Flexitid: hvem har rett til det?

[Gjest Gjest]

På min arb.plass er vi flere som ønsker flexitid, virker som om det er en god løsning for småbarnsfamilier....

Men sefen virker ikke særlig begeistert. Det er visst problematisk å administrere det... (tror den egentlige grunnen er at i min bransje er det vanlig å jobbe gratis overtid. Med stempling ville man få rettigheter knyttet til overtidsbetalt/avspasering, slik at det antagelig blir dyrere for arb.giver).

Kan man kreve flexitid? Står det noe i arb.miljøloven om dette? Noen som vet?

Er det mulig f.eks at kun de som ønsker flexi-tid kan ha det, mens andre kolleger ikke har det? Eller er det fode grunner til at alle bør ha det samme systemet; at alle eller ingen flexer?

[Gjest Gjest]

Du kan ikke kreve flexitid, nei. Det er bare et tilbud som en bedrift kan velge å gi til sine ansatte, ikke noe noen har krav på.

Enten har alle fleksitid, eller så har ingen det. De som vil jobbe 8-16 kan fremdeles gjøre det med en fleksitidløsning.

Grunner til IKKE å ha fleksitid er at det da blir vanskeligere å legge møter og slikt til tider utenom kjernetiden, siden man kan risikere at arbeidstakere ikke er tilstede utenom disse tidene. Det blir også vanskeligere om det er samarbeid mellom ansatte, og disse jobber forskjellige tider. Om man har behov for å spørre en kollega om noe, så risikerer man at vedkommende ikke har kommet på jobb ennå/har dratt hjem allerede. Dette er ihvertfall et irritasjonsmoment her i gården... Før kl 9 og etter kl 15 er det betraktelig vanskeligere å få gjort jobben sin.

Det kan også være et problem at arbeidet går saktere. Om en ansatt f.eks. velger å bare jobbe i kjernetiden 4 dager i uken, og så ta et skippertak med overtid en av dagene, så vil jo jobben bli saktere gjort. En jobb som kunne vært ferdig på onsdag blir gjerne ikke ferdig før sent på torsdagen, om det er da den ansatte tar "skippertaket" sitt. Og dette er nok et irritasjonsmoment for oss som jobber full tid hver dag, siden det går ut over oss om noen velger å jobbe korte dager når vi er midt i et prosjekt.

[Gjest Elfrida]

Arbeidsmiljøloven § 3-10 (3) "Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten."

Det vil si at arbeidsgiver skal ha gode grunner til å nekte dette. Interne møter kan flyttes på, så på mange kontorarbeidsplasser skal det godt gjøres å nekte dette.

Jeg har hatt fleksitid i mange år og det fungerer helt utmerket hos oss. Før 9 og etter 15 er det heller lettere enn vanskeligere å få gjort noe for da er det litt færre telefoner og avbrytelser.

Gode grunner til nekting kan være åpningstider osv når man må være tilgjengelig for kunder/publikum.

[Gjest heiddu]

Arbeidsmiljøloven § 3-10 (3) "Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten."

Det vil si at arbeidsgiver skal ha gode grunner til å nekte dette. Interne møter kan flyttes på, så på mange kontorarbeidsplasser skal det godt gjøres å nekte dette.

Korrekt bestemmelse er § 10-2 (3). Reservasjonen om at fleksible arbeidstidsordninger må skje uten vesentlig ulempe for virksomheten er inntatt bl.a. av hensyn til virksomheter hvor det er nødvendig med tilstedeværelse i større utstrekning enn hva som kan bli resultatet av en fleksibel arbeidstidsordning.

Hva som er en "vesentlig ulempe" må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvis det er innført en kollektiv fleksibel arbeidstidsordning kan arbeidstakers behov for en individuelt tilpasset arbeidstidsordning være redusert, men det utelukker ikke at vedkommende kan få det.

[Gjest Elfrida]

Korrekt bestemmelse er § 10-2 (3).

Ja, det gikk visst litt fort i svingen der.

[Gjest Gjest]

Hva som er en "vesentlig ulempe" må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvis det er innført en kollektiv fleksibel arbeidstidsordning kan arbeidstakers behov for en individuelt tilpasset arbeidstidsordning være redusert, men det utelukker ikke at vedkommende kan få det.

