Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Vi sliter. snart 2 år, og bare se hverandre hver 2 helg, det tar på. Krangler mye, men vet innerst inne at vi ikke vil gjøre det slutt. Noen som har noen gode råd til hvordan en skal unngå denne små krangligen. Dette er jo stort sett krangler som vi hadde unngått hvis vi hadde vært i samme rom, men på grunn av at foholdet egentlig består av mail, telefon samtaler og meldinger den tiden vi ikke er sammen er dette ganske vanskelig. Noen andre som har noen erfaringer å dele? Vi er slitne og lei av dette begge to og er klar over problemet, men det er bare så fryktelig vanskelig å gjøre noe med, og vite akkurat hva en skal gjøre...

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Vist dere krangler mye, er det ikke mye igjen i forholdet om du skjønner?

Et avstandsforhold er ille nok i seg selv.

Hvor lang i fra hverandre bor dere?

Hva med å flytte sammen? icon_smile.gif

---------------

/Ane icon_wink.gif

Skrevet

Flytte sammen? Når de som ser hverandre så sjelden krangler så mye?

Det synes ikke jeg var det lureste akkurat nå.

Var selv i et avstandsforhold i ca. 2 år. Det artet seg ganske annerledes. Det ble liksom aldri "tid" til å krangle. Vi så hverandre så sjelden at vi var mer opptatt av å ha det hyggelig sammen. Hverdagen tok oss liksom aldri igjen.

Selvsagt var det tungt, men vi var begge innstilt på at dette skulle fungere, så det gikk faktisk veldig bra. Nå har vi flyttet sammen på mitt hjemsted, og det går fortsatt veldig bra icon_smile.gif

Jeg har vel ikke noe råd ang. kranglingen deres. Men hvis det er krangling som preger de korte stundene dere har sammen, så er kanskje ikke dette forholdet så "bra" som du gjerne vil tro?

Ta et oppgjør med dine egne følelser, og se om du virkelig ønsker å være sammen med denne mannen. Det er jo ikke sikkert at han er den rette for deg, selv om du er veldig glad i ham?

Flytt ihvertfall ikke sammen før du føler at forholdet slik du ønsker at det skal være.

Lykke til!

Skrevet

Dere er begge klar over at dere krangler for mye!! Bare med det er dere jo kommet langt. Det er noe dere er enig om hvertfall, og dere er enig om noe viktig, nemlig: for mye krangel.

Hva med å gå et steg videre, til å bli enog om noe mer: Foreksempel at dere skal ha det kjekt sammen 2.hver helg. Nyte tiden.

Det ser ut som om dere har kjørt dere fast i et spor, men dere må nå "spore av."

Si til ham at sånn vil du ha det fremover, og han må jo være enig i at det er kjekkerer å treffes når dere skal ha en ok helg sammen?

LYKKE TIL icon_smile.gif 12

Skrevet

Det er vel en grunn til at dere ikke bor sammen?

Når dere bor så langt (?) fra hverandre kan det jo oppstå en del usikkerhet.

Også har dere sikkert en del forventninger til helgene når dere møtes.

Disse forventningene kan være ulike hos dere, og når det ikke går helt som man håpet kan det føre til skuffelser.

Her er det ekstra viktig med god kommunikasjon.

Jeg foreslår at før neste gang dere skal møtes, skriver du en mail der du foreslår hva dere skal gjøre. En romantisk middag kanskje, så kan du benytte anledningen til å få snakket ordentlig ut med han om dette. Han er sikkert like frustrert som deg over at dere ikke har det bra når dere endelig møtes.

Prøv å komme fram i felleskap til hva dere

trenger å gjøre for å skape den tryggheten dere trenger, og ikke minst snakk ut om det som skaper uro og krangel.

12

Gjest Anonymous
Skrevet

Problemet er ikke at vi krangler når vi møtes i helgene. Det gjør vi veldig sjeldent. Kranglingen skjer bare mellom hver gang vi møtes. Krangling om missforståelser på grunn av noe vi leser i en mail eller ett eller annet. Tull egentlig.

Vi har prøvd å snakke om hva vi skal gjøre, men kommer liksom ingen vei, for ingen av oss vet hva vi må gjøre. Vi sier bare at vi må skjerpe oss. Greit nok det, men når en ikke vet på hvilke punkt, så er det ikke mye hjelp i det...

Flytter sammen til høsten, så jeg håper/vet ting vil bli bedre... Men det er mange helger og uker fram til høsten, så vi burde nok funnet en løsning fort.

Tusen takk for mange svar forresten!

Gjest Tristessa
Skrevet

Jeg vet akkurat hva du går igjennom, har det på akkurat den samme måten. Grunnen til kranglene jeg har med kjæresten min har ikke noe med at vi ikke passer sammen, snarere mer fordi vi er så leie av å være adskilte hele tiden. Vi ser hverandre i snitt en gang i måneden/ hver sjette uke, og det er hardt, spesielt med all skolegang som tar hardt på. Heldigvis er denne toårige perioden over til sommeren, når min kjære flytter hjem igjen. Tenk fremover, aksepter situasjonen (vanskelig, men verdt et forsøk) og ikke gi det opp hvis du virkelig mener at dette er noe å satse på. Innerst inne vet du best selv, hør på hjertet uten å eksludere hjernen, det er det eneste rådet. Vi reagerer alle ulikt på slike situasjoner. Lykke til!

