Jeg har ødelagt det fineste i livet

[Gjest Trist ung mann]

Hei,

Jeg er mann og 29 år, kanskje ikke helt rette forum for meg dette her men jeg prøver allikevel. I forhold til hva jeg ser av innlegg her vil vel dette være motsatsen...

Jeg står ansvarlig for å ha ødelagt det fineset jeg har opplevd i hele livet mitt. De siste 4 årene har jeg vært kjæreste og samboer med en utrolig flott jente. Alt lå til rette for at vi skulle dele resten av livet sammen også, inntil i fjor høst da jeg reiste på gjenforeningsfest med gamleklassen fra videregående. Her møter jeg en jente som jeg alltid har hatt et godt øye til, tror de aller fleste kjenner seg igjen i dette. Utover kvelden kommer det frem at hun liker meg på en måte som jeg ikke trodde, men som satte igang en lang tankeprossess hos meg. Det hendte ingenting på festen, noe jeg så på som en selvfølge også.

Utover høsten/vinteren følte jeg at samboeren min og jeg gled litt fra hverandre, vi byttet begge jobb og ble okkupert mye av tiden, og forholdet vårt ble til en slags rutine. Vi fortalte hverandre at vi var veldig glad i hverandre hele veien men allikevel følte jeg i denne perioden at jeg måtte kue meg og ta endel diskusjoner som kom, på min kappe. Rundt nyttår ringte jeg denne, kall det gjerne "barndomsforelskelsen" midt på natten etter en fuktig bykveld. Hun svarte ikke og jeg var glad for det. Men, allikevel gjentok jeg den samme dumme tingen både i februar og mars med samme uttelling. På dette tidspunktet satte jeg meg ned og forfattet en mail til denne jenta der jeg forklarte at jeg tenkte på henne innimellom og at jeg følte meg bedre ved å fortelle det. Hun svarte på mailen at hun gjerne ville at vi skulle ha kontakt og at hun likte meg. På dette tidspunktet trengte jeg en form for bekreftelse fra noen og jeg ble glad, jeg takket ja. Det var ikke i tankene mine å være utro, tross alt hadde jeg samboer og var utrolig glad i henne. Min samboer oppdager mailene som hadde gått frem og tilbake og det ender kort fortalt i at hun flytter ut og det blir slutt.

"Ungdomsforelskelsen" og jeg har ikke hatt noen kontakt og ser heller ikke noen grunn til det, det var en god bekreftelse for meg der og da men det var en forferdelig ting å gjøre og jeg angrer så utrolig masse. Vi har ikke hatt sex, ei heller snakket om det.

Det siste halve året har vi prøvd å finne tilbake til hverandre men det kulminerte i helgen, da jeg på en eller annen finurlig måte klarte å sende en melding med "ungdomsforelskelens" navn på til kjæresten min. Jeg fatter det ikke, og kan ikke tro at dette er noe jeg ville gjort med overlegg. Det skal legges til at klokken var 5 på natten og jeg lå på sofaen til en veldig god venn og vi hadde en utrolig fuktig bytur. Men dette går mot all fornuft hos meg å gjøre noe sånt.

Kort fortalt: Kjæresten min vil ikke ha noen kontakt med meg, hun håper jeg brenner i helvete og stort sett misliker alt ved meg... Jeg på min side savner henne og elsker henne over alt.

Noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre? Jeg har det virkelig ikke bra

[Gjest Gjest_bonnie_*]

Noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre? Jeg har det virkelig ikke bra

Jøss, som du har rotet det til for deg selv!

Jeg vet ikke om det er så mye du kan gjøre, annet enn å vente og se om kjæresten din ombestemmer seg. Kanskje du kan vise henne det du har skrevet her? Skrive det i et brev til henne? Og så gi henne god tid til å tenke.

Selv om du virker oppriktig glad i kjæresten din og du angrer på det tullet du har stelt i stand, så er du inne på noe viktig når du nevner tillit. Hadde du gjort noe dumt EN kveld, så kunne hun kanskje lettere tilgitt. Men du har holdt på med dette over en lengre periode, du har hatt god tid til å tenke deg om og bare stoppe. Men du valgte ikke å slutte før hun oppdaget deg. Sånt er svært skadelig for tilliten mellom et par, selv om du ikke har vært direkte utro. Det er en stor fare for at hun aldri mer kan stole på deg. Men det vet jeg lite om, det er det kun hun som kan svare på.

[Lissi]

Du har vel egentlig gjort nok!