Jeg tror arbeidsgiver sitter på en del gode kort her ettersom det i utgangspunktet ikke er åpnet for fleksibel arbeidstid. Både "vesentlig ulempe" og "behov for tilstedeværelse" er begrep vidt rom for tolkning.

Med mindre det er slik at det er helt åpenbart at fleksitid er helt uproblematisk å gjennomføre.

[Gjest Gjest]

Jeg tror arbeidsgiver sitter på en del gode kort her ettersom det i utgangspunktet ikke er åpnet for fleksibel arbeidstid. Både "vesentlig ulempe" og "behov for tilstedeværelse" er begrep vidt rom for tolkning.

Med mindre det er slik at det er helt åpenbart at fleksitid er helt uproblematisk å gjennomføre.

Men hvis man har kjernetid fra -f.eks kl. 08.00 til kl. 15.00, så bør det vel være mulig å få avviklet nødvendige møter osv? Hva gjør man med evt overtid man opparbeider seg: får man rett til å avspasere eller må det tas ut i lønn?

[Gjest Gjest]

Men hvis man har kjernetid fra -f.eks kl. 08.00 til kl. 15.00, så bør det vel være mulig å få avviklet nødvendige møter osv?

Det er jo ikke bare møter som skal avvikles i arbeidstiden. Det er vanskelig å si noe om dette uten at man vet hva slags type virksomhet det er snakk om.

Hva gjør man med evt overtid man opparbeider seg: får man rett til å avspasere eller må det tas ut i lønn?

Overtid skal i alle tilfeller kunne tas ut i avspas. eller lønn med mindre noe annet er helt klart spesifisert i arbeidskontrakten.

Mangel på fleksitid skal ikke kunne brukes som begrunnelse for ulønnet overtid.

[Gjest Gjest]

Mangel på fleksitid skal ikke kunne brukes som begrunnelse for ulønnet overtid.

Men dersom

- arbeidskontrakten sier 38 eller 40 timers arb.uke

- arbeidsgiver sier at det ikke finnes midler til å betale overtid

- arbeidsgiver sier at dersom arb.taker bruker lengre tid ann de angitte 38 eller 40 timer for å gjøre ferdig jobben sin, så er det arbeidstakers problem, f.eks ved at tempoet ikke er raskt nok, eller at det oppstår uforutsette ting som arbeidsgiver ikke kan klandres for. Et eksempel kan være at en lege blir forsinket fordi et operativ inngrep tar lengre tid enn planlagt, eller f.eks at en pasient på poliklinikken er ekstra tidkrevende og f.eks sitter og gråter. For legen vil det være umulig å forlate disse situasjonene uten å ordne opp, men samtidig oppleves det som urimelig å ikke skulle få betalt overtid.... Vil ikke en flexitidordning med stempling da - om ikke annet - i hvertfall kunne belyse hvor mange arbeidstimer som legges ned gratis f.eks på et sykehus, og derigjennom brukes i argumentasjon for økt ressurstilførsel? Det bør vel være i arbeidsgivers interesse også?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det vanlige ved fleksitidsordninger er at man kan komme og gå mellom 7 og 9 og mellom 15 og 16. Fra 9 til 15 er da kjernetid og den tiden alle skal være på jobb.

Jeg har jobbet i bedrift der det var noen som gikk på skiftordning (ergo ingen fleksitid for denne gruppen) mens andre hadde "8-16" jobb med mulighet for fleksitidsordning. Dette var også en bedrift der overtidsbetaling kun skjedde ved pålagt overtid.

Flekstidsordningen her var helt uproblematisk fordi alle visste om den og la møter i kjernetiden. I de tilfeller der møter utover kjernetid var nødvendig måtte man varsle møtene på forhånd og i god tid slik at man kunne planlegge å være tilstede den tiden møtet varte, eller få overtidsbetalt som pålagt overtid.

Og jada, det finnes alltid de som kommer sent og går tidlig og må drive skippertak for å komme i land, men de finnes også i bedrifter uten fleksitid. Videre har de fleste bedrifter selgere som er "ute i markedet" og møter må da planlegges rundt disse. Det har aldri vært en problemstilling. Personlig synes jeg ikke noe som helst om møter som begynner kl 8 eller med beregnet avslutning etter 15 - man skal ha mulighet både til å forberede seg til møtet og å avslutte dagen, selv om man skal i møter.

