barnet var dessuten at barn var så søte når de var små, og at staten hjalp med så mye at det ikke var noe problem. Jeg tror ikke det barnet kommer til å få det noe bra! Nå er hun 13/14 uker på vei.

Det er jo uansett ikke barnet sitt skyld -ikke misforstå meg. Jeg vil gjerne være en stemor/mor for dette barnet, om det er det min eks ønsker. Vi har begge stabile liv, med familie som kan hjelpe. Men hun hater meg, og prøver fortsatt å manipulere han til å bli sammen med henne og flytte til ett annet sted i landet. Jeg mener hun er psykisk ustabil. Jeg er redd for at hun kan bruke barnet for å oppnå det hun vil - bruke det som pressmiddel. Hun gjør jo allerde det, med å si at hun skal ha barnebidrag, og bruke graviditeten som en legitim unnskyldning for at han skal gi henne oppmerksomhet. Hun bruker den jo også for å tvinge han til å bli sammen med henne.

Han har jo ingen rett til dette barnet om hun ikke skriver under på det papiret - stemmer ikke det? Er det virkelig ingenting han kan gjøre som far? Er det ingenting man kan gjøre for hun skader barnet? Og er det ingenting man kan gjøre for å få henne til å slutte å spre løgner om meg (og han forsåvidt) og vende venner samfunnet generellt mot meg?

Jeg vet dette ble rotete, men jeg trenger virkelig noen gode råd. Men jeg trenger ikke å høre det om dere mener at jeg bør droppe han - jeg har gjort mitt valg på det emne - og det er ikke det jeg ønsker å høre noe om. Jeg trenger noen som kan gi meg noen gode råd om hva vi bør gjøre... Det er ikke mye hjelp som tilbys til barnefaren i denne situasjonen, men moren bare får en klapp på skulderen og beskjed om at hun har gjort en god jobb og er tøff.

Jeg beklager at dette kanskje virker kynisk, men etter å ha sett på dette fra faren sin side, er det ikke mye likestilling her i landet.

[sodapop]

Dette ser ut til å bli et levende helvete om du ikke er smart og gjør en meget viktig ting:

Distanser deg så godt som mulig og la din eks forholde seg til henne. Slik du beskriver det så kommer hun nok ikke til å gi dere fred på mange år.

Jeg har opplevd noe lignende i min slekt og det tok 5 år før ting roet seg.

[Gjest Fortvilet 21åring]

jeg har distansert meg så godt som det lar seg gjøre... men jeg ser for mye hun forgifter det forholdet vi tross alt prøver å redde. Jeg er litt redd for at han kan miste sin mulighet til å være far - og ta det ansvaret han tross alt ønsker å ta.

[sodapop]

jeg har distansert meg så godt som det lar seg gjøre... men jeg ser for mye hun forgifter det forholdet vi tross alt prøver å redde. Jeg er litt redd for at han kan miste sin mulighet til å være far - og ta det ansvaret han tross alt ønsker å ta.

Nettopp, hun forgifter det. Det er derfor dere har dårlige odds. Jo mer du engasjerer deg i dette ufødte barnet og problematikken rundt det jo mer suger det kraft og energi ut av deg.Energi som du burde brukt på å få et positivt forhold til din eks. Dette er din eks sitt område og om du skjermer deg selv så godt så mulig og lar han ta seg av det så vinner du og dere på det,i lengden. Hun kommer til å gjøre mye som provoserer deg. Enten det er å kontakte svigers,kontakte din eks, invitere til besøk og utelate deg etc. Ha nok tillit til din eks slik at han ikke har informasjonsplikt til deg. Du behøver ikke vite alt.

Han kan lufte sine frustrasjoner med andre. En frustrert forbannet person er bedre enn to!

[Gjest Fortvilet 21åring]

Jeg tror du har helt rett... Men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å ikke bry seg - det er ganske så ufine rykter hun sprer. Og jeg må jo si at det ikke gjør situasjonen noe enklere at min Svigermor (svigerfar er død) og hennes mor, hater meg fordi jeg ikke er god nok for deres sønn. Så vi har ingen støtte der. Men det er forsåvidt ikke noe nytt, det bare gjør det litt mer komplisert! Men takk for gode synspunkter

[Gjest nettopp]

Enig med Sodapop, jeg! La barnet i magen være sin eks' problem, men vær der om han trenger deg/snakke om det! Bruk heller kreftene på å redde deres forhold fra det monstret! Lykke til

[Gjest Fortvilet 21åring]

Enig med Sodapop, jeg! La barnet i magen være sin eks' problem, men vær der om han trenger deg/snakke om det! Bruk heller kreftene på å redde deres forhold fra det monstret! Lykke til

Tusen takk Trenger virkelig noen som kan bekrefte at det ikke er jeg som er gal for tiden.... Noen ganger så kjennes det ut som å stange mot en vegg når man prøver å fortelle til de rundt at ett barn ikke er verdens undergang og automatisk kvalifiserer til ekteskap.

[Gjest Portis]

Enig med de over meg her.

Dette er tydeligvis en vanskelig situasjon, ikke minst tærende og frustrerende.