La henne være i fred, jeg ser ikke hvordan du skal klare å ro deg ut av dette.

Bare husk å ikke gjør noe sånt i neste forhold da.

Trist at sånt skjer, men det er lov å tenke på konsekvensene MENS man sjekker opp noen andre.

[Gjest Grafica]

Ærlig talt Lissi, er da ikke nødvendig å være så krass, når han har gjort det helt klart at han vet han har gjort noe feil, og at han angrer!

Mitt eneste råd er å ta tiden til hjelp, dette er i hennes hender nå. Å skrive et brev hvor du forklarer ordentlig hvorfor du holdt kontakten med denne andre jenta/kvinnen, at det aldri var snakk om et forhold, tror jeg kan være en god idè. Alt virker mye mer "ekte" i skriftlig form... Bruk god tid på brevet, skriv gjerne oppdaterte versjoner, for å være sikker på at du får forklart alt riktig. Fortell henne også i brevet hvor mye du angrer. Tittelen du bruker her er fantastisk, og en fin overskrift på et slikt brev.

Du har driti deg ut, ja, og nå må du fikse det Samtidig er det ikke så veldig mye du kan gjøre. Hun er såret, og det er opp til henne om hun tar deg tilbake. Ikke mas for mye på henne, men ikke forsvinn heller.

[Gjest Trist ung mann]

Jøss, som du har rotet det til for deg selv!

Jeg vet ikke om det er så mye du kan gjøre, annet enn å vente og se om kjæresten din ombestemmer seg. Kanskje du kan vise henne det du har skrevet her? Skrive det i et brev til henne? Og så gi henne god tid til å tenke.

Selv om du virker oppriktig glad i kjæresten din og du angrer på det tullet du har stelt i stand, så er du inne på noe viktig når du nevner tillit. Hadde du gjort noe dumt EN kveld, så kunne hun kanskje lettere tilgitt. Men du har holdt på med dette over en lengre periode, du har hatt god tid til å tenke deg om og bare stoppe. Men du valgte ikke å slutte før hun oppdaget deg. Sånt er svært skadelig for tilliten mellom et par, selv om du ikke har vært direkte utro. Det er en stor fare for at hun aldri mer kan stole på deg. Men det vet jeg lite om, det er det kun hun som kan svare på.

Jeg er så veldig klar over at dette er noe skulle ha stoppet lenge før det kom dit det gjorde, det skulle aldri begynnt.

Det er heldigvis ingen av oss som kan forandre på fortiden, men jeg ønsker jo så gjerne å være med henne i fremtiden. Jeg er villig til å gjøre nærmest hva som helst. Jeg forstår veldig godt hva du sier om tillittsbrudd og at hun kanskje aldri kommer til å stole på meg igjen.

Det gjør meg veldig vondt at jeg har såret henne så dypt, og jeg har skuffet meg selv. Godt å snakke med noen andre enn vennen mine om dette.

Takk

[jørnsi]

Du må regne med å få en del pepper når du legger det her på kvinneforumet.. Det du gjorde er skrekken til de fleste kvinner. Du sier dama du var sammen med var utrolig flott og alt lå til rette for at dere skulle leve resten av livet sammen..? hmmm skaptisk...DU lå ikke til rette for at dere skulle leve resten av livet sammen. Du hadde ikke gjort de stunta dine dersom det var tilfelle. Du manglet tydeligvis spenning og bekreftelse i forholdet og dermed gjorde du noen triks for å forandre på d... Det er nok det dummeste du har gjort. Du skulle søkt spenning og bekreftelse av kjæresten din i stedet. Tviler på hun kommer til å tilgi deg. Hun har jo ingen garanti på at du ikke fucker det til enda en gang...

Hun sier du skal brenne i helvete og misliker deg sterkt.. vel..det hadde nok jeg også sagt.

MEN... siden det ikke er meg du har knust, og siden jeg ikke har noe i mot deg , vil jeg bare si: Lykke til . Håper det ordner seg for deg.

[Gjest Trist ung mann]

Du må regne med å få en del pepper når du legger det her på kvinneforumet.. Det du gjorde er skrekken til de fleste kvinner. Du sier dama du var sammen med var utrolig flott og alt lå til rette for at dere skulle leve resten av livet sammen..? hmmm skaptisk...DU lå ikke til rette for at dere skulle leve resten av livet sammen. Du hadde ikke gjort de stunta dine dersom det var tilfelle. Du manglet tydeligvis spenning og bekreftelse i forholdet og dermed gjorde du noen triks for å forandre på d... Det er nok det dummeste du har gjort. Du skulle søkt spenning og bekreftelse av kjæresten din i stedet. Tviler på hun kommer til å tilgi deg. Hun har jo ingen garanti på at du ikke fucker det til enda en gang...