Fleksitid er et gode man spesielt bør tenke godt over om man skal innføre i en bedrift med mange småbarnsforeldre, for dette vil faktisk lette deres situasjon med levering og henting i barnehage betraktelig. I tillegg er det ofte det rene trafikkaos dersom alle skal forlate bedriftene kl 16 - hadde man hatt mer fleksible ordninger over alt er det godt mulig at trafikkork hadde vært mindre utbredt.

Så jeg mener trådstarter at du bør gå sammen med dine kolleger og vise til arbeidsmiljøloven som er sitert her og finne gode argumenter for hvorfor dere ønsker fleksitid for den gruppen dere arbeider i og hvordan eventuelt + og - tid skal gjøres opp. Det er f.eks. vanlig at + tid strykes dersom man ikke bruker den opp innen rimelig tid, og tilsvarende kan man avtale trekk i lønn dersom man stadig ikke klarer å komme ut av minus tid. Videre kan man avtale en prøveordning der man gjennomfører dette for en periode og der man evaluerer om det f.eks. er blitt slik at tidsfrister ikke lenger overholdes.

Stemplingsur er ALLTID en fordel for ærlige arbeidstakere og en liten ulempe for arbeidsgivere fordi disse viser det nøyaktige tidsforbruket. Man kan også - selv om man har stemplingsur - avtale at + tid skal tas ut i avspasering og at minus tid skal trekkes i lønn hvis den ikke gjøres opp innenfor en gitt frist.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg mente kjernetid 9-15 med mulighet for fleksitid mellom 7-9 og 15-17.

[Cata]

Men dersom

- arbeidskontrakten sier 38 eller 40 timers arb.uke

- arbeidsgiver sier at det ikke finnes midler til å betale overtid

- arbeidsgiver sier at dersom arb.taker bruker lengre tid ann de angitte 38 eller 40 timer for å gjøre ferdig jobben sin, så er det arbeidstakers problem, f.eks ved at tempoet ikke er raskt nok, eller at det oppstår uforutsette ting som arbeidsgiver ikke kan klandres for. Et eksempel kan være at en lege blir forsinket fordi et operativ inngrep tar lengre tid enn planlagt, eller f.eks at en pasient på poliklinikken er ekstra tidkrevende og f.eks sitter og gråter. For legen vil det være umulig å forlate disse situasjonene uten å ordne opp, men samtidig oppleves det som urimelig å ikke skulle få betalt overtid.... Vil ikke en flexitidordning med stempling da - om ikke annet - i hvertfall kunne belyse hvor mange arbeidstimer som legges ned gratis f.eks på et sykehus, og derigjennom brukes i argumentasjon for økt ressurstilførsel? Det bør vel være i arbeidsgivers interesse også?

Ikke desto mindre så er det arbeidsgiver som avgjør om flexitid er forenlig med virksomheten, det er ikke noe man har krav på. Hvorvidt man har krav på overtid eller ei beror også på hva som står i arbeidskontrakten. Ganske mange stillingstyper har fastlønn der overtid enten er inkludert i lønna eller der en del overtid er inkludert og taksameteret for overtid først begynner å gå etter at et visst antall overtidstimer (f.eks 100) er overskredet.

[Gjest Elfrida]

Hvorvidt man har krav på overtid eller ei beror også på hva som står i arbeidskontrakten.

Nei, overtidsbetaling er bestemt av arbeidsmiljøloven og man kan ikke gi arbeidstakere dårligere vilkår enn det som er lovbestemt. Rett nok er det mange som allikevel gjør det, men det er like fullt lovstridig.

[Cata]

Nei, overtidsbetaling er bestemt av arbeidsmiljøloven og man kan ikke gi arbeidstakere dårligere vilkår enn det som er lovbestemt. Rett nok er det mange som allikevel gjør det, men det er like fullt lovstridig.