Klem fra Lily

Gjest Anonymous
Skrevet

Hvor gamle er dere da ?

----

Michael icon_biggrin.gif

Gjest Anonymous
Skrevet

Hei...

Det er ikke lett med disse avstands forholdene.

Og det verste er som oftest at mann har det så bra når mann er sammen og det blir veldig masse koz og gøyalle ting som blir gjort for det er jo så kort stund mann er med hverandre at mann vill jo ikke "ødelegge" tiden med å prate om ting som er vondt eller kan gjøre den andre parten lei seg eller sint....

Det er mine erfaringer...

Det ble mye kranglig på telefonen og masse grining og banning...

Hadde lyst å snu ryggen til hele foholdet for jeg tenkte jeg er vel verdt mer enn denne driten....

Så kom han hjem igjenn og allt var flott...

Det var da jeg forsto hva som var problemet vårt og det var at vi ble usikker på hverandre og følte oss utenfor fra hverandres liv og tanker når vi var fra hverandre....

Da måtte vi bli flinker til å fortelle hva vi følte tenkte om det var bare fille ting måtte det ut og så ble det sendt en del mailer og sms for å muntre opp og vise at vi tenkte på hvrandre.....

Da gikk det bedre og bedre....

Men savne ble for stort så jeg slapp allt jeg hadde i henderne og flyttet til han slik at vi kunne være sammen.

Håper dere får orden på kranglingen

hilsen fra Lotte

Skrevet

Ja, jeg prøver igjen jeg...

Hei.

Kan egentlig forholdet få næring på denne måten? På meg virker det som dere er lei av hverandre allerede... ^^;

Dere burde jo faktisk ha vært sjeleglad når dere først traff hverandre en sjelden gang...

Problemet er kanskje at dere ikke stoler på hverandre, for det blir jo extra viktig i et "avstands-forhold."

Og da er nok ikke forholdet "liv laga uansett, om tilliten i tillegg er fraværende...;p

Men hva vet vel jeg? Kanskje dere bare liker å krangle...

Nei, ærlig talt: Hold opp med den kranglingen, og begynn heller og nyt kjærligheten !!! Dere vet ikke hvor lenge dere får beholde den...icon_wink.gif

Vel, hva kan jeg si? Lykke til!!! Dere ser ut til å trenge det... icon_wink.gif

Venus, igjen...

Gjest Anonymous
Skrevet

Venus: Hun sier jo at de ikke krangler når de er sammen. Det er vel klart for alle og enhver at det kan slite på et forhold når en sitter på hver sin kant av landet.

Skrevet

On 2002-02-25 12:09, anonym wrote:

Problemet er ikke at vi krangler når vi møtes i helgene. Det gjør vi veldig sjeldent. Kranglingen skjer bare mellom hver gang vi møtes. Krangling om missforståelser på grunn av noe vi leser i en mail eller ett eller annet. Tull egentlig.

Vi har prøvd å snakke om hva vi skal gjøre, men kommer liksom ingen vei, for ingen av oss vet hva vi må gjøre. Vi sier bare at vi må skjerpe oss. Greit nok det, men når en ikke vet på hvilke punkt, så er det ikke mye hjelp i det...

Flytter sammen til høsten, så jeg håper/vet ting vil bli bedre... Men det er mange helger og uker fram til høsten, så vi burde nok funnet en løsning fort.

Tusen takk for mange svar forresten!

Det du skriver om her, kan jeg skrive under på, med sprittusj. icon_smile.gif

Jeg har erfaringer med laaaaange avstander. Det kan gå måneder mellom hver gang vi ser hverandre. Det vi har funnet ut, er at vi må være 100% åpne og ærlige med hverandre. Det nytter ikke å komme med halve setninger, og tenke som så at "Nå MÅ han vel skjønne hva jeg mener." Vi har lært utrolig mye om kommunikasjon, om hverandre, og om oss selv ved at hovedvekten av kontakten som har vært, har skjedd via e-post, meldinger og en og annen telefonsamtale.

Jeg tror god kommunikasjon er nøkkelen til å redde avstandsforhold, og gjerne andre forhold også. Være åpen, ikke så forbasket stolt hele tiden, innrømme at man er svak og sårbar innimellom. Og se stort på det, dersom den andre ytrer noe som man tror kanskje man misforstår.

Nå er det heldigvis snart slutt på at avstanden mellom oss skal være så stor. Jeg tror vi har et godt grunnlag for å klare og takle den overgangen - nemlig kommunikasjonen.

Håper det ordner seg for dere. Lykke til! icon_smile.gif12

  • 19 år senere...
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan gikk det? Var det kjærligheten i livet?

Anonymkode: 6fd47...df9

  • Liker 1
Skrevet

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

- Matas, mod. 

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...