Hvordan bli ikke-forlesket?

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Jeg har kommet i den situasjonen hvor jeg er blitt håpløst forelsket i en kollega av meg. Vi er begge single, men han vet ikke at jeg er hodestups forelsket i han. Han synes nok bare jeg er rar og sær for de gangene vi snakker sammen oppfører jeg meg helt teit. Jeg begynner å stamme, rødme, sier dumme ting (prøver å være morsom), mister ting i gulvet osv... jeg er en levende klisjè!

Nå har han heldigvis høstferie. (han er borte en uke med sine to barn). Da klarer jeg å slappe av og konsentrere meg om arbeidsoppgavene. Men jeg vet at over helgen er han tilbake og jeg blir like satt ut igjen.

Jeg er usikker på om han er interessert i meg på noen måte. Noen ganger virker det nesten sånn, han stammer og sier dumme ting han også (høres ikke dette barnslig ut, hehe), plutselig rødmer han og bare går!!

Men det kan jo hende at han er usikker på hva det er med meg og min merkelige oppførsel også... så derfor blir det til at han oppfører seg rart også.

Jeg prøver å holde bakkekontakten oppi det hele.

Jeg har prøvd mange ganger å glemme han, men det er neimen ikke lett. Jeg vet ikke om jeg skal prøve meg (og risikere en kjempeflause... liten arbeidsplass) eller bare fortsette å svelge det i meg og håpe på at det går over.

Ville bare lufte tankene litt her inne...

[Gjest Gjest]

Jeg har kommet i den situasjonen hvor jeg er blitt håpløst forelsket i en kollega av meg. Vi er begge single, men han vet ikke at jeg er hodestups forelsket i han. Han synes nok bare jeg er rar og sær for de gangene vi snakker sammen oppfører jeg meg helt teit. Jeg begynner å stamme, rødme, sier dumme ting (prøver å være morsom), mister ting i gulvet osv... jeg er en levende klisjè!

Nå har han heldigvis høstferie. (han er borte en uke med sine to barn). Da klarer jeg å slappe av og konsentrere meg om arbeidsoppgavene. Men jeg vet at over helgen er han tilbake og jeg blir like satt ut igjen.

Jeg er usikker på om han er interessert i meg på noen måte. Noen ganger virker det nesten sånn, han stammer og sier dumme ting han også (høres ikke dette barnslig ut, hehe), plutselig rødmer han og bare går!!

Men det kan jo hende at han er usikker på hva det er med meg og min merkelige oppførsel også... så derfor blir det til at han oppfører seg rart også.

Jeg prøver å holde bakkekontakten oppi det hele.

Jeg har prøvd mange ganger å glemme han, men det er neimen ikke lett. Jeg vet ikke om jeg skal prøve meg (og risikere en kjempeflause... liten arbeidsplass) eller bare fortsette å svelge det i meg og håpe på at det går over.

Ville bare lufte tankene litt her inne...

hehe.. så koselig da :-)

Du kunne jo ha sendt han en mail eller internpost der du foreslår noe så uskyldig som et slag bowling med ett stykke pizza etterpå :-)

Møt hverandre der det er masse folk slik at dere har masse å le av hvis praten skulle stoppe opp :-)

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bli sammen med ham da?