Hun sier du skal brenne i helvete og misliker deg sterkt.. vel..det hadde nok jeg også sagt.

MEN... siden det ikke er meg du har knust, og siden jeg ikke har noe i mot deg , vil jeg bare si: Lykke til . Håper det ordner seg for deg.

Jeg skjønner hva du mener. Det er kanskje en grunn til at jeg faktisk har lyst til å fortelle denne historien her, mulig det kommer noe mer fornuft ut av det kontra å snakke med kompiser over en pils eller flere.

Det er ikke alle forunt her i verden å gjøre alt riktig til enhver tid og du vet det at menn ikke alltid forstår hva jenter/damer/kvinner tenker, vi trenger ord på tankene for å forstå. Jeg forventer ikke all verdens sympati for hva jeg har gjort men jeg ønsker å forstå hvordan denne forferdelige tingen jeg har gjort har påvirket jenta mi.

Jeg skulle gjerne forandret på fortiden og gjort ting riktig fra dag en og fremover. Det er ikke alltid slik at man klarer å se hvor vakkert det man har er, uansett hvor mye det skinner

Takk for tilbakemeldingen

[Bianca]

Uff, her var det mye håpløse kommentarer. Det er veldig mange skinnhellige mennesker her inne ser jeg.

Vi alle kan gjøre feil - menn som kvinner. Ta rådet til Grafica du, det ville jeg gjort

Og lykke til videre.

Endret 9. oktober 2008 av Bianca

[Gjest Trist ung mann]

Du har vel egentlig gjort nok!

La henne være i fred, jeg ser ikke hvordan du skal klare å ro deg ut av dette.

Bare husk å ikke gjør noe sånt i neste forhold da.

Trist at sånt skjer, men det er lov å tenke på konsekvensene MENS man sjekker opp noen andre.

Du har helt rett, Lissi, selv om det er veldig vondt å høre det.

Jeg skal prøve å la henne være i fred, men jeg kan fortelle deg at det er utrolig vanskelig. Hun er i tankene mine til enhver tid og jeg savner henne. Det er ikke noe mer komplisert enn som så. Jeg angrer bittert, jeg vet at det er henne jeg vil være med, hun er alt jeg vil ha og kommer til å være det også. Du skulle bare opplevd henne, så hadde du vært enig med meg.

Men du har rett, jeg har gjort feil. Men når ting er som de er kan jeg ikke se bakover, jeg trenger å forstå. Skjønner du hva jeg mener?

Takk for tilbakemeldingen uansett, Lisse.

[Gjest Gjest]

Hei..

Jeg er selv jente og skal våge meg på å skrive noe de fleste jenter kanskje ikke gjør.

Jeg kan forstå jeg.

Jeg har selv vært i et forhold hvor jeg virkelig elsket ham, jeg håpet også virkelig på at det gikk vår vei.

Alle har vi våre grunner, og vi hadde våre som gjorde at forholdet skrantet litt.

Jeg elsket ham fortsatt, men det var bare vanskelig.

Jeg endte med å gjøre noe lignende som deg, men til en eks.

Nei, jeg er ikke stolt av det. Nei det er ikke riktig overhodet. Angrer jeg? ja. MEN, jeg vet også hva jeg tenkte og følte der og da.

Jeg må stå for det enkelt og greit, fordi om man vet hvor dumt det var.

Jeg tror faktisk man kan finne på å gjøre en sånn ting men elske den man er sammens med.

Jeg tror ikke at alt det vonde kan ungåes fordi man elsker.

Ville det da vært forum som dette om man aldri gjør feil når man elsker? nei.

Enkelt og greit ville jeg på en eller annen måte fått sagt til henne hvor mye du elsker henne, at du tar FULLT ansvar for det som skjedde, at du gjør alt for en ny sjangse, at du helt og holdent ser at det var feil.

Men at du vet det er hennes valg og bare hennes.

Så kan du ikke gjøre mer..da må du lene deg tilbake og håpe på at hun har elsket deg så høyt at hun uansett ikke vil miste deg når alt kommer til alt.

For jeg mener personlig at dette er noe som kan tilgis om man ønsker det.