For all del, ikke synk ned på hennes nivå - dette vil bare gjøre ting verre. Som andre her sier, distanser deg fra henne, la kontakten kun være mellom din mann og hans ex.

Uansett vil jeg rose deg for å stille opp for barnet om det er noe han vil

Om hun ikke klarer å ta vare på barnet, for mange vokser veldig opp når barnet har kommet så det kan hende hun blir en god mor, men dersom det ikke skjer, så har du fullt mulighet til å ta en anonym telefon til barnevernet, evnt prøve å få til stikkbesøk - altså at de ikke sier ifra til henne på forhånd. Dette vil nok ikke skje de første gangene, men muligens om de får nok telefoner om det mennesket.

Din mann har også rettigheter. Han kan gå rettens vei og kreve full omsorg for barnet (kjenner ikke det rette ordet for det).

Har menn i min familie og vennekrets som har gjort nettopp dette.

Det er som regel en lang prosess, med mange prøveordninger og meklinger, men om faren virkelig vil ta ansvaret for barnet så er sjansen stor for at han kan få omsorgsretten for barnet (dersom mor da er uegnet)

To av de jeg kjenner har i dag fått full foreldrerett for sitt barn, og barnet får kun besøke mor under oppsyn.

Så til deg og din mann - ta vare på hverandre, støtt han uten å innvolvere deg for mye. Pass på å ta noen dager hvor det bare er dere to og pleier kjærligheten mellom dere.

Lytt til ham og ikke minst, pass på å fortelle han om dine behov og tanker rundt dette du også. Det er jo en påkjenning for deg også, selvom du ikke er direkte involvert i deres sak.

Og ikke minst - lykke til

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er mor til barnet som "bestemmer" om din eks skal betale bidrag eller ei, dvs. dersom hun oppgir "far ukjent" så blir det ingen bidrag og ei heller farsplikter på din eks. Dvs. at det "pressmiddelet" hun forsøker å bruke ikke er noe pressmiddel: Enten er han far, og hun erkjenner det, evt. de får tatt en farskapstest for å av-/bekreftet farskapet. Når hans navn er kommet på fødselspapirene har han plikter som far i form av bidrag og samvær.

Hun kan si en masse rart og spre en mengde dritt, men hun kan altså ikke bruke det "pressmiddelet" til å få han til å bli sammen med henne fordi at dersom hun velger å oppgi far ukjent så blir hun helt alene med det barnet. Hvis han vil det kan han vel kreve en test uten hennes samtykke og kreve å bli satt opp som far. Han bør jo i så fall true tilbake med at dersom hun fortsetter slik vil han kreve hele omsorgen for barnet og vise til at hun er uskikket fordi hun bruker barnet som pressmiddel.

Når det gjelder sladder, rykter osv, ha litt tillit til de rundt deg. De aller fleste gjenkjenner sprø historier som ikke stemmer med virkeligheten etterhvert. Det kan ta tid, men den eneste måten å motbevise dritten på er å leve deres liv og la hun "skravle" seg inn i et hjørne. Hvis du blir presentert for ryktene får du si slilkt som: Jepp, og månen er en blå ost, jorden er flat, og alle som tipper i Lotto vinner før eller siden. Ikke bruk energi på å avkrefte rykter - selv om det er vanskelig.

Din rolle i dette: Ligg unna. La din eks ordne opp med K. og bruk din tid og energi - som flere har sagt her allerede - på deres forhold.

[Gjest Fortvilet 21åring]

Enig med de over meg her.

Dette er tydeligvis en vanskelig situasjon, ikke minst tærende og frustrerende.

For all del, ikke synk ned på hennes nivå - dette vil bare gjøre ting verre. Som andre her sier, distanser deg fra henne, la kontakten kun være mellom din mann og hans ex.

Uansett vil jeg rose deg for å stille opp for barnet om det er noe han vil

Om hun ikke klarer å ta vare på barnet, for mange vokser veldig opp når barnet har kommet så det kan hende hun blir en god mor, men dersom det ikke skjer, så har du fullt mulighet til å ta en anonym telefon til barnevernet, evnt prøve å få til stikkbesøk - altså at de ikke sier ifra til henne på forhånd. Dette vil nok ikke skje de første gangene, men muligens om de får nok telefoner om det mennesket.

Din mann har også rettigheter. Han kan gå rettens vei og kreve full omsorg for barnet (kjenner ikke det rette ordet for det).

Har menn i min familie og vennekrets som har gjort nettopp dette.

Det er som regel en lang prosess, med mange prøveordninger og meklinger, men om faren virkelig vil ta ansvaret for barnet så er sjansen stor for at han kan få omsorgsretten for barnet (dersom mor da er uegnet)

To av de jeg kjenner har i dag fått full foreldrerett for sitt barn, og barnet får kun besøke mor under oppsyn.

Så til deg og din mann - ta vare på hverandre, støtt han uten å innvolvere deg for mye. Pass på å ta noen dager hvor det bare er dere to og pleier kjærligheten mellom dere.

Lytt til ham og ikke minst, pass på å fortelle han om dine behov og tanker rundt dette du også. Det er jo en påkjenning for deg også, selvom du ikke er direkte involvert i deres sak.