Det er ikke riktig. Dvs. det som oftest riktig, men enkelte grupper kan unntas og lønnes på ren fastlønnsbasis. Her er en link om dette. Forøvrig er dette noe jeg er sikker på siden jeg selv har fastlønn, med overtid inkludert i lønnen (og jeg regner med at min arbeidsgiver har orden i sakene for jeg er ikke den eneste ansatte som har denne ordningen. )

[Gjest Elfrida]

Det er veldig mange bedrifter som misbruker regelen om at folk i særlig uavhengige stillinger og lederstillinger ikke trenger å få betalt for overtid, og selv om mange har denne ordningen der du jobber betyr det ikke at det er riktig. Det er de færreste som i praksis har en særlig uavhengig stiling , dvs at de nærmest kan komme og gå som de vil og styrer sin egen arbeidsdag 100 %.

Her er en omtale om en dom som nylig falt i lagmannsretten: http://www.arbeidsmiljo.no/xp/pub/hoved/ti...beidstid/362844

[Gjest Elfrida]

Hm, jeg ser at jeg kanskje snakker om noe annet enn deg. Jeg ville uansett aldri signert på en arbeidsavtale der overtid var inkludert i lønna, da ville jeg følt meg forplikt til å jobbe overtid uansett. Det bør jo i utgangspunktet bare jobbes overtid når det trengs, ikke som en fast ordning.

[Cata]

Hm, jeg ser at jeg kanskje snakker om noe annet enn deg. Jeg ville uansett aldri signert på en arbeidsavtale der overtid var inkludert i lønna, da ville jeg følt meg forplikt til å jobbe overtid uansett. Det bør jo i utgangspunktet bare jobbes overtid når det trengs, ikke som en fast ordning.

Det er lett nok å si når arbeidsmarkedet ikke er stramt . Dessuten er det nå engang slik at de fleste stillinger innen det jeg er utdannet til har den klausulen så det ville vært vanskelig å finne relevant jobb med separat overtidsbetaling.

*sporer av*

[Gjest Elfrida]

Uansett, jeg er veldig fornøyd med fleksitid! For meg har det spart arbeidsgiveren min for rundt 100 K i overtidsbetaling i året, og jeg jobber gladelig ekstra når det trengs, mot at jeg kan ta litt fri når det er litt roligere. For meg er fritid verdt mer en overtidsbetalt. Det er slitsomt å jobbe overtid hele tida, når man ikke engang kan avspasere litt innimellom.

Og så slipper jeg å ha det minste dårlig samvittighet for å komme på jobb kvart over 8, eller for å gå hjem kl tre når det passer.

[Gjest Elfrida]

Det er lett nok å si når arbeidsmarkedet ikke er stramt . Dessuten er det nå engang slik at de fleste stillinger innen det jeg er utdannet til har den klausulen så det ville vært vanskelig å finne relevant jobb med separat overtidsbetaling.

*sporer av*

*sporer av litt til* -Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å si nei, men slik arbeidsmarkedet er akkurat nå står man forholdsvis sterkt. Jeg vet ikke om det er IT-bransjen du er i, men jeg har i hvert fall hørt om et par bedrifter som nå tilbyr sine ansatte å velge mellom vanlig overtidsbetalt time for time, og en eller annen vag 'variabel lønn' som er litt sånn bonusaktig, dvs det kan bli en del mer en overtidsbetalt dersom bedriften gjør det bra. Så jeg tror det kan hjelpe å stille litt krav til arbeidsavtalen. Har man først fått et tilbud er det som regel alltid mulig å forhandle om vilkårene i den, og det skal man ikke være så redd for.

[Cata]

Uansett, jeg er veldig fornøyd med fleksitid! For meg har det spart arbeidsgiveren min for rundt 100 K i overtidsbetaling i året, og jeg jobber gladelig ekstra når det trengs, mot at jeg kan ta litt fri når det er litt roligere. For meg er fritid verdt mer en overtidsbetalt. Det er slitsomt å jobbe overtid hele tida, når man ikke engang kan avspasere litt innimellom.

Og så slipper jeg å ha det minste dårlig samvittighet for å komme på jobb kvart over 8, eller for å gå hjem kl tre når det passer.

Enig med deg i det. Vi har også fleksitid og selv for oss med fastlønn er det slik at arbeidsgiver tillater at vi avspaserer en del når det passer slik. Uansett så klarer de færreste av oss å avspasere all overtid så arbeidsgiver kommer uansett ut på pluss-siden.

Men for å spore meg tilbake på det opprinnelige spørsmålet så er det altså ikke noe man kan kreve, selv om man gjerne kan ønske seg det. Arbeidsgiver kan fritt velge om han vil åpne for fleksitid.