Lykke til!

[Gjest Trist ung mann]

Uff, her var det mye håpløse kommentarer. Det er veldig mange skinnhellige mennesker her inne ser jeg.

Vi alle kan gjøre feil - menn som kvinner. Ta rådet til Grafica du, det ville jeg gjort

Og lykke til videre.

Takk, Bianca.

Det er mulig jeg gjør det. Jeg trenger å få dette vekk fra skulderene mine nå, ikke kjærligheten for henne men de tøffe og vonde tankene som kommer i dragsuget av noe sånt. Det går jo utover både jobb, venner og familie.

Takk for tilbakemeldingen

[jørnsi]

Jeg skjønner hva du mener. Det er kanskje en grunn til at jeg faktisk har lyst til å fortelle denne historien her, mulig det kommer noe mer fornuft ut av det kontra å snakke med kompiser over en pils eller flere.

Det er ikke alle forunt her i verden å gjøre alt riktig til enhver tid og du vet det at menn ikke alltid forstår hva jenter/damer/kvinner tenker, vi trenger ord på tankene for å forstå. Jeg forventer ikke all verdens sympati for hva jeg har gjort men jeg ønsker å forstå hvordan denne forferdelige tingen jeg har gjort har påvirket jenta mi.

Jeg skulle gjerne forandret på fortiden og gjort ting riktig fra dag en og fremover. Det er ikke alltid slik at man klarer å se hvor vakkert det man har er, uansett hvor mye det skinner

Takk for tilbakemeldingen

Fortiden kan vi desverre ikke gjøre noe med. Har selv fucka det til og har vært den som ble fucka med, om du skjønner hva jeg mener. Og det er virkelig ingenting annet du kan gjøre enn å legge deg flat , la henne forstå hvor mye du angrer og satse på at hun finner ut at hun skal tilgi deg. Men det kan ta tid. Og dersom hun vil tilbake igjen så må du være tolmodig. Det er mulig hun vil prøve om hun i det hele tatt er kapabel til å tilgi, og da bør du gå veeeldig stille i dørene.

[Gjest Trist ung mann]

Hei..

Jeg er selv jente og skal våge meg på å skrive noe de fleste jenter kanskje ikke gjør.

Jeg kan forstå jeg.

Jeg har selv vært i et forhold hvor jeg virkelig elsket ham, jeg håpet også virkelig på at det gikk vår vei.

Alle har vi våre grunner, og vi hadde våre som gjorde at forholdet skrantet litt.

Jeg elsket ham fortsatt, men det var bare vanskelig.

Jeg endte med å gjøre noe lignende som deg, men til en eks.

Nei, jeg er ikke stolt av det. Nei det er ikke riktig overhodet. Angrer jeg? ja. MEN, jeg vet også hva jeg tenkte og følte der og da.

Jeg må stå for det enkelt og greit, fordi om man vet hvor dumt det var.

Jeg tror faktisk man kan finne på å gjøre en sånn ting men elske den man er sammens med.

Jeg tror ikke at alt det vonde kan ungåes fordi man elsker.

Ville det da vært forum som dette om man aldri gjør feil når man elsker? nei.

Enkelt og greit ville jeg på en eller annen måte fått sagt til henne hvor mye du elsker henne, at du tar FULLT ansvar for det som skjedde, at du gjør alt for en ny sjangse, at du helt og holdent ser at det var feil.

Men at du vet det er hennes valg og bare hennes.

Så kan du ikke gjøre mer..da må du lene deg tilbake og håpe på at hun har elsket deg så høyt at hun uansett ikke vil miste deg når alt kommer til alt.

For jeg mener personlig at dette er noe som kan tilgis om man ønsker det.

Lykke til!

Jeg må si takk for innlegget ditt, det er på en måte godt å lese at flere har gjort samme feilen. Ikke misforstå. Jeg tar på ingen måte lett på dette her.

Noe av det tyngste med hele greien her er at jeg ikke får lov til å forklare meg, hun vil ikke høre på meg, hun svarer ikke på telefonen så det blir jo uansett vanskelig. Det må være en mulighet for at kjærligheten mellom to stykker kan være så sterk at man kommer gejnnom soe sånt, selv om det virker helt håpløst og forvirrende nå.

Spørsmålet er jo om hun noen gang vil tørre å åpne seg for meg igjen, etter det sviket jeg har påført henne. Jeg håper hun kan tilgi meg en gang nedover i veien.