Og ikke minst - lykke til

Jeg håper jo at hun vil bli en god mor for barnet sin skyld, det er jo barnets beste som er det viktigste. Ideelt sett så skulle gjerne sett at vi kunne gledet oss over barnet alle 3 (og forhåpentligvis får vel hun seg en ny fyr etterhvert også), men hun vil aldri tillate at jeg har noe med det barnet å gjøre... Er det noen som vet om hun kan nekte barnet å være hos han fordi han er sammen med meg?

Og jeg må si det er godt å høre at fedre kan få full omsorg over barn, jeg har prøvd å søke litt rundt på nettet for å finne ut hva som skal til før man mister retten som mor. Men det har vært vanskelig å finne ut noe som helst. Er det for mye å spørre om grunnen til at faren fikk retten og ikke moren?

[Gjest Portis]

Om hun nekter far å ha noe samvær med barnet, så kan han kreve at han kan få det.

Hvor man kan gå for å få hjelp er jeg sikker på at andre her kan mye bedre enn meg

[Gjest Fortvilet 21åring]

Om hun nekter far å ha noe samvær med barnet, så kan han kreve at han kan få det.

Hvor man kan gå for å få hjelp er jeg sikker på at andre her kan mye bedre enn meg

ok for jeg leste på nettet at moren automatisk har alle rettigheter og all omsorg og alt fordi de ikke var samboere når hun ble gravid... Sånn jeg forsto det sto man som far ganske så overlatt til tilfeldighetene

[Alice Ayres]

TS, jeg skjønner at du preges av situasjonen, men siden det er snakk om et ufødt barn vil jeg be det om å fjerne deg fra den. Du er alt for involvert og følelsesmessig engasjert og engasjementet ditt tror jeg vil skade mer enn det hjelper. La barnemor og barnefar takle dette seg imellom, selv om du føler at du har rett til å være engasjert. Når det gjelder mors skikkethet, samvære, rettigheter er dette noe som bør ordnes opp i mellom de to det gjelder biologisk.

[Gjest Fortvilet 21åring]

TS, jeg skjønner at du preges av situasjonen, men siden det er snakk om et ufødt barn vil jeg be det om å fjerne deg fra den. Du er alt for involvert og følelsesmessig engasjert og engasjementet ditt tror jeg vil skade mer enn det hjelper. La barnemor og barnefar takle dette seg imellom, selv om du føler at du har rett til å være engasjert. Når det gjelder mors skikkethet, samvære, rettigheter er dette noe som bør ordnes opp i mellom de to det gjelder biologisk.

Jeg skjønner at du mener at jeg for engasjert, men jeg finner det ganske vanskelig å fjerne meg mer fra situasjonen enn det jeg allerede har gjort. I og med at alle rundt meg insisterer på å snoke i den. Og så lenge hun velger å blande meg inn, så vil jeg jo på en måte være innblandet - selv om jeg ikke gjør noe med det. Kanskje en naiv innstilling men

[Jade]

Dette høres veldig utrivelig ut. Vet ikke hvor lenge jeg hadde holdt ut. Skjønner godt din bekymring for barnet. Hvis det skulle være noe, så får jeg håpe at kjæresten din får omsorgsretten (og at det er han som er faren). Høres ikke ut som et kjekt hjem for et barn.

[Gjest men]

I utgangspunktet, ville jeg oppfordret gutten til å sørge for at hun legger på bordet en bekreftelse på at hun er gravid. Det kan gjøres så enkelt som å gi henne en gravitest og vente utenfor badet.

Jeg begynner å lure litt også på denne gutten som ikke har hatt vett til å ikke involvere seg med denne tydelig ustabile jenta, rett og slett, og det etter et lengre forhold med deg.

Hvis alt med barnet og denne jenta blir en realitet i din (eks)kjærestes liv, vil jeg anbefale deg å tenke deg nøye om dette er noe du vil være med på.

[Jade]

I utgangspunktet, ville jeg oppfordret gutten til å sørge for at hun legger på bordet en bekreftelse på at hun er gravid. Det kan gjøres så enkelt som å gi henne en gravitest og vente utenfor badet.

Godt poeng! Hun har jo løyet om dette tidligere, så vidt jeg forstod? Det er bedre å få vite det nå om hun ikke er gravid, enn om hun plutselig "spontanaborterer" og dermed trenger veldig mye støtte for at hun har mistet "deres" barn.

[Bekkis]

Uff for en vannskelig situasjon dere har havnet i!

I utgangspunktet har det liksom vært slik i alle år at mor liksom skal ha en større rettighet ovenfor barnet.. DESSVERRE! Også er det jo slik at det er noen papirer som far må underskrive "sammen" med mor for å godkjenne farskapet.

Bor mor alene når barnet blir født, de er ikke registrerte samboere får mor automatisk foreldreansvaret og foreldreomsorgen, hvis ikke annet er avtalt på forhånd.

Setter mor seg på bakbeina med alt dette her, så har dere vel ingen annen mulighet enn å måtte gå rettens vei, for å få bevist farskap, få omsorg ol.