Takk for tilbakemeldingen

[Gjest Grafica]

Trist ung mann, jeg vil bare utdype litt mer, for at du skal forstå hvorfor jeg foreslo akkurat det med brevet. Jeg har nemlig selv gjort det med suksess.

Jeg hadde en tidligere flørt som gjenopptok kontakten med meg når jeg hadde vært sammen med min samboer i litt over halvannet år. Jeg hadde en del uoppklarte tanker og følelser (han brukte meg til å være utro med, uten at jeg visste det). Jeg hadde ikke noen nåværende følelser for ham, eller planer om å gå inn i noe forhold med ham, men jeg måtte få sortert tanker og få svar på spørsmål. Samboeren min fant ut av kontakten vår og ble dypt såret. Det var veldig nære på at vi gikk fra hverandre.

Det endte med at etter å ha skrevet et slkt brev, fikk vi snakket ut, og jeg fikk dra og møte denne fyren med min samboers tillatelse, for å få snakket ut (men den fasen har du jo allerede vært gjennom). Jeg ble ferdig med det, og vi kom oss gjennom det. Men for meg var det utrolig viktig å få skrevet det brevet, jeg brukte en uke, for å få forklart alt riktig. Istedet for å prøve å sette meg ned og snakke om det, for da kom det alt for mye sinne og sårede følelser frem.

[Gjest Trist ung mann]

Fortiden kan vi desverre ikke gjøre noe med. Har selv fucka det til og har vært den som ble fucka med, om du skjønner hva jeg mener. Og det er virkelig ingenting annet du kan gjøre enn å legge deg flat , la henne forstå hvor mye du angrer og satse på at hun finner ut at hun skal tilgi deg. Men det kan ta tid. Og dersom hun vil tilbake igjen så må du være tolmodig. Det er mulig hun vil prøve om hun i det hele tatt er kapabel til å tilgi, og da bør du gå veeeldig stille i dørene.

Jeg ligger helt __________________ og jeg kommer til å ligge der en god stund til. Tålmodighet er en dyd sies det og i dette tilfellet er det å ha tåmodighet for noe man ikke har den fjerneste anelse om kommer til å gå bra...men det er greit. Jeg kommer til å være her jeg, ikke noe som forandrer på det. Dørene skal jeg åpne med silkehansker og tøfler på føttene hvis hun gir meg en sjangse til.

Jeg blir helt sikkert oppfattet som en patetisk ung mann av dere damer men det er greit, fordi i dag er jeg det.

Takk for tilbakemelding.

[Jade]

Er du bombesikker på at du er helt helt helt over denne veninnen din? Jeg skjønner jo at dama di lurer på det samme, når hun plutselig får en melding med feil navn...

Eksen din har nok varme følelser for deg enda. Ellers hadde hun ikke blitt så sinna Tror jeg.

Når du har sortert følelsene dine (og er helt sikker på at det egentlig ikke er hun veninnen din du vil ha), vis henne denne tråden, og ta det derfra...

Lykke til.

[Gjest Trist ung mann]

Trist ung mann, jeg vil bare utdype litt mer, for at du skal forstå hvorfor jeg foreslo akkurat det med brevet. Jeg har nemlig selv gjort det med suksess.

Jeg hadde en tidligere flørt som gjenopptok kontakten med meg når jeg hadde vært sammen med min samboer i litt over halvannet år. Jeg hadde en del uoppklarte tanker og følelser (han brukte meg til å være utro med, uten at jeg visste det). Jeg hadde ikke noen nåværende følelser for ham, eller planer om å gå inn i noe forhold med ham, men jeg måtte få sortert tanker og få svar på spørsmål. Samboeren min fant ut av kontakten vår og ble dypt såret. Det var veldig nære på at vi gikk fra hverandre.

Det endte med at etter å ha skrevet et slkt brev, fikk vi snakket ut, og jeg fikk dra og møte denne fyren med min samboers tillatelse, for å få snakket ut (men den fasen har du jo allerede vært gjennom). Jeg ble ferdig med det, og vi kom oss gjennom det. Men for meg var det utrolig viktig å få skrevet det brevet, jeg brukte en uke, for å få forklart alt riktig. Istedet for å prøve å sette meg ned og snakke om det, for da kom det alt for mye sinne og sårede følelser frem.

Hei igjen,

Jeg forstår deg veldig godt og setter pris på at du kommer med utdypende forklaring.

Det er helt klart viktig for meg å få muligheten til å forklare meg og jeg vet at det er alt for mye sinne og følelser i kok dersom vi møtes for å snakke om det. Det er jo ikke bare hun som blir sint, det er jo meg også - kanskje jeg ikke "har lov" til å bli sint men jeg merker jo at det skjer. Sikkert en sammenheng med at jeg ikke får lov til å forklare meg.

Det som virkelig gjør meg frustrert er at jeg er sikker på at det som skjedde i helgen ikke var noe slemt i det hele tatt, men jeg husker ikke natt til søndag så godt...Klarer ikke å forstå at jeg kan ha gjort noe sånt med overlegg nå, ikke denne gangen...

Skal nok skrive det brevet, ja. Helt klart.

Takk for tilbakemeldingen

[Gjest Trist ung mann]

Er du bombesikker på at du er helt helt helt over denne veninnen din? Jeg skjønner jo at dama di lurer på det samme, når hun plutselig får en melding med feil navn...

Eksen din har nok varme følelser for deg enda. Ellers hadde hun ikke blitt så sinna Tror jeg.

Når du har sortert følelsene dine (og er helt sikker på at det egentlig ikke er hun veninnen din du vil ha), vis henne denne tråden, og ta det derfra...

Lykke til.

Hei,

Ja, jeg er helt sikker på at jeg aldri har hatt noen følelser for denne venninnen min. Men hun overrasket meg med at hun likte meg godt i en tid der jeg kanskje ikke følte meg så godt. Oppmerksomheten fra henne gjorde meg godt og jeg trodde jeg var betatt av henne. At kjæresten min lurer på om det fortsatt er noe der forstår jeg veldig godt. Men hva skal jeg gjøre? Si at det ikke stemmer? Hun vil jo ikke engang snakke med meg, og hvis jeg får gjort det så tror hun sikkert ikke på meg...en liten ond sirkel der altså.

Jeg trenger ikke sortere følelsene mine, de er krystallklare på at det er "kjæresten" min jeg vil ha. Det er den dama jeg vil gifte meg med, selv hvor håpløst det høres ut.

Kanskje jeg skal vise henne denne tråden en eller annen gang.

Takk for tilbakemeldingen

[Nabodama]

I et forhold må det være rom for å gjøre feil, ingen av oss er perfekte. I teorien er vi det, men ikke i praksis, i selve livet.

Og det må være rom for tilgivelse.

Ingen forhold vil vare livet ut hvis det ikke er rom for både å gjør feil og det å kunne tilgi, selvsagt innen rimelighetens grenser

Du har ikke vært fysisk utro, kun søkt litt bekreftelse hos en ungdomsforelskelse. Kanskje var det litt godt å få bekreftelsen fra en du hadde hatt et godt øye til, da du var i en litt tung periode. Det taler forresten til din fordel at dere ikke snakket om sex eller hadde tanker om å være utro.

I løpet av livet vil det sikkert komme flere slike episoder. Vi er ikke stengt for mennensker rundt oss selv om vi lever i et forhold til en vi elsker. DEt er godt å få litt oppmerksomhet og bekreftelse, men er en først inne på den stien, må en også passe seg, det er lett å la det gå for langt.

Det var ikke riktig det du gjorde, men du gjorde ikke noe verre enn at det kan tilgis og legges bak dere.

Dette med tillit kan nok være vanskelig å få på plass, men er du åpen om det du gjør vil nok det gå seg til.

Og forresten dere damer som tror hun aldri vil få tillit til ham igjen pga dette: han har ikke gått over noen grenser her, bare vært litt på kanten. Og hun kjenner denne mannen, tror dere det er lettere å få tillit til en helt ny mann, som hun ikke aner hvor hun har?

Endret 9. oktober 2008 av Nabodama

[Gjest Gjest]

Og forresten dere damer som tror hun aldri vil få tillit til ham igjen pga dette: han har ikke gått over noen grenser her, bare vært litt på kanten. Og hun kjenner denne mannen, tror dere det er lettere å få tillit til en helt ny mann, som hun ikke aner hvor hun har?

Vi som tror hun ikke kan få tillit til han igjen snakker vel ut fra egne følelser og erfaringer? Sånn som du selv gjør. Vi er forskjellige. For noen vil det TS har gjort være en ubehagelig men overkommelig hendelse. For andre vil det være et så hardt slag for tilliten at det blir vanskelig - kanskje til og med umulig - å tilgi. Det finnes ingen fasitsvar, bare personlige meninger.